Redigerer Sovjetiske krigsfanger 1941–1942 (avsnitt)

== Innledningen ==
[[Fil:Eastern Front 1941-06 to 1941-12.png|mini|210px|Den tyske framrykkingen [[21. juni]] <br />til [[5. desember]] [[1941]]:
{{legend|#fff8d5|til 9. juli 1941}}
{{legend|#ffd2b9|til 1. september 1941}}
{{legend|#ebd7ff|til 9. september 1941}}
{{legend|#ccffcd|til 5. desember 1941}}
]]
Den tyske hæren invaderte Sovjetunionen [[22. juni]] 1941, i den største militære operasjon verden hadde sett. Hitlers [[Operasjon Barbarossa]] hadde som mål å velte [[Stalin]]s kommunistregime og å innføre [[Lebensraum]] – et brutalt system basert på [[slaveri]] og koloniell utbytting av de sovjetiske massene og det sovjetiske samfunnet. Den sovjetiske hærene var desimert på grunn av utrenskningene, og ved synet av nazistenes angripende hær, smuldret den raskt.

I de første månedene av krigen samlet nazistene sovjetiske vernepliktige i store leire rundt [[Minsk]], [[Smolensk]], [[Bryansk]] og [[Kyiv]]. Før den brutale russiske vinteren var over, var millioner av sovjetiske krigsfanger døde, fanget bak piggtråd uten beskyttelse mot vær eller vind, henrettet i hopetall av den tyske hæren eller transportert til Tyskland for utryddelse.

R.J. Rummel skriver at krigsfanger gjennom historien har fått «særlig dødelig behandling […] Hvis deres liv ble spart, ble de ofte sendt for å arbeide som slaver i [[gruve]]r, i [[byssa]], i [[sump]]er eller som annen arbeidskraft som drepte dem raskt. [[Mongolene]] brukte fangene sine i de fremre rekkene når de angrep befestede byer og tettsteder, og tvang dem til å fylle [[vollgrav]]ene eller forberede katapultene nær de farlige veggene. Hvis de ikke ble slaver, ble krigsfanger ofte rett og slett drept eller massakrert».<ref>Rummel, Death by Government, side 67</ref> De unge sovjetiske menn som falt i tyske hender i løpet av disse månedene, kunne forvente ei behandling enda mer barbarisk enn den historiske standard. Som slavere ble de betraktet som [[Untermensch]]en – undermennesker – av nazistene. I den grad de nazistiske styrkene var bekymret for loven, mente de at krigens lover ikke gjaldt dem og deres framferd.

Som et aspekt kan vi slå fast at krigsfangebenevnelsen ikke nødvendigvis refererer til menn som hadde gjennomført [[militærtjeneste]]. Nazipolitikken i de okkuperte områdene var veldig eksplisitt: «Menn mellom 15 og 65 år skulle behandles som krigsfanger … [og] tatt til fangeleirene.» Den 18. panservidisjonen hadde «ordre om å arrestere alle menn i militær alder og sende dem bak fronten»<ref>Bartov, ''The Eastern Front'', side 110</ref>. Dette ble raskt en eufemisme for [[massemord]] gjennom [[drap]], [[sult]] og [[eksponering]]. Selv de som var innkalt til formell militærtjeneste, fikk de liten mulighet til å oppleve kamp: de fleste av fangene i denne tidlige fasen av Operasjon Barbarossa overgav seg en masse etter å ha blitt omringet.