Redigerer Spanias herrelandslag i fotball (avsnitt)

== Historie ==
Etter en forrykende begynnelse i [[Sommer-OL 1920]] i Antwerpen, gikk det dårligere resultatmessig for Spania. Spania hadde fra starten til 2010 aldri vært i en semifinale i et VM. De hadde et gull og et sølv i EM, men disse var unntakene. Spanias innsats var oftere preget av at laget ble slått ut enten allerede i kvalifiseringen eller gruppespillet i VM. Av de VM som er blitt arrangert mellom 1930 og 2010, har Spania trukket seg fra to, ikke kvalifisert seg til fire, bare kommet til gruppespillet i fire VM, blitt slått ut i andre runde eller åttendedelsfinalen i tre og blitt utslått i kvartfinalen i fire VM.

Spania har riktignok vært med i samtlige VM siden 1978, men klatret ikke til topps før i 2010. I EM lyktes Spania altså i 1964, da Europamesterskap var nytt, og nesten i 1984, da de kom til finalen. Spania hadde dermed fram til 2008 et landslag med et rykte på seg som laget som alltid skuffet i internasjonale mesterskap.<ref>[http://soccernet.espn.go.com/world-cup/columns/story/_/id/5256748/ce/us/spain-tortured-history?cc=5739&ver=global Tortured history? A bit overblown] ESPN 6. juni 2010, hentet 17. juli 2012</ref> Dette ryktet må sees i sammenheng med medias forventninger. Spania gikk fra å være laget som ikke kvalifiserte seg eller tapte i gruppespillet til laget som stort sett kom til åttedelsfinale og av og til kvartfinale i perioden mellom 1969 og 1996. Samtidig ble det ofte påpekt at Spania var «mindre enn summen av enkeltdelene».<ref>[http://www.fifa.com/classicfootball/matches/match=8731/index.html Long-suffering Spain stunned by Oliseh sizzler] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/classicfootball/matches/match=8731/index.html |date=20120710235806 }} – FIFA.com (udatert), hentet 17. juli 2012</ref>

Den historiske inndelingen vil konsentrere seg i hovedsak om en blanding mellom ytre påvirkninger når disse er relevante, og trenere som har påvirket Spania når de er relevante. Den første perioden konsentrerer seg om tiden fra 1920, da Spania spilte sine første kamper, og senere del av 1940-tallet, da fotballen kom tilbake igjen på verdensbasis etter [[andre verdenskrig]]. Den andre perioden ser på tiden under [[Francisco Franco|Franco]] og tiden etter. Grunnen til at perioden ender i 1980 er at Franco dør, og at treneren [[László Kubala]] trakk seg etter å ha vært trener i 12 år, langt lenger enn noen trener både før og etter ham. Den tredje perioden ser på Spania utover 1980-tallet, da de begynte å utvikle seg resultatmessig, delvis med sølv i EM, og delvis med stabil deltakelse i VM.<ref>[http://soccernet.espn.go.com/world-cup/columns/story/_/id/5256748/ce/us/spain-tortured-history?cc=5739&ver=global Tortured history? A bit overblown] - ESPN 6. juni 2010, hentet 17. juli 2012</ref> Periode fire ser på tiden med [[Javier Clemente]], som innførte en annen spillestil, og hans etterfølgere [[José Antonio Camacho]] og [[Iñaki Sáez]], alle tre med ambisjoner som ikke lyktes. Dette markerte slutten på tankegangen rundt «La Furia», det vil si den fysiske fotballen som ble fremelsket av blant andre Franco.<ref>[http://www.thedailybeast.com/newsweek/2012/07/08/la-roja-by-jimmy-burns-the-roots-of-soccer-s-spanish-fury.html La Roja By Jimmy Burns: The Roots Of Soccer’s Spanish Fury] The Daily Beast, basert på en artikkel av Jimmy Burns i Newsweek fra Burns' bok. Artikkel datert 9. juli 2012, hentet 17. juli 2012</ref> Den femte og siste perioden ser på tiden under de to trenerne som har fått Spania til verdenstoppen i internasjonal fotball, der fysisk spill ble erstattet av «[[tiki-taka]]», en spillestil som kjennetegnes av kort pasningsspill og bevegelse, og hvor spillerne alltid beholder sin posisjon.

=== Begynnelsen: Fra OL-sølv og verdenstoppen til borgerkrig og verdenskrig ===
[[Fil:Ricardo Zamora Espanyol.jpg|thumb|left|[[Ricardo Zamora]] var en av de beste keeperne i verden.]][[Fil:Patricio Arabolaza.jpg|thumb|[[Patricio Arabolaza]] ble Spanias første målscorer da han scoret kampens eneste mål mot {{F|Danmark}}.]] Spania ble grunnleggende medlem av [[FIFA]] i mai [[1904]], dette selv om [[Real Federación Española de Fútbol|det spanske fotballforbundet]] først ble stiftet i [[1913]]. Det første mesterskapet Spania kom til var [[Fotball under Sommer-OL 1920|Sommer-OL 1920]]. Det ble også Spanias første kamper. Den første kampen var mot {{F|Danmark}} under OL i Antwerpen. Spania vant 1–0 etter mål av [[Patricio Arabolaza]], som dermed scoret Spanias første mål. Spania tapte kvartfinalen mot {{F|Belgia}} med 1–3. Belgia møtte {{F|Tsjekkoslovakia}} i finalen, men Tsjekkoslovakias lag gikk av banen på 0–2 i protest mot dommeren. Dermed ble de diskvalifisert, og man måtte velge en sølvmedaljevinner.

Det ble bestemt at de tapende semifinalistene, {{F|Frankrike}} og {{F|Nederland}} skulle møtes, men Frankrike hadde allerede reist hjem. Dermed ble det en kamp mellom de fire lagene som ble slått ut i kvartfinalen om hvem som skulle møte Nederland i sølvfinalen. Spania møtte {{F|Sverige}} og {{F|Italia}} møtte {{F|Norge}}. Kampen mellom Spania og Sverige ble en stygg affære med mange spillere skadet. Kampen ble gjennomført med syv svenske og åtte spanske spillere igjen på banen.<ref>[http://spanskefans.com/da-la-furia-espanola-ble-fodt/ Da «La furia española ble født»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Spanskefans</ref> Sverige tok ledelsen ved [[Albin Dahl]], men Spania utliknet med [[José María Belauste]]. Det er i den sammenhengen han skal ha sagt «Gi meg ballen, jeg valser over dem».<ref>[http://www.elmundo.es/suplementos/cronica/2008/661/1213480807.html El inspirador de la "furia española" fue un vasco], 15. juni 2008, hentet 19. juli 2012</ref>. Spanias vinnermål ble scoret av [[Domingo Gómez-Acedo]].

Denne kampen, og det berømte utsagnet av Belauste, er del av det blivende kallenavnet «la furia roja» (se [[#Kallenavn]]). Det var den nederlandske journalisten og redaktøren av De Telegraaf, H. Hollander, som snakket om spansk kunst og det spanske landslaget, som kom opp med «det spanske raseri», som ble til «det røde raseri».<ref name="as.com">[http://www.as.com/futbol/articulo/futbol-furia-espanola-nacio-suecia/20071117dasdaiftb_49/Tes La Furia Española nació contra Suecia en Amberes] AS, 17. november 2007, hentet 28. juli 2012</ref> Italia slo Norge etter ekstraomganger, og de to lagene møttes. Spania slo Italia 2–0, med [[Félix Sesúmaga]] som tomålsscorer. I sølvfinalen møtte de Nederland, og Spania vant kampen 3–1 etter to mål av Sesúmaga og et av [[Rafael Moreno|Pichichi]]. Keeper i alle kampene var [[Ricardo Zamora]], regnet som en av datidens beste keepere og også en av de beste fotballspillerne noensinne.<ref name="topendsports.com">[http://www.topendsports.com/world/lists/greatest-all-time/soccer-worldsoccer100.htm World Soccer 100 Players of the Century] topendsports (udatert), hentet 18. juli 2012</ref>

Spania fortsatte utviklingen, og året etter vant de mot de regjerende olympiske mestrene Belgia, og deretter som første lag utenfor De britiske øyer, slo de {{F|England}}.<ref>[http://www.talkfootball.co.uk/guides/history_of_the_spanish_national_team.html History of the Spanish national team] – talkfootball.co.uk (udatert, mellom VM 2006 og EM 2008), hentet 17. juli 2012</ref> Dette ga Spania et rykte for å være et lag i verdenstoppen. Spania deltok også i de to påfølgende olympiske mesterskapene, med en kvartfinale fra [[Fotball under Sommer-OL 1928|Sommer-OL 1928]] som det beste resultatet. Som følge av at [[Sommer-OL 1932]] foregikk uten fotball, gitt sportens manglende popularitet i vertsnasjonen [[USA]], og at VM i fotball som inkluderte profesjonelle utøvere, tok over, fikk OL mindre betydning for Spania, og for den saks skyld de fleste andre nasjoner.

Spania takket, sammen med flere andre land, nei til å delta i det første [[VM i fotball 1930]], i all hovedsak på grunn av den lange sjøveien til vertsnasjonen [[Uruguay]]. Da [[VM i fotball 1934]] skulle arrangeres i [[Italia]] ble imidlertid Spania med. Kvalifiseringen var en hjemme- og en bortekamp mot {{F|Portugal}}. Spania vant  hjemmekampen 9-0, og bortekampen 3-2. I VM sendte Spania ut {{F|Brasil}} i første kamp, men tapte for {{F|Italia}} i en kvartfinale som er blitt husket for svært hardt spill av hjemmelaget. Den sveitsiske dommeren [[Rene Mercet]] ble kort tid etter kampen suspendert for all fremtid av sitt fotballforbund.<ref>[http://www.todoslosmundiales.com.ar/mundiales/1934italia/historias/0017anticipandoclima.htm Italia 1934] {{Wayback|url=http://www.todoslosmundiales.com.ar/mundiales/1934italia/historias/0017anticipandoclima.htm |date=20100404055511 }} – todoslosmundiales.com.ar (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Tilbake i Spania brøt omsider [[den spanske borgerkrig]] ut i 1936, og med det påfølgende utbruddet av [[andre verdenskrig]] satte det en effektiv stopper for spansk deltakelse i mesterskap.

