Redigerer Souhaila Andrawes (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Andrawes er datter av kristne [[Det palestinske folk|palestinske]] foreldre som hadde flyktet fra sin hjemby [[Haifa]].<ref name=":4" /> Souhaila Andrawes ble født 28. mars 1953 i [[Hadath]] ved [[Beirut]] og vokste opp i Beirut. Hun gikk i Beirut på en pikeskole drevet av franske nonner. I 1965 ble hun med foreldrene videre til [[Kuwait]], der hun en kortere tid gikk på en muslimsk skole. Hun hadde ambisjon å bli nonne, noe som ikke kunne virkeliggjøres i Kuwait, og hun ville derfor flytte til [[Jerusalem]]. Men så kom [[seksdagerskrigen]] i 1967, og følgen av den ble at hun ikke fikk gjennomført sine planer. 

Selv om hun tok skoleavslutning som årsklassens beste, fikk hun ikke anledning til å studere, idet hun ikke hadde kuwaitisk statsborgerskap og heller ikke hadde de nødvendige forbindelser. Men hun kunne flytte til Libanon, og der fikk hun studert [[engelsk språk]] og [[engelsk litteratur]].

=== Kapringen ===
{{utdypende|Kapringen av Landshut}}
Hun deltok i oktober 1977, 24 år gammel, i kapringen av [[Lufthansa]]flyet [[Landshut (fly)|«Landshut»]], en [[Boeing 737]] som var underveis fra [[Palma de Mallorca]] til [[Frankfurt am Main]] i Vest-Tyskland. Det ble tvunget til å fly over [[Roma]], [[Larnaka]] (Kypros), [[Bahrain]], [[Dubai]] og [[Aden]] før det endte i [[Mogadishu]] i [[Somalia]]. Kaprerne krevde løslatelse av elleve medlemmer av terrororganisasjonen [[Rote Armee Fraktion]] fra vesttysk fengsel, og dessuten av to palestinere. I Mogadishu ble flyet stormet den 18. oktober 1977 av den vesttyske antiterrorstyrken [[GSG9]], etter at kaprerne hadde likvidert kapteinen Jürgen Schumann. Dette var en av mange begivenheter under den såkalte [[tyske høsten]], hvor et stort antall terroraksjoner i regi av [[Rote Armee Fraktion]] og tilknyttede palestinske grupper førte til nasjonal krise i Vest-Tyskland.

«Den tjukke», som Souhaila Andrawes ble kalt av gislene skal, ifølge andrepiloten Jürgen Vietor, ha vært den verste av terroristene. Under kapringen var hun spesielt brutal, slo gislene, bandt dem ekstremt stramt og helte alkohol over dem «så de kunne brenne bedre».<ref>{{Kilde www|url=http://www.ludgerusschule.de/rap2000/brd77c.html|tittel="Die Erinnerung verblasst"|besøksdato=2007-08-28|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=|format=|verk=|utgiver=|sider=|språk=[[tysk]]|doi=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070927021357/http://www.ludgerusschule.de/rap2000/brd77c.html|arkivdato=2007-09-27|sitat=|url-status=død}}</ref>

Mens de andre kaprerne ble drept under stormingen av flyet, slapp Andrawes fra det med livet i behold, skjønt hun var blitt skutt i beina. Bildet av den blodige Andrawes som blir båret ut fra flyet mens hun holder to fingre i været («V-tegnet») og roper «kill me, kill me» gikk verden rundt.[http://www.youtube.com/watch?v=NTrHw8hZ4W8 (54 sekund ut i filmen)]

=== Etter kapringen ===
Hun ble dømt til 20 års fengsel av en spesialdomstol i Somalia. Hun ble benådet etter to år og utvist.<ref>
{{Kilde www|url=http://www.berlinonline.de/berliner-zeitung/archiv/.bin/dump.fcgi/1996/0430/reporter/0004/index.html|tittel="Kill me, kill me" schrie sie ihren Bewachern ins Gesicht|besøksdato=2007-08-26|forfatter=Andreas Förster|forfatter_url=|medforfattere=|utgivelsesdato=1996-04-30|format=|verk=|utgiver=[[Berliner Zeitung]]|sider=|språk=[[tysk]]|doi=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080803182226/http://www.berlinonline.de/berliner-zeitung/archiv/.bin/dump.fcgi/1996/0430/reporter/0004/index.html|arkivdato=2008-08-03|sitat=|url-status=død}}</ref>
Hun dukket opp i Norge, fra [[Kypros]], i [[1991]] og bodde i landet sammen med sin ektemann og deres datter.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Woman Tied to 1977 Hijacking Fights Extradition to Germany|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/1995/01/09/world/woman-tied-to-1977-hijacking-fights-extradition-to-germany.html|besøksdato=2018-08-27|etternavn=|fornavn=|dato=9. januar 1995|side=|språk=en|sitat=}}</ref> De oppga sine riktige navn og data<ref>{{Kilde avis|tittel=»Ich war noch ein Kind«|url=https://www.spiegel.de/politik/ich-war-noch-ein-kind-a-9c5fb2ae-0002-0001-0000-000009157779?context=issue|avis=Der Spiegel|dato=1995-01-15|besøksdato=2024-10-24|issn=2195-1349|språk=de}}</ref> og søkte om politisk asyl, og fikk tidlig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, blant annet fordi ektemannen fremholdt at han fryktet forfølgelse fordi han bekjempet terrorisme.{{tr}} 

