Redigerer Spangehjelm (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Spangenhelm Gammertingen.jpg|miniatyr|Spangehjelm fra Gammertingen, sent 500-tall.]]
[[Fil:Ultuna helmet 456673.jpg|miniatyr|hjelm fra Ultuna, Sverige, Vendeltid]]
[[Fil:Vendel XIV helmet 16493 (cropped).jpg|miniatyr|Hjelm fra graven Vendel XIV]]
Spangehjelmer av Gammertingen- eller Baldenheim-typen kom til [[Vest-Europa]] fra områder sør i dagens [[Russland]] og [[Ukraina]]. Hjelmen stammet opprinnelig fra en type som ble brukt av [[iran]]ske stammer slik som [[skytere]] og [[sarmatianere]]. Disse fikk en større utbredelse i de [[romerriket|romerske]] styrkene på slutten av romertiden, muligens som et resultat av at industrien som laget de klassiske legionærhjelmene ikke lenger var i stand til å etterforsyne hæren. Ved begynnelsen av 500-tallet var slike sammennaglede platehjelmer den vanligste typen hjelmer i Europa og i [[Midtøsten]]. Spangehjelmer var i bruk frem til 800-tallet, da påvirkning østfra innførte en høy og spiss hjelm med nesebeskytter.

Beslektede typer er bandhjelmer og band-spangehjelmer, kjennetegnet ved et eller flere brede bånd, og [[kamhjelm]]er (tysk ''Nordischer Kammhelm''), med kjerne fra [[Vendel]] og [[Valsgärde]]. Gjermundbu-hjelmen likner vendelhjelmene, men uten pynten.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Christensen, Arne Emil| tittel = Norske middelalderhjelmer | publikasjon = Årbok. Norsk våpenhistorisk selskap| år = 1991| bind = | hefte = | sider = 51| doi = | url = }}</ref> Rustningshistorikeren Claude Blair er kanskje den som har gått lengst i en utvidende tolkning av typen, og inkluderte hjelmer avbildet på [[Bayeux-teppet]] og sammensatte bredbremmede hjelmer fra helt fram til 1300-tallet.<ref>Blair, Claude 1959, ''European Armour ca. 1066 to ca. 1700'', s. 25.</ref>

Museumsmannen [[Sigurd Grieg]] diskuterte spangehjelmene i relasjon til et funn fra Løten, nå datert til merovingertid. Det bestod av fragmenter av blikk og smale bånd i kobberlegering, og Grieg sammenstilte det med hjelm fra [[vendeltiden|Vendelgrav]] XIV. Fra Norge framhevet han også fragmenter fra Nes, Hedrum og Øvre Stabu, Østre Toten. Grieg regnet en sølvhjelm fra [[Thorsbjerg Mose|Torsbjerg Mose]] (nå ''Thorsberger Moor'') som den eldste av spangehjelmene, med liknende hjelmer fra Benty Grange og Cheltenham, England. Til denne gruppen av spangehjelmer regnet han hjelm fra [[Ultuna]] i Uppland, som tidligere var blitt sammenstilt med Løten-funnet. Denne gruppen skilte han fra den tidligere omtalte seinere gruppen av koniske spangehjelmer, satt sammen av fire til seks plater som holdes sammen av spanger. De kom østfra på 5- og 600-tallet med funn som Verzerone, Gültengen, Baldenheim, Gammertingen og Gjullanova i germansk område. De særpregede vendelhjelmene beskrev Grieg som en kombinasjon av to hjelmformer, den gamle germanske spangehjelmen og den koniske hjelmen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grieg, Sigurd | utgivelsesår = 1924 | tittel = Norske hjelmer fra folkevandringstiden | utgivelsessted = Bergen | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081908189 | side = 7-9}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjessing, Gutorm | utgivelsesår = 1934 | tittel = Studier i norsk merovingertid | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Jacob Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052608110 | side = 114}}</ref><ref>Grieg, Sigurd. ''Gjermundbufunnet''. Utg. Universitetets oldsaksamling. Oslo. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007011801013}}.</ref>