Spania spilte sin siste offisielle kamp mot {{F|Sveits}} 3. mai 1936 i en vennskapskamp som endte 2–0 til Spania. I tiden etter borgerkrigen og frem til 1942 spilte landslaget vennskapskamper mot Portugal, Sveits, {{F|Tyskland}}, {{F|Frankrike}} og Italia.

=== Årene under Franco (1950–1980) ===
Paradokset til Spanias landslag under [[Francisco Franco|Franco]]s regime er at de hadde både de beste resultatene på lenge, under [[VM i fotball 1950]] og [[EM i fotball 1964]], men også den verste tiden.<ref>[http://www.footballworldcupbrazil2014.com/NationalTeamSpain.html National Team Statistics: Spain] {{Wayback|url=http://www.footballworldcupbrazil2014.com/NationalTeamSpain.html |date=20110117034334 |df=iso }} Football World Cup Brazil 2014 (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Dette var parallelt med en utvikling i klubbfotballen som hadde den motsatte retningen, der spanske lag ofte var å finne i toppen. En av forklaringene på dette kan være at helt fra starten av i 1920 (se «Landslagssjefer») fram til slutten av sekstitallet var det hyppige utskiftninger av landslagstrenere, og det forekom ofte at to eller tre trenere hadde trenerjobben sammen. I tillegg dominerte den fysiske «La Furia»-tankegangen, der fysisk spill dominerte over finspill på landslaget, mens den finslepne teknikken var vanligere på klubbnivå. Tiden under Franco sluttet ved hans død i 1975, men perioden kan sies å vare fram til 1980, da treneren [[László Kubala]] gikk av og man begynte å se større forandringer.

==== Femtitallet ====
[[Fil:DiStefanoPuskas.jpg|thumb|[[Alfredo Di Stéfano]] (Argentina) og [[Ferenc Puskás]] (Ungarn) ble spanske statsborgere, men fikk det aldri helt til på landslaget.]] 
Etter andre verdenskrig deltok Spania i [[VM i fotball 1950]], ved å slå ut Portugal over to kvalifiseringskamper. VM ble da arrangert slik at de deltakende lagene ble plassert i fire grupper med fire lag i hver. Vinnerne gikk til en finalegruppe. Spania vant sin gruppe gjennom å slå {{F|England}}, {{F|Chile}} og {{F|USA}}.<ref>[http://www.altomfotball.no/element.do?cmd=tournament&tournamentId=6300&seasonId=254 FIFA World Cup 1950] altomfotball.no (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Her var det særlig [[Estanislau Basora]] og [[Telmo Zarra]] som utmerket seg. De to scoret to av de tre målene som snudde USAs 1–0-ledelse til 3–1 til Spania i løpet av kampens siste ti minutter. I tillegg scoret de hvert sitt mål mot Chile i en 2–0-kamp, og Zarra ble matchvinner mot England i den siste kampen.

Spania gikk dermed videre til finalegruppen, der de møtte {{F|Uruguay}}, {{F|Brasil}} og {{F|Sverige}}. Spania spilte relativt imponerende 2–2 mot tidligere verdensmester Uruguay, men tapte stygt i de to andre kampene, og endte dermed sist i gruppen.<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=7/overview.html 1950 FIFA World Cup Brazil] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=7/overview.html |date=20131210103554 }} FIFA.com (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Denne fjerdeplassen var likevel den beste plasseringen Spania hadde fram til [[VM i fotball 2010]].

I kvalifiseringen til [[VM i fotball 1954]] spilte Spania i en tolagsgruppe mot {{F|Tyrkia}}. Spania vant overlegent 4–1 hjemme, men tapte 0–1 borte. Da målforskjell ikke var av betydning, ble det spilt en tredje kamp, på nøytral grunn i Roma. Kampen endte uavgjort 2–2. Siden straffesparkkonkurranse enda ikke var oppfunnet, ble kampen avgjort på loddtrekning til fordel Tyrkia. Begeistret over loddtrekningen, inviterte Tyrkia med den unge gutten som hadde trukket navnet deres. Da Tyrkia senere tapte først sin åpningskamp 1–4 mot Tyskland, og deretter omspillkampen mot samme land 2–7, foreslo enkelte spanske journalister at Spania kanskje skulle gi gutten en gave selv, eller i hvert fall dele regningen med tyrkerne, fordi Spania hadde sluppet ydmykelsen som Tyrkia gjennomgikk mot tyskerne.<ref>[http://www.todoslosmundiales.com.ar/mundiales/1954suiza/historias/0004como_turco.htm Mundial de Suiza 1954] {{Wayback|url=http://www.todoslosmundiales.com.ar/mundiales/1954suiza/historias/0004como_turco.htm |date=20100410062212 }}. Todos los mundiales.com.ar (udatert), hentet 17. juli 2012</ref>

Til den neste kvalifiseringen mot [[VM i fotball 1958]] hadde Spania skaffet seg den argentinskfødte [[Alfredo Di Stéfano]], som ble tildelt [[Gullballen]] både i 1957 og 1959 og som er regnet for å være en av verdens beste fotballspillere gjennom tidene.<ref name="topendsports.com"/> I tillegg hadde de den hurtige [[Francisco Gento]]. Likevel startet Spania med å spille uavgjort hjemme mot {{F|Sveits}}, noe som kostet dem kvalifiseringen, siden gruppens tredje lag {{F|Skottland}} vant begge kampene mot Sveits. Spania og Skottland vant deretter hver sin hjemmekamp mot hverandre. Spania slo også Sveits overbevisende borte (1–4), men det hadde liten betydning siden Spania endte bak Skottland på poeng og dermed røk ut av kvalifiseringen.

==== Sekstitallet ====

Fotballmessig startet Spania sekstitallet svært kontroversielt. Laget ble i kvalifiseringsrunden under [[EM i fotball 1960]] trukket til å møte {{F|Sovjetunionen}} over to kamper, men Franco-regimet nektet å sende landslaget til [[Sovjetunionen]], og boikottet dermed kvalifiseringens kvartfinale. England og Italia valgte derimot å ikke stille til kvalifisering. Sovjetunionen vant senere mesterskapet.<ref>[http://www.fotballen.eu/em08/vinnere.html EM i fotball – Historie] – fotballen.eu (udatert), hentet 17. juli 2012</ref>

Til [[VM i fotball 1962]] kvalifiserte Spania seg for første gang siden 1950, mye takket være Di Stéfano. Imidlertid ble Di Stéfano skadet før VM startet, og landslaget måtte greie seg uten ham. Imidlertid hadde de skaffet seg en ny landsmann i ungareren [[Ferenc Puskás]], som fikk spansk pass i 1962. Dessverre for Spania hjalp det lite. I gruppespillet endte Spania sist etter å ha tapt for {{F|Tsjekkoslovakia}} og Brasil, sistnevnte etter en thriller.<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=21/overview.html 1962 FIFA World Cup Chile – Brazil flying high with 'Little Bird' Garrincha] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=21/overview.html |date=20100510134130 }} FIFA.com (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> De slo riktignok {{F|Mexico}}, som igjen slo Tsjekkoslovakia, men det hjalp ikke, da Tsjekkoslovakia spilte uavgjort mot Brasil. Både Di Stéfano og Puskás la opp som landslagsspillere etter VM.

Det store høydepunktet kom imidlertid under [[EM i fotball 1964]]. Siden verdensmesterskapet ble avholdt i 1954 hadde målforskjell blitt innført, og det kom Spania til gode i sin første kvalifiseringsrunde, der de først slo {{F|Romania}} komfortabelt 7–0 hjemme, for så å tape 1–3 borte. I neste runde slo Spania ut {{F|Nord-Irland}} knepent sammenlagt. I kvartfinalen møtte de {{F|Irland}}, hvor Spania vant komfortabelt igjen. Semifinalene og finalen skulle spilles i et av deltakerlandene, og Spania ble valgt. Spania møtte {{F|Ungarn}} i semifinalen, og vant knepent etter tillagt tid. I finalen møtte de Sovjetunionen, men ettersom dette foregikk hjemme i Spania, var det uproblematisk å møte dem. Spania vant kampen 2–1.

Resultatet 2–1 gikk også igjen under [[VM i fotball 1966]], om enn med mindre positive fortegn for Spania. Den regjerende europamesteren tapte 1–2 for {{F|Tyskland|Vest-Tyskland}} og igjen 1–2 mot {{F|Argentina}}, før de vant 2–1 mot Sveits.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/vm/2002/historikk/index.php?res=1966 Fotball-VM 1966, England] VG.no (udatert, men skrevet i anledning VM i 2002, hentet 17. juli 2012</ref> Spania ble deretter i lang tid et lag som ikke var dyktig nok til å markere seg i mesterskap. I kvalifiseringen til [[EM i fotball 1968]] kom de til kvartfinalen (siste hinder), men tapte til fordel for {{F|England}}.