Andrawes skulle (ifølge den senere tyske dommen) ha gjort alt hun kunne for å integreres fortest mulig i det norske samfunn: I løpet av noen få måneder lærte hun seg å forstå og snakke norsk, hun flyttet omgående med sin familie til en leilighet i et boligområde med overveiende norsk befolkning, hun holdt seg til en menighet i [[Den norske kirke]], for Oslo kommune overtok hun oppgaven å ta seg av andre flyktninger og hjelpe dem med integreringen, datteren sendte hun på norsk skole og ble valgt til foreldrerepresentant.<ref>[http://www.dagbladet.no/kronikker/970730-kro-1.html Kronikk av professor Anders Bratholm i Dagbladet: Hat eller humanisme? (30. juli 1997)] Nettsted sist besøkt 26. august 2007</ref> 

I 1994 ble hun sporet opp av tysk politi og begjært utlevert. Hun ble arrestert i Oslo den 13. oktober 1994,<ref>{{Kilde avis|tittel=RAF-Prozess: Zwischen Reue, Trotz und Tränen|avis=ZEIT ONLINE|url=https://www.zeit.de/1996/20/Zwischen_Reue_Trotz_und_Traenen/komplettansicht|besøksdato=2018-08-27|etternavn=|fornavn=|dato=10. mai 1996|side=|språk=de|sitat=}}</ref> og umiddelbart underkastet et en uke langt avhør.<ref name=":0" /> Hun fortalte da meget om PFLP og nevnte navn, fakta og politiske strategier fra 1970-årene.{{tr}} 

Det ble gjort forsøk på å hindre utleveringen til Tyskland. Etter ett år med flere runder i rettssystemet avgjorde justisminister [[Grete Faremo]] 10. oktober 1995 at hun skulle utleveres til Tyskland i lys av forbrytelsenes karakter. Selve utleveringen fulgte i slutten av november 1996.<ref>{{Kilde avis|tittel=: Souhaila Andrawes|avis=Der Spiegel|url=http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-9247668.html|besøksdato=2018-08-27|dato=1995-12-25|bind=52}}</ref>

Andrawes ble i november 1996 dømt av [[Hanseatisches Oberlandesgericht]] i [[Hamburg]] til tolv års fengsel for medvirkning til drap under skjerpende omstendigheter, sammen med frihetsberøvelse, gisseltaking, flykapring og forsøk på drap.<ref>
{{Kilde www|url=https://www.unodc.org/tldb/pdf/Andrawes%20Sayeh%20-%20Hanseatisches%20Oberlandsgericht%201996.pdf|tittel=Dommen fra Hanseatisches Oberlandesgericht|besøksdato=2011-05-10|forfatter=Hanseatisches Oberlandesgericht|forfatter_url=|medforfattere=|utgivelsesdato=1996-11-29|format=|verk=|utgiver=[[Hanseatisches Oberlandesgericht]]|sider=|språk=[[tysk]]|doi=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160305041411/http://www.unodc.org/tldb/pdf/Andrawes%20Sayeh%20-%20Hanseatisches%20Oberlandsgericht%201996.pdf|arkivdato=2016-03-05|sitat=|url-status=død}}</ref>

Selv om hennes deltagelse i flykapringen aldri var noe tvilsspørsmål, dreide mye av rettssaken seg rundt forsvarets problematisering av om hun kunne sies å ha pådratt seg noe personlig ansvar for mordet på flykapteinen. Den tidligere terroristen fremholdt at hun følte seg uskyldig for mordet, og at utsagn hun hadde gjort om dette tidligere var blitt galt oversatt og oppfattet. Hun understreket at hun hadde forakt for ugjerninger som mord. Rettens kjennelse var i tråd med aktoratets påstand om medvirkning til drapet.{{tr}} 

Straffen for drap under skjerpende omstendigheter i Tyskland er fengsel på livstid, men Andrawes ble anerkjent som kronvitne på grunn av forklaringer hun kom med om Monika Haas, som også var anklaget for medvirkning til Landshut-kapringen. Da Haas ble tiltalt for å ha overlevert våpen til kaprerne, nektet Andrawes å vitne, noe som førte til at hun ble fengslet for ringeakt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Andrawes soll zur Aussage gezwungen werden|url=https://taz.de/!1422957/|avis=Die Tageszeitung: taz|dato=1996-12-18|besøksdato=2024-01-13|issn=0931-9085|sider=2|språk=de|fornavn=Heide|etternavn=Platen}}</ref>
 
