Redigerer Southern Cross-ekspedisjonen (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Carsten Borchgrevink.jpg|thumb|alt= Head and shoulders portrait of a man with receding hair, heavy moustache, looking left from the image. He wears a high white collar, black necktie, dark waistcoat and jacket.|Ekspedisjonslederen [[Carsten Borchgrevink]]]]

[[Carsten Egeberg Borchgrevink]] var født i Oslo av engelsk mor og norsk far. I 1888 emigrerte han til [[Australia]], der han blant annet arbeidet som landmåler i [[Queensland]], før han takket ja til et tilbud om en lærerstilling i [[New South Wales]].<ref
name="Vogt32" /> I 1894 deltok han i en antarktisekspedisjon finansiert av [[Svend Foyn]]. Den hadde som hovedformål å kartlegge muligheten for [[hvalfangst]] i [[Sørishavet]]. Ekspedisjonen ble ledet av [[Henrik Johan Bull]] i hvalskuta [[DS «Antarctic» (1871)|«Antarctic»]] og nådde Kapp Adare helt vest i Rosshavet. En gruppe bestående av blant andre Bull og Borchgrevink gikk i land og hevdet å være de første mennesker til å sette fot på det antarktiske kontinentet, uvitende om britiske og amerikanske selfangere som hevdet å ha gått i land på [[Antarktishalvøya]] i 1821.<ref name="Vogt20" /><ref name="Headland129" />

De gikk også i land på [[Possession Islands]] i Rosshavet, der de la igjen en melding i en metallboks på [[Foyn Island]] som bevis på sitt besøk.<ref name="SouthPole1" /> Borchgrevink var overbevist om at Kapp Adares beliggenhet, med en stor pingvinkoloni som gav enkel tilgang til ferskt kjøtt og spekk, var egnet som base for en fremtidig overvintringsekspedisjon og utgangspunkt for undersøkelser av [[Antarktika]]s indre.<ref name="anta-canterbury-intro" /><ref name="Preston14" />

Fast bestemt på at han ville lede en slik ekspedisjon selv, brukte Borchgrevink de neste tre årene til å forsøke å skaffe økonomisk støtte i Australia og England. Norsk støtte var umulig fordi [[«Fram»]]-ekspedisjonene hadde stukket av med det som var mulig å fremskaffe.<ref name="NPH" /> Til tross for noe oppmuntring fra [[Royal Geographical Society]] (RGS), som han talte for på dets internasjonale kongress i 1895, var innsatsen i begynnelsen resultatløs.<ref name="SouthPole1" /> RGS jobbet i det skjulte med egne planer om en stor nasjonal antarktisekspedisjon{{#tag:ref|Dette materialiserte seg etter hvert i [[Discovery-ekspedisjonen]], ledet av [[Robert F. Scott]]|group=n}} og var selv på finansieringsjakt, og Borchgrevink ble av presidenten i RGS, [[Clements Markham]], sett på som en påtrengende utlending og konkurrent.<ref name="Preston14" /> Borchgrevink klarte imidlertid omsider å overtale forleggeren [[George Newnes]] til å dekke hele kostnaden ved ekspedisjonen, om lag £{{Formatnum:40000}} (£{{Formatnum:3300000}} i 2010-verdi).<ref name="Jones59" /><ref name="IMW" /> Denne donasjonen gjorde Markham og RGS rasende, da beløpet ville vært tilstrekkelig til å få deres eget prosjekt på bena.<ref name="SouthPole1" /> Newnes' forretningsrival [[Alfred Harmsworth]] støttet for øvrig Markhams ekspedisjon.<ref name="Fiennes36" />

Newnes satte følgende betingelse: Borchgrevinks ekspedisjon måtte seile under britisk flagg og under navnet ''The British Antarctic Expedition''. Borchgrevink hadde ingen problemer med å akseptere dette, selv om bare to av ekspedisjonens medlemmer var britiske.<ref name="Jones59" />{{#tag:ref|Et annet medlem av landgruppen, [[Louis Bernacchi]], var australier; resten var alle skandinaver.|group=n}} Dette forsterket Markhams fiendtlighet og forakt,<ref name="Crane74" /> som refset RGSs bibliotekar [[Hugh Robert Mill]] for å ha vært til stede ved Southern Cross-ekspedisjonens lansering.<ref name="Jones59" /> Der hadde Mill i gripende ordelag utbrakt en skål for ekspedisjonens suksess og kalt det «en skam for menneskelig virksomhet» at det var deler av jordkloden mennesket ennå ikke hadde forsøkt å nå. Han håpet at denne skammen ville bli gjort slutt på gjennom «gavmildheten til Sir George Newnes og motet til Hr. Borchgrevink».<ref name="Borchgrevink25" />