==== Kubalas inntog og Francos død ====
Et stort problem med landslaget var den ekstremt hurtige utskiftningen av trenere. Dette ble det en stopper for i 1969, da [[László Kubala]] tok over som landslagstrener etter at først [[Eduardo Toba]] og så trioen [[Luis Molowny|Molowny]]/[[Salvador Artigas|Artigas]]/[[Miguel Muñoz|Muñoz]] hadde mislyktes i å få Spania til [[VM i fotball 1970|VM i 1970]]. Kubala beholdt trenerjobben i elleve år, og var den første som fikk mulighet til å sette seg godt inn i landslaget og utarbeide spillerstiler. Han skaffet landslaget stabilitet, om ikke resultater. Det var imidlertid en gradvis forbedring. I kvalifiseringen til [[EM i fotball 1972]] endte Spania på en andreplass. I kvalifiseringen til [[VM i fotball 1974]] var Spania i gruppe med {{F|Jugoslavia}} og {{F|Hellas}}. Jugoslavia og Spania fikk samme poeng. Kvalifiseringen til VM i 1974 var den første som tok hensyn til målforskjell for å skille, men også der var det likt mellom Spania og Jugoslavia. Ettersom flest scorede mål, som Spania hadde, ikke var innført, ble det omspillskamp mellom de to. Jugoslavia vant 1–0. Innimellom var det enkelte gode resultater i vennskapslandskamper, som 1–0 mot både Argentina og Vest-Tyskland, begge med [[Juan Manuel Asensi]] som matchvinner.

Fire dager før Franco døde ble Spania klar for kvartfinalen og siste hinder i kvalifiseringen til [[EM i fotball 1976]]. Imidlertid tapte landslaget klart mot Vest-Tyskland.<ref>[http://www.soccer-spain.com/ssdocs/euro2004/historyeuro.php Euro 2004 – European Championship History] Soccer Spain (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Spania hadde alltid slitt under regionalisme, men dette hadde blitt undertrykket av Franco. Under Spanias demokratiske reformer, medlemskap i [[NATO]] og [[EU]] og sekulær, seksuell og kvinnelig revolusjon ble «det nye Spania» skapt, der regionalisme fikk mindre tak enn man kunne ha forventet.<ref>[http://www.spainthenandnow.com/spanish-history/20th-c-spain-overview-politics/default_13.aspx 20th C Spain Overview: politics] {{Wayback|url=http://www.spainthenandnow.com/spanish-history/20th-c-spain-overview-politics/default_13.aspx |date=20120629094840 }} – Spain Then and Now (udatert 2009), hentet 17. juli 2012</ref> Fotballen var imidlertid ikke like liberal, og det merkbare fiendskapet mellom [[Catalonia]], [[Baskerland]] og [[Castilla]] var markant fortsatt. Tendensen var at man hadde større tilhørighet til klubblag og regionale landslag enn landslaget.<ref>[http://soccerlens.com/spanish-football-the-impossible-separation-of-sport-and-state-in-la-liga/38368/ Spanish Football: The Impossible Separation Of Sport And State In La Liga] – Soccerlens 17. desember 2009, hentet 17. juli 2012</ref> I tillegg bidro Spanias manglende resultater til at de fleste nøytrale ikke engasjerte seg like ivrig.<ref>[http://www.independent.co.uk/sport/football/international/why-will-a-quarter-of-spain-be-supporting-england-tonight-6157848.html Why will a quarter of Spain be supporting England tonight?]{{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }} The Independent, 17. november 2004, hentet 17. juli 2012</ref>

Da Spania omsider kvalifiserte seg til [[VM i fotball 1978]], ble også det et skritt i riktig retning. Det var imidlertid ikke nok, med tap mot {{F|Østerrike}} og uavgjort mot Brasil, holdt ikke seier mot Sverige. Spania endte på tredjeplass i sin innledende gruppe og var ett poeng unna videre avansement. Spania kvalifiserte seg også til [[EM i fotball 1980]], men tapte to kamper og spilte én uavgjort i sin innledende gruppe og var igjen ute av et mesterskap. Dette var for øvrig også Kubalas siste kamp som landslagstrener. Som trener hadde han holdt i elleve år, lengst tid av samtlige trenere Spania har hatt per juli 2012. Imidlertid gikk [[Vicente del Bosque]] foran i antall kamper i mars 2013.

=== Stabilitet og fremgang (1980–1990) ===

Den fysiske spillestilen ble ikke forandret over natten med Francos bortgang, men den var under diskret modifisering i lengre tid. Under [[VM i fotball 1982]] på hjemmebane var Spania automatisk kvalifisert som vertsnasjon, og det var tegn til bedring. Dette var også det første verdensmesterskapet med 24 lag. Spania ble plassert i gruppe med {{F|Honduras}}, Nord-Irland og Jugoslavia. Spania, nå med trener [[José Santamaría]], begynte med uavgjort 1–1 mot umeritterte Honduras, ifølge avisen ABC dominerte Spania i en kaotisk og uorganisert kamp.<ref>[http://hemeroteca.abc.es/nav/Navigate.exe/hemeroteca/madrid/abc/1982/06/17/051.html Noventa minutos de domino español, pero en colosal desorden] – ABC 17. juni 1982, hentet 17. juli 2012</ref> De fulgte opp med å slå Jugoslavia, og selv om de tapte for Nord-Irland, holdt det til mellomrunde med et nødskrik.<ref>[http://www.safa.net/index.php?page=confedspain Spanish national football team] {{Wayback|url=http://www.safa.net/index.php?page=confedspain |date=20130206212722 }} – South African Football Association (udatert 2010), hentet 17. juli 2012</ref> Åttedelsfinaler var ikke innført, så Spania gikk videre til neste gruppespill, der de møtte England og Vest-Tyskland. Tyskerne slo Spania 2–1 og England og Spania spilte uavgjort, og dermed var både England og Spania ute<ref>[http://www.fotballen.eu/artikler/vm/vm1982.html VM 1982] – fotballen.eu (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Santamaria fikk sparken, og enda dette var første gang siden 1950 at Spania hadde kommet videre fra gruppespill i VM, ble innsatsen sett på som skuffende.<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=59/overview.html Brazil shine but Rossi strikes Spanish gold for Italy] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=59/overview.html |date=20100502061900 }} – FIFA.com (udatert), hentet 17. juli 2012</ref>

==== Medalje med Muñoz (1982–1988) ====
Resultatmessig var det imidlertid en relativt god trend. Og den gode trenden ble enda mer klar under kvalifiseringen til [[EM i fotball 1984]]. Under den nye landslagstreneren [[Miguel Muñoz]] kom Spania i en vrien kvalifiseringsgruppe mot blant andre {{F|Nederland}}. I siste runde måtte Spania slå {{F|Malta}} med elleve mål, og de vant til slutt med 12–1. Spania gikk videre på flere scorede mål enn Nederland. Under gruppespillet i EM fortsatte Spania å imponere ved å sende ut Vest-Tyskland, tapende VM-finalist fra 1982. I semifinalen møtte de {{F|Danmark}}, som Spania slo ut i [[straffesparkkonkurranse]].<ref>[http://www.dbu.dk/landshold/landsholdsdatabasen/LBaseMatchInfo.aspx?matchid=441 Danmark – Spanien 1 – 1] dbu.dk (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> I finalen møtte de {{F|Frankrike}}, som imidlertid ble for sterke for Spania. Imidlertid var dette sølvet den første gode plasseringen på nøyaktig 20 år, da de vant EM sist.

Kvalifiseringen til [[VM i fotball 1986]] var mer spennende enn forventet for Spania. De møtte nok en gang Island og Skottland, og nå også {{F|Wales}}. Med fire seire og to tap vant Spania sin pulje, til tross for 0–3 mot Wales og et bortetap mot Skottland. I det innledende gruppespillet under VM ventet Brasil og enda et britisk land, Nord-Irland. Siste lag var {{F|Algerie}}. Spania lyktes ikke mot Brasil, men vant de to andre kampene, og gikk videre til åttendedelsfinalen. Der møtte de nok en gang Danmark. Danmark hadde overrasket ved å vinne samtlige kamper i sin gruppe, som besto av Vest-Tyskland, Skottland og Uruguay. Danmark tok ledelsen på straffe, men angriperen [[Emilio Butragueño]] scoret kort tid etter da han snappet opp et svakt tilbakespill fra siden. I andre omgang headet Butrageño inn 2–1, skaffet et straffespark til Spania, scoret 4–1 etter flott innlegg og scoret selv 5–1 på straffe.<ref>[http://www.nytimes.com/1986/06/19/sports/butrageno-scores-4-goals.html Butrageno scores 4 goals] New York Times 19. juni 1986, hentet 17. juli 2012</ref> Spanias motstander i kvartfinalen var Belgia, og kampen gikk til straffesparkkonkurranse, som Spania tapte.<ref>[http://articles.latimes.com/1986-06-23/sports/sp-20021_1_penalty-kick Belgium Defeats Spain, 5–4, on Penalty Kicks and Pfaff's Strong Goalkeeping] – LA Times/Associated Press, 23. jun 1986, hentet 8. juli 2012</ref>
 
Om tapet på straffer var en skuffelse, var hadde landslaget kvalifisert seg til de siste fire mesterskapene, VM på hjemmebane ikke inkludert. Spania var også med i [[EM i fotball 1988]] som ble arrangert i Vest-Tyskland, men fikk en vrien pulje med vertslandet samt Italia og Danmark. Spania slo sistnevnte for tredje gang på like mange mesterskap, men tapte for både Italia og Vest-Tyskland, og var dermed ute av mesterskapet. Dermed var Muñoz ferdig som landslagstrener, og ny trener ble [[Luis Suárez Miramontes]].

