Redigerer
Spanias autonome regioner
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Grunnleggelse og makt== Sentralisme, nasjonalisme og separatisme spilte en viktig rolle i [[Spanias historie]]. Et kompromiss ble inngått av de moderate politiske partiene som deltok i skisseringen av den [[Spanske Grunnloven fra 1978]], siden man fryktet at separatisme skulle føre til ustabilitet og et diktatorisk uføre. Målet var å roe ned separatistgruppene og så desarmere den ekstreme høyrevingen. En veldig desentralisert stat var blitt grunnlagt, sammenlignet med både [[Francisco Franco]]s regime og de fleste moderne territorielle arrangementer i de vesteuropeiske stater. I grunnloven er det fastlagt hvilke lovgivende og utøvende retter de autonome enhetene har, og hvilken grad av uavhengighet hver enkelt autonome enhet har. De har egne [[parlament]] og regionale [[guvernør]]er. Andelen av [[kompetanse]] er forskjellig fra enhet til enhet. Det er en klar forskjell mellom historiske regioner slik som [[Baskerland]], [[Catalonia]], [[Galicia]], [[Andalucía]] og de andre. De historiske regionene hadde fra begynnelsen flere funksjoner, bl. a kunne de regionale presidentene velge når neste valg skulle være (gitt at det var maks fire år i mellom hvert valg). Et annet eksempel er at Baskerland og Catalonia begge har egne politistyrker, [[Ertzaintza]] og [[Mossos d'Esquadra]]. Grunnloven gir uttrykk for de historiske rettighetene til de forskjellige områdene. Dette brukes som referanse til de forskjellige statusene som kom til under tidligere enigheter mellom de sentrale styresmakter og regionene. Dette forklarer hvorfor [[Baskerland]] og [[Navarra]] på forhånd avtaler hvor mye av skattepengene som skal tilfalle det nasjonale. Opprinnelig var det meningen at bare de historiske regionene skulle bli autonome. Kort tid etter at grunnloven var vedtatt, oppsto det en bølge med nye autonome bestrebelser. Dette ble kalt ''café para todos'', «kaffe til alle», av desentraliseringens kritikere. Den spanske grunnloven fra 1931 ga autonomi til [[Catalonia]], [[Galicia]] og [[Baskerland]], men [[den spanske borgerkrig]]en knuste dette eksperimentet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon