Redigerer Spøkelse (avsnitt)

== Forestillinger og varianter== 
Mange forestillinger om overnaturlige fenomener har forsvunnet i de industrielle og postindustrielle tidsaldrene, men troen på spøkelser har vist seg standhaftig. Meningsmålinger viser at et økende flertall av befolkningen tror på spøkelser i f.eks. [[USA]] (51 % i [[2003]] mot 48 % i [[1998]]). Spøkelsestro kan forbindes med menneskers tilknytning til sine avdøde, og derfor kobles til følelsesbetingede bevegelser som [[spiritisme]].

Spiritismen vant derfor stor utbredelse under og etter [[første verdenskrig]], da så mange familier i de krigførende nasjonene mistet sine nære og kjære ved fronten.<ref>[https://livingwithdying.leeds.ac.uk/2019/08/30/the-rise-of-spiritualism-during-the-first-world-war-raymond-or-life-and-death/ Megan Schofield: ''The Rise of Spiritualism During the First World War]</ref><ref>[https://books.google.no/books?id=zkpfvTBPXuUC&pg=PA40&lpg=PA40&dq=spiritism+wwi+human+losses&source=bl&ots=wUipN6aqv4&sig=ACfU3U1H73TcEM01nZzCCowpkt2dcQWNDg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwitq97K-4P1AhXuSvEDHdqZCE4Q6AF6BAgmEAM#v=onepage&q=spiritism%20wwi%20human%20losses&f=false John Holland: ''The Spirit Whisperer]</ref>

I fortellingene kan spøkelsene manifestere seg på svært forskjellige måter. Lakenspøkelset med to svarte øyne treffer vi gjerne i vitsetegninger, men sjelden i fortellingene. I vår tids [[memorat]]er er spøkelseslyder det vanligste (tunge trinn i trappa). Det eneste fellestrekk spøkelsene har, er at de bryter [[naturlov]]ene, som når de forsvinner sporløst. Dette kjennetegnet har de felles med alle andre overnaturlige skikkelser. Spøkelseshistoriene kan inndeles etter hvilken sans man oppfatter dem med: De ''auditive'' (som man hører), ''visuelle'' (dem man ser), de ''taktile'' (som tar borti fortelleren), ''odorative'' (som gir seg til kjenne som en lukt) og de ''ekstrasensuelle'' (som ikke sanses, men fremkaller en sterk følelse av sitt nærvær).<ref>[[Velle Espeland]]: «Spøkelse og spøkelseshistorier – dei daude iblandt oss». I Siv Bente Grongstad, Ole Marius Hylland og Arnfinn Pettersen (red): ''Hinsides: Folkloristiske perspektiver på det overnaturlige''. Oslo 1999: Spartacus</ref>

Påtagelig er tilnærmelsen mellom troen på [[poltergeist|poltergeist-fenomener]] og spøkelser, som gjør det mulig å forestille seg at de døde kan meddele seg gjennom allehånde elektroniske instrumenter. I 1969 dukket en midaldrende lege fra [[Latvia]], Konstantīns Raudive,<ref>[https://books.google.no/books?id=vy6FAAAACAAJ&redir_esc=y K. Raudive: ''Breakthrough: An Amazing Experiment in Electronic Communication with the Dead]</ref> opp med omkring 72.000 opptak han hevdet var av avdødes stemmer, gjort med noe han kalte ''electronic voice projection'' (EVP).<ref>[https://www.bbc.com/news/magazine-21922834 ''Electronic Voice Projection'' (EVP)]</ref> Spøkelsesstemmer på [[lydbånd]] og [[radio]], spøkelsesbilder på [[fjernsyn]], og spøkelser som skrur [[stereoanlegg|stereo]]en på fullt midt på natta, er blitt vanlige ingredienser i nyere spøkelseshistorier. Noen helt nye typer spøkerier har også kommet til, og har etter hvert blitt rikt representert i både [[vandrehistorie]]r og vitnefaste fortellinger, slik som forestillingene om spøkelsesbiler eller spøkelseshaikere som hjemsøker bilister i sene nattetimer.