==== Tendenser til stagnasjon: Luis Súarez (1988–1990) ====
Spania møtte gamle kjente også i neste kvalifisering, med Irland, Nord-Irland, Malta og Ungarn. Spania vant sin gruppe uten nevneverdige problemer, og gikk videre til gruppespillet i [[VM i fotball 1990]]. Spania begynte med en uavgjortkamp (0–0) mot {{F|Uruguay}}, som ifølge den fotballinteresserte forfatteren og journalisten [[Jon Michelet]] var en kamp Uruguay burde ha vunnet.<ref>Jon Michelet uttalte følgende: «Ruben Sosa har akkurat missa på det straffesparket som kunne ha gitt Uruguay en høyst fortjent seier», og senere «Keeper Zubizarreta har vært bestemann på banen og den eneste spanjol som på noen måte har utmerket seg»[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110801076#&struct=DIV172 Fotball-VM 1990], side 172–73 Oktober Forlag, 1990</ref> Spania gikk også denne gangen videre fra gruppespillet i VM, etter å ha slått Belgia og {{F|Sør-Korea}}, sistnevnte 3-1 etter at [[Míchel (fotballspiller)|Míchel]] scoret samtlige mål for Spania. Fortsatt ville det seg ikke for Spania, som gikk ut i åttendedelsfinalen mot Jugoslavia etter ekstraomganger. Súarez fikk sparken i 1991, og [[Vicente Miera]] tok over rollen som landslagstrener for et par måneder.

=== Stagnasjon (1992–2004) === 
Perioden fra 1992 til 2004 var sportslig sett en videreføring og til dels fremgang av resultatene fra perioden 1978 til 1990, men på tross av dette ble perioden oppfattet negativt av media og av spillerne. Å gå videre fra gruppespill, noe som nesten ikke skjedde før i 1982, ble nå ikke lenger sett på som nok. Trenerne kunne komme i konflikt med media, noe som hjalp til med å forsterke inntrykket av tilbakegang på tross av et svakt fremskritt i perioden. Skribenten Jan Morris uttalte at det i Spania (og spansk presse) ikke fantes gråtoner, men at alt var enten suksess eller fiasko.<ref>[http://www.wsc.co.uk/the-archive/1009-World-Cup-1998/6126-old-habits Old Habits] When Saturday Comes 13. august 1998, hentet 17. juli 2012</ref>

Kvalifiseringen til [[EM i fotball 1992]] i Sverige gikk svært dårlig for Spania. Bare vinneren gikk videre, og det var ganske tidlig klart at det ble Frankrike. Spania tok heller ikke andreplassen, da de tapte den til fordel for Tsjekkoslovakia, delvis fordi Spania tapte borte mot {{F|Island}}. Spania gikk dermed glipp av sitt første mesterskap siden 1974. Ikke overraskende mistet Mieira jobben som landslagstrener, men kort tid etter vant han gull med det spanske OL-landslaget.

==== Javier Clemente (1992–1998) ====
[[Fil:Javier Clemente 2.jpg|thumb|350px|Spanias nye trener var [[Javier Clemente]], lengst til venstre på bildet.]]
[[Fil:Luis Enrique 12.jpg|thumb|[[Luis Enrique Martínez García|Luís Enrique]] er muligens i landslagssammenheng mest kjent for å ha fått en albue i ansiktet under [[VM i fotball 1994]].]]
Den nye landslagstreneren [[Javier Clemente]] var større tilhenger av det han kalte britisk spillestil. Han tok oppgjør med «flink fotball» med dribling og småpasninger, og la vekt på å presse motstanderen til å gjøre feil og å spille, «effektiv fotball» med «styrke og besluttsomhet».<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041303052#&struct=DIV32 Guide til fotball-EM 1996], side 31</ref> Dette sammenfaller i og for seg med den baskiske spillestilen fra 1920-tallet, og en slags proto-Furia-stil. [[Miguel Ángel Nadal]] ble naturlig i forsvarsspillet med sin fysiske stil. Clementes karriere startet positivt, og det gikk klart bedre i kvalifiseringen til [[VM i fotball 1994]] i USA. Spania møtte nok en gang Irland, Danmark og Nord-Irland, og gruppen var svært jevn mellom Spania og de to førstnevnte lagene. I siste runde lå Spania på tredjeplass og måtte slå Danmark hjemme for å være sikker på å gå videre. Spania vant 1–0 og gikk dermed direkte til VM. Målscorer i den kampen var midtstopperen [[Fernando Hierro]], som var fast på Spanias landslag i samtlige mesterskap fra 1990 til 2002.

I VM ble Spania trukket i innledende gruppe sammen med Tyskland, Sør-Korea og {{F|Bolivia}}, en gruppe som ble ansett for å være en av de mest overkommelige.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012200041#&struct=DIV88 VM 1994 spesial]</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504047#&struct=DIV44 VM-guiden '94], 1994</ref> En klønete åpningskamp mot Sør-Korea, der Nadal fikk rødt kort mot seg tidlig, Soania svarte med å gå opp i 2–0, for deretter å miste seieren i de siste minuttene av kampen, ble fulgt opp av seier mot Bolivia og uavgjort mot Tyskland. I åttendedelsfinalen møtte de Sveits og vant kontrollert 3–0. Kvartfinalen var svært kontroversiell, da den italienske forsvarsspilleren [[Mauro Tassotti]] hensiktsmessig (senere innrømmet) satte albuen i ansiktet til [[Luis Enrique Martínez García|Luís Enrique]], som blødde intenst og skapte dramatiske TV-bilder. Dommeren dømte ingenting på tross av Luís Enriques svært blodige nese, men [[FIFA]] dømte Tassotti til åtte kampers karantene etterpå, den strengeste straffen til da, og for en lang periode fremover. Det hjalp imidlertid ikke Spania, som tapte kampen 1–2.<ref>[http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704596504575272263465845400.html When Failure Is Always an Option] Wall Street Journal 28. mai 2010, hentet 17. juli 2012</ref>

Spanias tendens til å kvalifisere seg for mesterskap fortsatte, da de vant kvalifiseringsgruppen til [[EM i fotball 1996]] i England. Clemente hadde likevel lagt seg ut med spansk presse da han ikke tok ut [[Raúl (fotballspiller)|Raúl]] og [[Iván de la Peña]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080320003#&struct=DIV56 Fotball EM 1996]</ref> I selve mesterskapet slo de {{F|Romania}}, og spilte uavgjort mot {{F|Bulgaria}} og Frankrike. I kvartfinalen møtte Spania vertsnasjonen England, og var mest sjokkert over [[Daily Mirror]]s sterkt hispanofobe oppslag der de listet opp alt «galt» som hadde kommet fra Spania. Spansk presse hadde fram til da stort sett omtalt England i positive ordelag og kritisert Clemente, men dette avisoppslaget sjokkerte Spania.<ref>[http://www.wsc.co.uk/the-archive/1010-Euro-96/6919-how-was-it-for-you--spain How was it for you – Spain] When Saturday Comes</ref> Selve kampen tapte Spania på straffer etter å ha dominert mot England.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080320003#&struct=DIV118 EM i fotball 1996] (side 118) redaktør Bjørn Veseth ; i redaksjonen Harald Henmo, Sjur Natvig ; med bidrag fra Ola Henmo, Arnfinn Mauren utgitt av Notabene</ref> EM måtte i lys av Spanias historie anses som godkjent, men Clemente fikk kritikk for å ha vært for begeistret for baskiske spillere, især [[Julio Salinas]], som spilte i nedrykkstruede [[Sporting de Gijón]].<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/2001/mar/26/newsstory.sport13 Review: The Story of Spanish Football by Phil Ball (London: WSC Books, 2001)] av Sid Lowe, The Guardian, 26. mars 2001, hentet 17. juli 2012</ref> El Mundo Deportivos kommentator oppsummerte innsatsen dagen etter kvartfinalen slik: 
: «''I dag må det feires. For landslaget vant Europas respekt på Wembley. De falt i straffesparklotteriet, tapte på straffer, men vant i over nitti minutter i fotball. I går forlot de mytiske Wembley med hevet hode etter å ha spilt en episk kamp og bevist at også fotballen deres kan få stadionet til å vibrere.''»<ref>[http://hemeroteca.mundodeportivo.com/preview/1996/06/23/pagina-3/1322992/pdf.html El Mundo Deportivo] 23, juni 1996, hentet 17. juli 2012. (spansk) Originaltekst: ''Hoy sí hay que celebrarlo. Porque la selección ganó en Wembley el respeto de Europa. Cayó en la lotería de los penaltis, perdió de pena máxima, pero venció en más de 90 minutos en fútbol. Ayer se fue del mítico Wembley con la cabeza alta, tras jugar un partido épico y dejar constancia que su fútbol también puede hacer vibrar.''</ref>

Spania hadde nå i lengre tid levert positive resultater, og hadde blitt en outsider til [[VM i fotball 1998]] i Frankrike. De hadde i mars 1998 riktignok sin laveste FIFA-rangering, en 25.-plass, men dette skyldtes i hovedsak at de ikke spilte noen kamper. Spania vant sin kvalifiseringsgruppe uten nevneverdige problemer, og det var gryende optimisme til Javier Clemente. Det het at han hadde greid å «forandre den tette, klaustrofobiske klubbatmosfæren».<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082500094#&struct=DIV30 FIFAs guide til fotball-VM 98], side 30</ref> Clemente hadde til og med tatt ut Raúl, denne gangen på tross av media, som mente at måltørke og personlige problemer kom i veien. {{F|Norge}}s landslagstrener [[Egil Roger Olsen|Egil Olsen]] hadde Spania som en VM-favoritt i forkant av dette mesterskapet.<ref>[http://www.dagbladet.no/sport/1998/05/19/98066.html Drillos egen VM-favoritt] - Dagbladet, 19. mai 1998, hentet 17. juli 2012</ref>

