Redigerer Soyabønne (avsnitt)

== Botanikk og slektskap ==

Soyabønne tilhører ''Glycine'' slekten i erteblomstfamilien (''Fabaceae''). Den domestiserte soyabønnen ''Glycine'' ''Max'', stammer fra den ville soyabønnen ''Glycine'' ''Soya''. ''Glycine'' ''Soya'' vokser vilt i Kina, Japan, Korea og Russland.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Landmark Research in Oilseed Crops|oppslagsverk=Genetic Resources, Chromosome Engineering, and Crop Improvement|utgiver=CRC Press|url=http://dx.doi.org/10.1201/9781420005363.ch1|besøksdato=2018-12-14|etternavn=Singh|fornavn=Ram|dato=2006-11-02|side=1–12|isbn=9780849336393}}</ref> Både ''Glycine'' ''Soya'' og ''Glycine'' ''Max'' er ettårige planter, men ''Glycine'' slekten inneholder en flerårig staude; ''Neonotonia'' ''wightii,'' også kalt flerårig soyabønne.

Morfologien til soyabønne skiller seg ikke merkverdig fra andre bønneplanter. Det første steget i utviklingen av planten er spiring, hvor radicula blir synlig. Spiringen skjer vanligvis innen 48 timer under ideelle forhold (Purell, 2014). Frøbladene (cotyledon) blir utviklet fra hypocotylen, disse fungerer både som fotosynteseorganer og næring for planten i de første dagene av utviklingen.<ref>Purell, L. C. (2014). Arkansas Soybean Production Handbook - MP197, Little Rock, AR: University of Arkansas Cooperative Extension Service</ref>

De to første, ekte bladene, er enkeltblader med parvis bladstilling, bladene etter dette er alle sammensatte, trekoblede blad med motsatt bladstilling.<ref>{{Kilde www|url=https://gobotany.newenglandwild.org/species/glycine/max/|tittel=Glycine max (soybean): Go Botany|besøksdato=2018-12-14|verk=gobotany.newenglandwild.org|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181215022135/https://gobotany.newenglandwild.org/species/glycine/max/|arkivdato=2018-12-15|url-status=død}}</ref> Blomstring er daglengdeavhengig.<ref>Purell, L. C. (2014). Arkansas Soybean Production Handbook - MP197, Little Rock, AR: University of Arkansas Cooperative Extension Service</ref> Blomstene er små, selvpollinerende erteblomster, fargen på blomstene er enten hvite, blå eller lilla.<ref>{{Kilde www|url=https://gobotany.newenglandwild.org/species/glycine/max/|tittel=Glycine max (soybean): Go Botany|besøksdato=2018-12-14|verk=gobotany.newenglandwild.org|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181215022135/https://gobotany.newenglandwild.org/species/glycine/max/|arkivdato=2018-12-15|url-status=død}}</ref>)

Frukten til soyabønnen er en håret belg som varierer i lengde mellom 3-8cm. Belgene gror i klynger på 3-5, og holder vanligvis 2-4 bønner.<ref>Purell, L. C. (2014). Arkansas Soybean Production Handbook - MP197, Little Rock, AR: University of Arkansas Cooperative Extension Service.</ref>)

Soyabønner har symbiose med Rhizobium bakterier, som fikserer nitrogen fra atmosfæren og gjør dette tilgjengelig for planten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Raven Biology of Plants|doi=10.1007/978-1-319-15626-8|url=http://dx.doi.org/10.1007/978-1-319-15626-8|dato=2013|fornavn=Ray F.|etternavn=Evert|etternavn2=Eichhorn|fornavn2=Susan E.|besøksdato=2018-12-14}}</ref>