Norske myndigheter gav tidlig tilsagn om at Andrawes kunne mottas for soning i Norge, der hennes mann og mindreårige datter bodde. Etter å ha sonet seks måneder i varetekt i Frankfurt am Main for vitnenektingen mot Haas, ble hun overført til et fengsel i Hamburg i mai 1997. Der innledet hun en sultestreik i protest. To uker etter tok stortingsrepresentant [[Erling Folkvord]] ([[Rød Valgallianse|RV]]) opp hennes svar i skriftlig brev til justisministeren, som da var [[Gerd-Liv Valla]]. Hun svarte at [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]] ville prioritere behandlingen av en overføringssøknad straks den innkom fra tysk side, og gjentok at departementet ikke ville motsette seg en slik overføring og at dette var kjent for tyske myndigheter.<ref>[http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=14641 Skriftlig spørsmål til skriftlig besvarelse Fra Erling Folkvord (RV) til justisministeren, besvart 12.06.1997 av justisminister Gerd-Liv Valla (A)] Nettsted sist besøkt 26. august 2007</ref>

Den 11. juli 1997 var avgjørelsen formelt fattet,<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Jagland/Justis--og-politidepartementet/Nyheter-og-pressemeldinger/1997/souhaila_andrawes_kan_fortsette.html?id=237471 Justisdepartets pressemelding: Souhaila Andrawes kan fortsette soningen i Norge (11. juli 1997)] Nettsted sist besøk 26. august 2007</ref>
og overflyttingen fant sted 29. juli.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=- Kan endelig se framover|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kan-endelig-se-framover/65557410|besøksdato=2018-08-27|dato=1999-11-12|språk=no}}</ref>

Andrawes kom da til [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtveit fengsel og sikringsanstalt]] i [[Oslo]]. Etter å ha sonet halve straffen ble hun i november 1999 løslatt fra fengselet.<ref name=":2" />

=== Etter løslatelsen ===
Den norske regjering begrunnet benådningen med henvisning til Andrawes' dårlige helsetilstand. I intervjuer har hun senere klaget over å ha smerter på grunn av skadene hun fikk da hun ble skutt under [[GSG9]]-aksjonen. 

Både overføringen til norsk fengsel og den tidlige løslatelsen avstedkom mange protester. Mange, deriblant [[Carl I. Hagen]], mente det var upassende at en som var dømt for flykapring skulle slippe ut etter bare fem år og at Andrawes ikke burde få opphold i Norge.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=1571066 |tittel=Hagen kritiserer Andrawes-løslatelse |besøksdato=2007-08-28 |forfatter=[[NTB]] |medforfattere= |utgivelsesdato=1999-11-13 |format= |verk= |utgiver=[[VG]] |sider= |språk= |doi= |arkiv_url= |arkivdato= |sitat= 
}}</ref> Også daværende Høyre-leder [[Jan Petersen]] advarte mot en tidlig løslatelse og fremholdt at «ved slik alvorlig kriminalitet må straffen fullbyrdes».<ref>[http://www.hoyre.no/artikler/2000/4/souhaila_andrawes_til_norge-hoyre_star_ikke_klar_med_blomster Pressemelding: «Souhaila Andrawes til Norge – Høyre står ikke klar med blomster»] {{Wayback|url=http://www.hoyre.no/artikler/2000/4/souhaila_andrawes_til_norge-hoyre_star_ikke_klar_med_blomster |date=20070929093150 }}</ref> Så sent som noen få uker før norske myndigheter løslot henne hadde det tyske justisdepartementet gjort det klart at det ikke var aktuelt å løslate henne i overskuelig fremtid.

Andrawes bosatte seg etter løslatelsen i Norge,<ref name=":3" /> og har blant annet sittet i redaksjonen for det marxistiske tidsskriftet ''[[Materialisten]]''.{{tr}} I slutten av 2004 medvirket hun i fjernsynsprogrammet ''[[Redaksjon EN]]'' på [[NRK]], der hun ble presentert som «norsk-palestiner». Hun kommenterte [[Yasir Arafat]]s død og spørsmålet om Yasir Arafat var en terrorist.

Andrawes har vært trukket frem i flere offentlige diskusjoner, både knyttet til norsk innvandrings- og flyktningepolitikk og terrorbekjempelse.

I boken ''Für die RAF war er das System, für mich war er der Vater'' av [[Anne Siemens]] forteller den tidligere Landshut-flyvertinnen [[Gabriele von Lutzau]] om sin uforstående holdning til at den brutale terroristen kunne leve fritt i Norge og bare satt fire år i fengsel for sine menneskeforaktende gjerninger. Det tidligere gisselet beskriver Andrawes som spesielt grusom og ubarmhjertig.

Andrawes snakker selv om sin deltagelse i kapringen i Heinrich Breloers dokudrama ''[[Todesspiel]]''. I intervjuet beklager hun sin deltagelse i aksjonen.