VM levde ikke opp til forventningene fra internasjonal presse.<ref>[http://www.soccertimes.com/worldcup/1998/games/jun24.htm World Cup: Paraguay’s gain is Spain’s loss] {{Wayback|url=http://www.soccertimes.com/worldcup/1998/games/jun24.htm |date=20111128230356 }} Soccer Times, 24. juni 1998, hentet 18. juli 2012</ref><ref>[http://sportsillustrated.cnn.com/soccer/world/events/1998/worldcup/news/1998/06/24/group_d/ Paraguay survives Group D], 15. september 1998, hentet 18. juli 2012. Datoen Sports Illustrated/CNN opererer med er sannsynligvis feil, da det er lite sannsynlig at de ville ha bommet på resultatet mellom Spania og Bulgaria tre måneder etter at den ble spilt.</ref>  I gruppespillet møtte Spania landene {{F|Paraguay}}, {{F|Nigeria}} og [[Bulgaria]]. Spania tok ledelsen to ganger mot Nigeria, men nigerianerne snudde mot slutten, og Spania tapte 2–3, delvis takket være et selvmål av Spanias målvaktlegende [[Andoni Zubizarreta]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/2263326.stm Bizarre own goals] BBC Sport, 17. september 2002, hentet 15. januar 2011</ref> Spania spilte deretter uavgjort mot Paraguay, og avisen [[Marca (avis)|Marca]] gikk kraftig ut mot Clemente og anklaget ham for å gjøre nøyaktige det motsatte av hva pressen ønsket.<ref>[http://www.wsc.co.uk/the-archive/1009-World-Cup-1998/6126-old-habits Old Habits] – When Saturday Comes 13. august 1998, hentet 17. juli 2012</ref> Dermed var Spania avhengig av at Nigeria slo Paraguay samtidig som de slo Bulgaria. Spania noterte seg for sin største seier i VM-sammenheng med 6–1 over Bulgaria, men Paraguay hadde slått Nigeria 3–1, og Spania var dermed ute av mesterskapet.<ref>[http://sportsillustrated.cnn.com/soccer/world/events/1998/worldcup/news/1998/06/24/spain_bulgaria/ Too little, too late] {{Wayback|url=http://sportsillustrated.cnn.com/soccer/world/events/1998/worldcup/news/1998/06/24/spain_bulgaria/ |date=20060509061816 }} Sports Illustrated 16. september 1998, hentet 17. juli 2012</ref>

Da Spania også tapte mot {{F|Kypros}} under [[kvalifisering til EM i fotball 2000]] i september samme år, fikk Clemente sparken. Dette beviste et paradoks hos Spania, for på tross av at Spania under Clemente hadde kommet til kvartfinalen for første gang i VM siden 1934, og til tross for at Spania under Clemente hadde konsekvent gått videre fra gruppespillet bortsett fra i 1998, var man ubønnhørlige mot treneren.<ref>[http://hemeroteca.mundodeportivo.com/preview/1998/06/26/pagina-2/403935/pdf.html Por el cambio] – El Mundo Deportivo 26. juni 1998, hentet 17. juli 2012</ref> Clemente hadde selv tro på særlig 1994-landslaget, og han uttalte i november 2011 at laget han hadde i 1994 «var i stand til å slå dagens» og at han syntes Barcelonas spillestil var kjedelig.<ref>[http://www.marca.com/2011/11/16/futbol/seleccion/1321482719.html Clemente: "Mi selección sería capaz de ganar a la actual"] Marca, 16. november 2011, hentet 14. juli 2012</ref>

==== José Antonio Camacho (1998–2002) ====
[[Fil:Raul Gonzalez 10mar2007.jpg|thumb|[[Raúl (fotballspiller)|Raúl]] hadde større suksess med klubblaget enn med landslaget.]]
Ny trener etter Clemente ble [[José Antonio Camacho]], og under ham vant Spania samtlige resterende syv kamper i kvalifiseringen til [[EM i fotball 2000]]. Dette inkluderte overbevisende 9–0 hjemme mot Østerrike, et resultat som var Spanias største seier på ni år og Østerrikes største tap siden 1908.<ref>[http://sportsillustrated.cnn.com/soccer/world/news/1999/03/27/spain_austria/ Raul launches Spanish goal spree against Austria] – Sports Illustrated, 27. mars 1999, hentet 17. juli 2012</ref> Spania hadde igjen noe optimisme etter kvalifiseringen med angriperen [[Raúl (fotballspiller)|Raúl]] som en ung og svært lovende spiller. Også i andre media ble Spania sett på som lovende.<ref>[http://news.bbc.co.uk/hi/english/static/sport/euro2000/teams/spain.stm Spain] – BBC (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> På tross av at han scoret langt flere mål per kamp, fikk [[Fernando Morientes]] ikke så mye tillit som Raúl verken under Camacho, Clemente eller [[Iñaki Sáez]].

Spania slet imidlertid fortsatt med å levere i mesterskap. Under selve mesterskapet møtte de {{F|Norge}}, {{F|Slovenia}} og Jugoslavia i det innledende gruppespillet. Spania tapte overraskende mot Norge, men slo Slovenia. I kampen mot Jugoslavia greide Spania i det siste fjerde tilleggsminuttet, å få straffe som avgjorde til Spanias fordel på bekostning av Norge. Spania hadde så vidt kommet til kvartfinalen, som de tapte til fordel for Frankrike med 1–2, og var det første av tre lag (men det eneste etter ordinær tid) som gjorde det mot den blivende europamesteren. Et lyspunkt for Spania, og en indikasjon på fremtiden, var at de tok sølv i [[Fotball under Sommer-OL 2000|Sommer-OL 2000]], med spennende unge spillere som [[Carles Puyol]], [[Xavi]] og [[Joan Capdevila]].

Spania kvalifiserte seg, på tross av to overraskende uavgjortresultater mot Østerrike og {{F|Israel}}, til [[VM i fotball 2002]] i Sør-Korea og Japan. Spania møtte igjen Paraguay, i tillegg til {{F|Sør-Afrika}} og Slovenia i det innledende gruppespillet. Spania vant begge sine to første kamper mot Paraguay og Slovenia, med komfortable 3–1. Sør-Afrika ble slått med 3–2. Spania møtte så Irland i en åttedelsfinale som endte med avgjørelser på straffer. Spania tok ledelsen etter åtte minutter, men Irland kvitterte i det 90. minutt på straffespark og det ble ingen mål i ekstraomgangene. Spania vant straffesparkkonkurransen da tre irer på rad bommet, samtidig som bare to spanjoler på rad gjorde det samme.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/skisport/Reserven-ble-spansk-VM-helt-6522068.html Reserven ble spansk VM-helt] – Aftenposten 16. juni 2002, hentet 17. juli 2012</ref>

Sør-Korea ble motstander i kvartfinalen, og Spania dominerte kampen. To spanske mål ble noe kontroversielt annullert fordi dommeren dømte at innleggene hadde gått over kortlinjen, men ifølge videoopptak var ingen av dem det.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/vm/2002/artikkel.php?artid=8331014 Alt går galt] VG, 23. juni 2002, hentet 27. januar 2011</ref> Kampen gikk videre til straffesparkkonkurranse, som Sør-Korea vant.<ref>[http://www.soccer-spain.com/ssdocs/worldcup2002/worldcup.php World Cup 2002] Soccer Spain</ref> Dommeravgjørelsene ble angrepet i media i etterkant av kampen, og flere gikk så langt som til å oppfordre folk til å heie på Sør-Koreas motstander (Tyskland) i deres semifinale.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/sport/football/international/3029872/Korean-miracle-spoilt-by-refereeing-farce.html Korean miracle spoilt by refereeing farce] – The Telegraph 23. juni 2002, hentet 17. juli 2012</ref> Camacho trakk seg deretter som landslagstrener etter denne kampen.

==== Iñaki Sáez (2002–2004) ====
[[Iñaki Sáez]] tok over som landslagstrener etter å ha hatt god suksess med aldersbestemte landslag for Spania. I kvalifiseringen til [[EM i fotball 2004]] i Portugal kom de overraskende på andreplass etter at de tapte hjemme for {{F|Hellas}} og spilte uavgjort borte mot {{F|Ukraina}} og {{F|Nord-Irland}}. Det medførte at Spania måtte ut i to playoffkamper mot Norge, som Spania vant 5–1 sammenlagt.<ref>[http://www.ba.no/sport/fotball/article799771.ece EM-drømmen over for Norge] – Bergensavisen, 19. november 2003, hentet 3. juli 2012</ref>

Spania haltet til EM, og gjorde en middelmådig innsats der. Spania havnet i innledende gruppe med vertslandet {{F|Portugal}} samt Hellas og {{F|Russland}}. Spania slo Russland 2–0, og begynte i så måte lovende.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/Matchvinner-pa-forste-touch-6522513.html Matchvinner på første touch] – Aftenposten 12. juni 2004, hentet 17. juli 2012</ref> Deretter spilte Spania uavgjort mot Hellas, men tapte mot Portugal, og gikk dermed ut av mesterskapet. Hellas slo senere Portugal i finalen. Allerede da Spania gikk ut, trakk imidlertid trener Iñaki Saez seg, og ble erstattet av [[Luis Aragonés]].<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/artikkel.php?artid=232266 Sáez takket for seg] VG 25. juni 2004, hentet 21. januar 2011</ref><ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/artikkel.php?artid=233256 «Klubb-mann» overtar Spania] VG.no, 2. juli 2004, hentet 21. januar 2011</ref>

=== Det nye gullaget (2004–) ===
I perioden fra 2004 til 2012 forandret Spania spillestil markant fra «furia» til [[tiki-taka]], og fra etablerte spillere til unge og lovende i stor grad. Overgangen kom som en nødvendighet etter at Spania mislyktes både i [[VM i fotball 2006|VM i 2006]] og i begynnelsen av kvalifiseringen til [[EM i fotball 2008|EM i 2008]]. Spillestilen markerte et brudd med gammel tankegang og et fokus på en spillestil som krevde samarbeid.

==== Luis Aragonés (2004–2008) ====
[[Fil:Luis Aragones.jpg|thumb|left|[[Luis Aragonés]] ble sjefen for det nye og yngre spanske landslaget]]Spanias nye trener Luis Aragonés fikk et lag som viste stort potensial. Spania fikk sølv i [[Fotball under Sommer-OL 2000|OL i 2000]], og flere av de unge spillerne derfra kom med på landslaget. Likevel manglet Spania de egenskapene som trengtes for å ta det siste skrittet. Aragonés fikk til å forandre laget både mentalt og spillemessig i sine fire år, og fikk kronet innsatsen med et europamesterskap.

===== Fortsatt nedgang: VM 2006 og kvalifisering =====
Første mål var VM i 2006. I kvalifiseringen til VM i 2006 kom Spania på andreplass i sin gruppe, og måtte ut i playoffkamper mot {{F|Slovakia}}. Spania vant 6–2 sammenlagt, og ble dermed kvalifisert for mesterskapet. I gruppespillet vant Spania først mot {{F|Ukraina}} med overlegne 4-0. Til den kampen ble unge [[Fernando Torres]] foretrukket foran Raúl. Etter kampen mot {{F|Tunisia}} uttalte Aragonés at bare Argentina hadde imponert like mye som Spania.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/artikkel.php?artid=120801 - Vi har vært best] VG, 22. juni 2006, hentet 22. juli 2012</ref> Foran siste kampen, mot allerede utslåtte {{F|Saudi-Arabia}}, stilte Aragonés med spillere som ikke startet i kampen mot Tunisia. Det holdt til 1-0-seier.
 
Spania gikk dermed videre, men møtte Frankrike i åttendedelsfinalen, og gikk rett ut med tap 1–3. I motsetning til tidligere VM, hadde imidlertid folk tro på dette unge laget, og Spania fikk i tillegg til Fair Play-prisen og flere tilhengere ikke minst i Spania. Aragonés hadde hintet om at han skulle slutte om han ikke fikk Spania til topp fire, men skiftet mening, delvis på grunn av innflytelse fra det spanske fotballforbundet.<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/world_cup_2006/4991524.stm Aragones stay on for two years] – BBC Sport, 30. juni 2006, hentet 2. juli 2012.</ref>

Aragonés analyserte at Spania ikke hadde vært fysiske nok under VM.<ref>[http://spanskefans.com/landslaget/?lang=sv “Den röda” Historia]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Spanskefans.com, 28. mai 2012, hentet 22. juli 2012</ref> Dette ble tydelig under kvalifiseringen til EM i 2008. Etter en enkel seier over {{F|Liechtenstein}} tapte Spania overraskende mot Nord-Irland. Dette tapet gjorde veien til EM vanskeligere for Spania, og som konsekvens av dette valgte Luis Aragonés å vrake Raúl, til hovedstadspressens og Real Madrids fanskares store irritasjon. Det ble heller ingen øyeblikkelig suksess, da Spania tapte borte mot Sverige. De vant likevel hjemme mot {{F|Island}} og Danmark og borte mot {{F|Latvia}}, slik at de hadde heng på gruppeseieren. En knepen uavgjort borte mot Island, der [[Andrés Iniesta]] utliknet fire minutter før slutt, markerte at Spania fortsatt var i fare for å tape.

===== En ny stil: Videre kvalifisering og EM 2008 =====
Spania måtte vinne borte mot Danmark, og det med skader på [[Carles Puyol]], [[Fernando Torres]] og [[David Villa]]. Kampen blir regnet som det første tilfellet av den nye fotballstilen til Spania, og Spania vant kampen 3-1.<ref>[http://www.timescrest.com/sports/decoding-spains-la-roja-8271 Decoding Spain's La Roja] {{Wayback|url=http://www.timescrest.com/sports/decoding-spains-la-roja-8271 |date=20120711025754 }} Times of India, 7. juli 2012, hentet 22. juli 2012</ref> Spillestilen ble mye mindre fysisk og mye mer av stilen som hadde blitt innført til [[FC Barcelona]] av [[Johan Cruijff]]. Denne spillestilen bestod av mange korte pasninger i stedet for mye ballbesittelse hos enkeltspillere, og leting etter åpninger i forsvaret til motstanderen.<ref>[http://uk.askmen.com/sports/fanatic_400/418_spain-and-soccer.html The Real Reason Why Spain Is So Dominant At Football] – askmen.com (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Spillestilen, kalt «[[Tiki-taka]]», var basert på [[totalfotball]]-stilen som Cruijff var med på å skape med Nederland på 1970-tallet.<ref>[http://sites.duke.edu/wcwp/2009/10/02/johan-cruyff-total-football-and-total-nationalism/ Johan Cruyff, tiki-taka, & total football] Soccer Politics 9. oktober 2009, hentet 17. juli 2012</ref> Tiki-taka ble etter hvert et kjennetegn for Spanias landslag.<ref>[https://web.archive.org/web/20100709135549/http://www.cbc.ca/sports/soccer/fifaworldcup/blog/2010/07/why-spain-were-anything-but-boring.html Why Spain were anything but boring] – CBC, 8. juli 2010, hentet 21. januar 2011</ref> Samtidig foregikk det et generasjonsskifte i spansk fotball. Med Raúl ute kom en ny generasjon med unge spillere, som Torres, Villa, Iniesta, [[Sergio Ramos]] og [[Cesc Fàbregas]], som fikk mer spilletid.<ref>[http://www.goal.com/en/news/1717/editorial/2009/04/02/1187871/spanish-inquisition-the-style-that-has-a-nation-believing Spanish inquisition: The Style That Has A Nation Believing] – goal.com, 2. april 2009, hentet 16. juli 2012</ref> [[Xavi Hernandez]] ble stadig mer sentral på midtbanen. Spania vant de resterende kampene, og ble vinner av gruppen.

[[Fil:Spain Euro 08 celebration 3.jpg|thumb|Spania feirer finaleseieren under [[EM i fotball 2008]]. [[Sergio Ramos]] holder pokalen, Fernando Torres til høyre.]]Fortsatt var det stor usikkerhet rundt landslaget og vrakingen av Raúl. Til tross av at dette i og for seg sammenfalt med at Raúl hadde hatt en dårlig tid i Real Madrid, ble dette av flere spanjoler sett på enten som et tegn til rollebytte, primadonnanykker eller en personlig feide mellom Aragonés og Raúl. Til slutt stilte de to opp på en pressekonferanse der de begge benektet at det lå noe personlig bak at Raúl ikke ble valgt ut, og Raúl sa selv at han ønsket laget og treneren alt godt.<ref>[http://www.elmundo.es/elmundodeporte/2008/02/21/futbol/1203613882.html Raúl sella la paz con Luis:] – El Mundo (spansk) 21. februar 2008, hentet 17. juli 2012</ref>

Også uten Raúl kom Spania seg komfortabelt videre til EM sammen med {{F|Sverige}}. De to møttes igjen allerede i gruppespillet, der Spania også igjen møtte Hellas. Siste lag var Russland. På tross av den gode utviklingen, var Spania en het outsider på det meste, men aldri favoritt.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/em/2008/artikkel.php?artid=528047 Europa venter på ny fotballkonge] VG.no 5. juni 2008, hentet 17. juli 2012</ref><ref>[http://www.rb.no/fotball/fotball-em/article3590253.ece Spansk mesterskapsforbannelse]{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }} rb.no 6. juni 2008, hentet 17. juli 2012</ref>

Spania vant komfortabelt alle kampene, også den tredje mot Hellas, der de stilte med et tilnærmet B-lag. I kvartfinalen møtte de Italia i en relativt uspennende kamp som gikk til straffer, som Spania vant. Kampen har likevel blitt omtalt som kampen som var starten på Spanias storhetstid.<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/blog/2012/jul/02/euro-2012-spain-italy-final-history Euro 2012: Spain seal their place in history with Italy's destruction] – The Guardian, 2. juli 2012, hentet 2. juli 2012</ref> Spania møtte igjen Russland i semifinalen, et Russland som hadde imponert med angrepsvillig fotball og sendt Nederland hjem. Imidlertid var styrkeforholdet det samme som i første kamp, og Spania vant igjen med tre mål. I finalen møtte spanjolene Tyskland. Kampen ble sterkt dominert av et angrepsvillig lag, og etter at David Villa hadde dominert i resten av mesterskapet, var det Torres som scoret finalens eneste mål og gjorde at Spania ble europamestre. Spania tok også over ledelsen på FIFA-rangeringen, og ble det første laget som aldri hadde vunnet VM som gjorde det.<ref>[http://www.adidassoccertravel.com/index.php?option=com_content&view=article&id=43&Itemid=44&lang=en Spain national team] {{Wayback|url=http://www.adidassoccertravel.com/index.php?option=com_content&view=article&id=43&Itemid=44&lang=en |date=20111014083238 }} Adidas Soccer Travel (udatert, etter VM-finalen 2010), hentet 17. juli 2012</ref>

==== Vicente del Bosque (2008–2016) ====
Vicente del Bosque hadde vunnet serien to ganger, Champions League to ganger og også VM for klubblag en gang da han ble sparket fra Real Madrid i 2003.<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/europe/3016096.stm The unluckiest manager ever sacked?] - BBC, 24. juni 2003, hentet 22. juli 2012</ref> I 2008 ble han tilbudt jobben etter at Aragonés trakk seg.

===== Best i verden VM 2010 =====
[[Fil:Spain and Portugal match at the FIFA World Cup 2010-06-29 5.jpg|left|thumb|300px|Spania møtte Portugal i åttendedelsfinalen, og vant knepent 1–0. Her fra et spansk [[hjørnespark]].]]
[[Fil:Spanish World Cup celebration.jpg|right|thumb|300px|Feiring av finaleseieren fra [[VM i fotball 2010]] hjemme i Madrid.]]
Vicente del Bosques lag sto ikke i utgangspunktet tilbake for laget til Aragonés, helt til de noe overraskende tapte semifinalen i [[Confederations Cup 2009]] mot USA, noe som var Spanias første tap siden 2006. Spania viste seg imidlertid igjen fort som et topplag, da de vant samtlige kamper i kvalifiseringsrunden til [[VM i fotball 2010]] i Sør-Afrika. Riktignok var {{F|Bosnia og Hercegovina}} og Tyrkia eneste reelle motstand, men like fullt var det imponerende med ti strake seire. Det var en klar forbedring fra den haltende kvalifiseringen til EM i 2008.

Spania var dermed i den noe uvanlige situasjonen at de var favoritter til å vinne VM, til tross for en lang historie med skuffelser, som strengt talt endte først i kvartfinalen i EM i 2008.<ref>[http://www.cbc.ca/sports/soccer/fifaworldcup/features/story/2009/11/19/sp-spain.html Team Profile: Spain] cbc.ca 9. juni 2010, hentet 17. juli 2012</ref><ref>[http://www.fotballen.eu/vm2010/lag/spania.html Spania] – fotballen.eu (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Spania hadde en fjerdeplass 56 år tidligere, fire kvartfinaletap (sist i 2002), fire tap i åttendedelsfinale, her inkludert andre gruppe i 1982, fire tap i gruppespillet (sist i 1998) og fire mislykkede kvalifiseringer.

Spania tapte sin første gruppekamp mot Sveits, og uroen spredte seg hos de som var vant til å se at Spania ikke kunne fullføre et VM. Imidlertid hentet landslaget seg gjennom å slå Honduras 2–0 og senere Chile 2–1. I åttendedelsfinalen vant Spania 1–0 over Portugal, i kvartfinalen med samme sifre mot Paraguay. I semifinalen møtte Spania et Tyskland som hadde imponert mange med hva som ble oppfattet med underholdende og god fotball, og laget hadde allerede slått Argentina og England med 4–1. Tyskland hadde i løpet av turneringen tatt over favorittstempelet hos alle bortsett fra den stadig mer populære [[blekkspruten Paul]], som hadde «spådd» at landsmennene kom til å tape. Paul fikk rett; Spania dominerte i spill i semifinalen, og de vant 1–0 etter at [[Carles Puyol]] headet inn vinnermålet etter hjørnespark. Finalen mot Nederland ble stygg, især fra Nederlands side, da nederlenderne fikk ni av de tretten gule kortene og ett rødt kort. Kampen endte etter ekstraomganger med seier til Spania, som endelig hadde blitt verdensmestre etter en lang og bratt oppoverbakke.<ref>[http://fotball.aftenposten.no/vm2010/article174079.ece Spania verdensmester etter finaledrama] {{Wayback|url=http://fotball.aftenposten.no/vm2010/article174079.ece |date=20100715084246 }} – Aftenposten 11. juli 2010, hentet 16. januar 2011</ref>

Seieren ble markert av over en million innbyggere i [[Madrid]], men mer imponerende, flere hundre tusen både i [[Barcelona]] (i Catalonia) og [[Bilbao]] (i Baskerland). Enkelte har sett på dette som en forsiktig begynnelse på en samling om Spania.<ref>[http://edition.cnn.com/2010/SPORT/football/07/12/spain.world.cup.unity/index.html?fbid=0_SEKp-X0ye How World Cup victory stirred Spain's forgotten patriotism] cnn.com 12. juli 2010, hentet 17. juli 2012</ref> Også andre lot seg imponere over Spania, og seks av spillerne samt treneren ble valgt ut til FIFAs «Dream Team».<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/archive/southafrica2010/news/newsid=1274177/ Spaniards dominate dream team] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/archive/southafrica2010/news/newsid=1274177/ |date=20121208063259 }} – fifa.com 15. juli 2010, hentet 17. juli 2012</ref> Som delvis svar på spørsmålet om hvordan Spania kan ha forandret seg til å ha blitt et topplag, svarte Ginés Meléndez, leder for fotballforbundets trenerskole, og [[Fernando Hierro]], tidligere landslagsspiller og sportsdirektør i fotballforbundet, at fotballføderasjonen la stor vekt på innsatsvilje, kameratskap, naturlighet og ydmykhet, og at det gjaldt å tilrettelegge for en jobb/familie-moral og en jordnær innstilling.<ref>[http://www.uefa.com/worldcup/news/newsid=1580110.html#spains+lesson+humility Triumphant Spain share lesson in humility] UEFA.com, 31. desember 2010, hentet 15. juli 2012</ref>

Landslagstrener Vicente del Bosque ble 3. februar 2011 [[adel|adlet]] av Spanias konge. Han fikk den arvelige tittelen [[marki]] av Del Bosque (''marqués de Del Bosque'').<ref>[http://www.boe.es/boe/dias/2011/02/04/pdfs/BOE-A-2011-2138.pdf ''Boletín oficial del estado''], 4. februar 2011.</ref>

===== Fortsatt på toppen: EM 2012 =====
[[Fil:Spain national football team Euro 2012 trophy 03.jpg|thumb|300px|right|Spania feirer å ha blitt europamester for andre gang på rad.]]
Som verdensmester lå det et press på Spania, og de fikk en vanskeligere kvalifiseringsgruppe til EM enn til VM. Motstanderne var {{F|Tsjekkia}} og Skottland, i tillegg til {{F|Litauen}} og {{F|Liechtenstein}}. Spania var likevel best i gruppen, og nok en gang vant de gruppen uten å avgi poeng. Det betydde at Spania hadde vunnet de siste 22 kvalifiseringskampene de spilte. De jevneste kampene var bortekampen mot Skottland og hjemmekampen mot Tsjekkia, som begge ble vunnet med ett mål.

Under [[EM i fotball 2012]] havnet Spania i gruppe med Italia, {{F|Kroatia}} og Irland. Imidlertid hadde spissen David Villa blitt skadet, og i stedet for å skaffe en ny spiss, hadde Del Bosque bestemt seg for å spille uten en typisk spiss. Midtbanespilleren [[Cesc Fàbregas]] tok posisjonen som spiss i 4-3-3-formasjonen Spania spilte med, av pressen ofte omtalt som 4-6-0.<ref>[http://www.goal.com/en-india/news/477/euro-2012/2012/06/27/3201759/4-6-0-spain-show-the-importance-of-playing-to-their 4-6-0: Spain show the importance of playing to their strengths] Goal.com 27. juni 2012, hentet 17. juli 2012</ref> I Spanias første kamp møtte de Italia, en kamp som endte 1–1 etter at Italia tok ledelsen etter 61 minutter og Spanias Fàbregas utliknet tre minutter senere. Spania fortsatte mot Irland, og vant komfortabelt 4–0. I den kampen hadde Del Bosque begynt med en mer typisk spiss, Fernando Torres, og han scoret to mål for Spania. Fàbregas kom innpå etter 74 minutter og scoret fjerdemålet. Det siste målet, 2–0, ble scoret av midtbanespilleren [[David Silva]].

Spanias store seier over Irland ga laget en fordel foran siste kamp. På grunn av innbyrdes oppgjør var Spania klar med uavgjort, uansett hvilket resultat, mens Kroatia på sin side måtte score mål for å være foran Italia på flere scorede mål. Kampen ble tøff og tett og avgjørelsen falt i det 88. minutt, da [[Jesús Navas]] scoret vinnermålet. Spania ble dermed gruppevinner, mens Italia tok andreplassen.

Spanias neste kamp var kvartfinalen mot Frankrike. Spania dominerte kampen og vant 2–0 etter mål og straffemål av [[Xabi Alonso]]. I semifinalen møtte Spania nabolandet Portugal i en tett og jevn kamp som ble avgjort på straffespark, der Spania vant 4–2. Spania kom dermed til finalen i EM, der de igjen møtte Italia. Gjennom mesterskapet hadde Spania blitt anklaget for å være et for tett ballbesittende og for kjedelig lag, delvis gikk kritikken på at Spania manglet rene angripere. Argumentet for at Spania spilte kjedelig, personlighetsløs, om enn perfekt, fotball, var allerede blitt tatt opp i VM to år tidligere.<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/blog/2010/jul/08/spain-love-sterile-world-cup-2010 World Cup 2010: How a love of Spain can make for a sterile affair] The Guardian, 8. juli 2010, hentet 15. juli 2012</ref> I finalen spilte Spania på en noe annerledes måte, og svært mange journalister påpekte at kritikken ble stilnet.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/sport/football/teams/spain/9369227/Euro-2012-everyones-a-striker-in-Spains-slick-coronation-as-they-prove-critics-wrong-with-sublime-performance.html Spain's slick coronation as they prove critics wrong with sublime performance] – Daily Telegraph, 1. juli 2012, hentet 2. juli 2012</ref> Finalen ble sterkt dominert av Spania, som vant 4–0. Fernando Torres scoret 3–0-målet og ga målgivende pasning til 4–0, og ble dermed turneringens toppscorer.<ref>[http://fotball.aftenposten.no/em/article242083.ece Torres ble målkonge] {{Wayback|url=http://fotball.aftenposten.no/em/article242083.ece |date=20120703111118 }} – Aftenposten 1. juli 2012, hentet 2. juli 2012</ref> De andre målene ble scoret av David Silva (1–0), [[Jordi Alba]] (2–0) og [[Juan Mata]] (4–0). Spania ble også det mestscorende laget med tolv mål, to mer enn Tyskland på andreplass, og det laget som slapp inn færrest med ett mål, to færre enn flere land, av hvilke bare England kom videre til utslagsrunden. Selve finalen og reaksjonene etterpå var svært forskjellige fra VM-finalen. Kampen hadde to gule kort, og i kommentarene etter kampen var begge lagenes spillere og trenere ydmyke.<ref>[http://goal.blogs.nytimes.com/2012/07/02/reaction-to-spains-victory/ Reactions to Spain's victory] – New York Times, 2. juli 2012, hentet 2. juli 2012</ref>

I og med finaleseieren hadde Spania brutt mange barrierer og slått flere rekorder:
* Spania ble det første laget som kom til finalen som regjerende europamester siden Tyskland gjorde det i 1976. 
* Spania ble det første laget noensinne som forsvarte europamestertittelen.
* Spania vant med den største finaleseieren i historien (4–0), ett mål bedre enn Vest-Tysklands seier over Sovjetunionen i 1972 (3–0).
* Spania er sammen med Tyskland det mestvinnende laget i EM. Tyskland har flere finaletap.
* Spania er det første laget som har vunnet VM og sitt kontinentale mesterskap tre ganger på rad. De eneste ikke-europeiske konkurrentene, Brasil og Argentina, har aldri vunnet [[Copa América]] som verdensmestre.
* Spania er det landet med best målforskjell i et EM, 12–1. Dette er riktignok delvis på grunn av at kvartfinaler ble innført i EM i 1996, og det dermed ble flere kamper enn tidligere. Frankrike har den nest beste målforskjellen med 12–3 fra 1984, men da med en kamp mindre spilt.
* I tillegg ble Vicente del Bosque den andre treneren i historien til å vinne både VM og EM, etter [[Helmut Schön]].<ref>[http://www.uefa.com/uefaeuro/news/newsid=1837138.html#del+bosque+matches+schon Double-winning Del Bosque matches Schön feat] – UEFA.com, 1. juli 2012, hentet 2. juli 2012</ref>. 
* Fernando Torres ble den første fotballspilleren som scoret i to EM-finaler på rad.

Spania fikk også den komplette forandringen i rykte, da «La roja» av stadig flere ble sett på som det beste landslaget, også det beste ballspillaget, noensinne.<ref>[http://live.wsj.com/video/forget-bschool-dschool-is-hot/8D07BE6B-DAA2-4648-A595-E6128A5FDF2C.html?KEYWORDS=MATTHEW+FUTTERMAN#!8D07BE6B-DAA2-4648-A595-E6128A5FDF2C WSJ LunchBreak] – Wall Street Journal Live (7:23) 7. juni 2012, hentet 12. juli 2012</ref><ref>[http://www.aftonbladet.se/sportbladet/fotboll/landslagsfotboll/em2012/article15059733.ab Bästa landslaget genom alla tider] – Aftonbladet.se, hentet 6. juli 2012</ref><ref>[http://blogs.sporten.dk/2012/07/02/de-10-storste-landshold-nogensinde/ De 10 største landshold nogensinde]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Sporten.dk, blogg av Flemming Fjeldgaard 2. juli 2012, hentet 12. juli 2012</ref> Spania fikk også andre gode attester. Den franske sportsavisen L'Equipe omskrev [[Gary Lineker]]s sitat og skrev «Fotball er en sport der man spiller elleve mot elleve, og til slutt vinner Spania».<ref>«Le football est un sport qui se joue à onze contre onze, et à la fin, c'est l'Espagne qui gagne». [http://www.lequipe.fr/Football/Actualites/L-histoire-s-ecrit-en-espagnol/295589 L'histoire s'écrit en espagnol] – L'Equipe, 1. juli 2012, hentet 12. juli 2012</ref> The Guardian skrev «This will forever be recalled as Spain's era, unrivalled by any team.».<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/blog/2012/jul/02/euro-2012-spain-italy-final-history?intcmp=239 Euro 2012: Spain seal their place in history with Italy's destruction] – The Guardian, 2. juli 2012, hentet 12. juli 2012</ref>

===== Ned fra tronen: VM 2014 =====
[[Fil:FIFA World Cup 2010 Spain Honduras.jpg|thumb|[[Iker Casillas]] fikk mye av æren for finaleseirene i 208-2012, men leverte ikke på topp i 2014.]]
I kvalifiseringen til [[VM i fotball 2014]] i Brasil ble Spania trukket i gruppe med {{F|Finland}}, Frankrike, {{F|Belarus}} og {{F|Georgia}}. Spanias gruppe var den eneste med bare fem lag.<ref>[http://www.fotballen.eu/vm2014/kvalifisering/europa.html Europa-kvalifiseringen til VM i fotball 2014] – fotballen.eu (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Spania kom også i den eneste gruppen med to tidligere verdensmestre.<ref>[http://www.elcorreoweb.es/deportes/127666/espana/jugara/clasificacion/mundial/francia/bielorrusia/georgia/finlandia España jugará la clasificación para el Mundial 2014 con Francia, Bielorrusia, Georgia y Finlandia] – El Correro (spansk) 30. juli 2011, hentet 17. juli 2012</ref> Vinneren av gruppen blir direkte kvalifisert, mens de åtte beste toerne måtte ut i playoffspill. Før kvalifiseringen hadde Spania aldri spilt offisielle landskamper mot verken Belarus eller Georgia. Spania har møtt Finland i en vennskapslandskamp i 2007 som endte 0–0, og de har ellers spilt kvalifisering til VM i 1970, da de endte nest sist (Spania) og sist (Finland).

Spania begynte kvalifiseringen med en knepen seier borte mot Georgia, før de slo Belarus 4-0 borte. I toppkampen hjemme mot Frankrike spilte Spania uavgjort 1-1 etter at Frankrike utliknet tre minutter på overtid. En uavgjort 1-1 hjemme mot Finland, også her etter en sen utlikning for bortelaget. Dette ga Frankrike fordelen i kvalifiseringen.<ref>[http://fotball.aftenposten.no/vm/article273685.ece Spanjolene dysser ned kvalik-fiasko mot Finland] {{Wayback|url=http://fotball.aftenposten.no/vm/article273685.ece |date=20130326014745 }} - Aftenposten, 23. mars 2013</ref> Imidlertid slo Spania Frankrike i Paris 1-0 etter scoring av [[Pedrito|Pedro]].

Spania deltok i [[FIFA Confederations Cup 2013]], der de innledet med å slå Uruguay 2-1, og deretter {{F||Tahiti}} hele 10-0. De slo også Nigeria 3-0 i den siste kampen. Det var første gang siden VM i 1998, og dermed andre gang totalt, at Spania møtte Nigeria. I semifinalen møtte Spania Italia, og denne kampen gikk til uavgjort 0-0 etter ekstraomganger. Spania vant på straffer etter at samtlige spanske baller gikk inn og samtlige italienske gikk inn bortsett fra én, og den gikk skyhøyt over. I finalen møtte et tydelig slitent Spania Brasil og tapte 0-3. Spania misbrukte også et straffespark og fikk et rødt kort. Dette var Spanias første tap på 29 kamper.

Spania fortsatte imidlertid kvalifiseringen til VM med seier 2-0 borte mot Finland. Deretter ble [[Álvaro Negredo]] og Xavi målscorere i 2-1-seieren over Belarus. Negredo og Juan Mata scoret hvert sitt mål i hjemmeseieren over Georgia, noe som sikret Spania gruppeseier og direkte kvalifisering til [[VM i fotball 2014|VM i Brasil]].

Spania havnet i en tøff gruppe med Nederland, Chile og {{F|Australia}}. Åpningskampen tapte Spania hele 1-5 mot Nederland etter å ha tatt ledelsen 1-0 på straffespark. Deretter fulgte de opp med 0-2 mot Chile og var ute av VM. Avslutningsvis slo de Australia 3-0 i det som kan ha vært avskjedskampen til [[Xabi Alonso]], Xavi, Torres og David Villa.<ref>[http://www.aftenposten.no/100Sport/mesterskap/--Xabi-Alonso-gir-seg-pa-landslaget-443143_1.snd - Xabi Alonso gir seg på landslaget] - Aftenposten, 21. juni 2014, hentet 27. juni 2014</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/100Sport/mesterskap/Ekspert-Dette-er-Spanias-nye-landslag-442757_1.snd Ekspert: Dette er Spanias nye landslag] - ASftenposten, 21. juni 2014, hentet 27. juni 2014</ref> I denne kampen sto Pepe Reina i stedet for Iker Casillas, som det ble spekulert i om var ferdig på landslaget.<ref>[http://www.tv2.no/a/5702222 – Så ut som Casillas' siste landskamp] - TV2.no, 14. juni 2014, hentet 27. juni 2014</ref>

Flere i Spania og utenfor så på VM som avslutningen på en era, en era som er blant det sterkeste man har opplevd i fotballhistorien.<ref>Sid Lowe: [http://www.theguardian.com/football/blog/2014/jun/19/spain-world-cup-exit-player-media-reaction Spain’s World Cup exit: ‘Things are going to change. Eras end with defeats’] - The Guardian, 19. juni 2014, hentet 27. juni 2014</ref> Det er også blitt diskutert om hvor vidt Tiki-taka-fotballen blir erstattet, fornyet eller fortsetter som før.<ref>[http://www.dagbladet.no/2014/06/19/sport/brasil2014/fotball/spania/tiki-taka/33928401/ - Nei, tiki-taka-fotballen er ikke død og begravet] - Dagbladet, 19. juni 2014, hentet 27. juni 2014</ref>