Redigerer Sosiologisk institutt (UiB) (avsnitt)

==Historie og forskning==
Sosiologi ble etablert som fagområde ved [[Universitetet i Bergen]] i 1966 da [[Stein Rokkan]] tiltrådte som professor i faget med særlig plikt til å undervise i [[politisk sosiologi]].<ref name=Hagen /> Året etter fikk fagmiljøet status som eget institutt, Sosiologisk institutt. Fra starten var Sosiologisk institutt et bredt sammensatt og tverrfaglig orientert samfunnsvitenskapelig institutt. Det favnet opprinnelig nesten all samfunnsvitenskap ved UiB.<ref name=Øyen /> Instituttets første professor Stein Rokkan fikk en sentral rolle i oppbyggingen av samfunnsvitenskapen i Norge i etterkrigstiden.<ref>[https://khrono.no/statsvitenskap-stein-rokkan-vitenskapshistorie/stein-rokkan-var-en-av-verdens-fremste-valgforskere-selv-stemte-han-aldri/269685 Stein Rokkan var en av verdens fremste valgforskere. Selv stemte han aldri.] (Khrono)</ref><ref name=Stubhaug>Arild Stubhaug: ''Stein Rokkan: fra periferi til sentrum'', Vigmostad & Bjørke, 2019</ref><ref>[https://snl.no/Stein_Rokkan Stein Rokkan] (Store norske leksikon)</ref> I 1967 ble [[Ørjar Øyen]] UiBs andre professor i sosiologi; etterhvert ble Rokkans fagområde betegnet [[sammenlignende politikk]], mens Øyen fikk hovedansvaret for sosiologien i egentlig forstand. Sammen med [[Gudmund Hernes]] grunnla de den kvantitativt og matematisk orienterte «Bergensskolen» i norsk sosiologi. Øyen beskrives som «kompromissløs i sin kvantitative orientering [med] høye krav til empirisk belegg og dokumentasjon».<ref name=Hagen>{{Kilde www  |url =https://pahoyden.no/jubileum-margareth-hagen-professor-emeritus/uibs-tidligere-rektor-orjar-oyen-fyller-95-ar/117551 |tittel =UiBs tidligere rektor Ørjar Øyen fyller 95 år |besøksdato = 2022-10-26 |verk =På Høyden |dato = }}</ref>

[[Knut Dahl Jacobsen]] ble professor ved instituttet i 1969 med ansvar for fagområdet offentlig administrasjon og organisasjonsvitenskap. [[Gudmund Hernes]] ble ansatt ved instituttet i 1969<ref>{{ Kilde avis | dato = 1969-01-29 | tittel = Bergens tidende 1969.01.29 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19690129_102_24_1 | side = }}</ref> og ble instituttets fjerde professor i 1971, 30 år gammel; i perioden han var knyttet til instituttet på heltid arbeidet Hernes særlig med den første [[Maktutredningen (1972–1981)|Maktutredningen]], som han ledet og der også professor [[Johan P. Olsen]] fra instituttet deltok.<ref name=nbl>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Gudmund Hernes|url=http://nbl.snl.no/Gudmund_Hernes|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-06-22|språk=nb|fornavn=Fredrik|etternavn=Engelstad}}</ref><ref name=":0">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Maktforhold i Norge skal bli komité-utredet|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19720621_1_139_1|side=|avis=Arbeiderbladet|dato=1972-06-21|sitat=Utredningen skal utføres av en forskergruppe på tre medlemmer. Professor Gudmund Hernes, Bergen, blir leder for gruppen. (---) Gruppen vil bestå av sosiologen, professer Gudmund Hernes og statsviteren førsteamanuensis dr. philos. Johan P. Olsen, begge Sosiologisk Institutt, Universitetet i Bergen, pluss sosialøkonomen, amanuensis Håvard Alstadheim, Universitetet i Oslo.}}</ref> De første økonomene, [[Tormod Hermansen]] og Hans-Erik Dahl, ble ansatt i 1970, og [[Tor Rødseth]] ble professor i samfunnsøkonomi ved instituttet i 1974 og sentral i oppbyggingen av økonomifaget ved UiB.<ref name=hist />

Mye av forskningen ved instituttet i 1970-årene var knyttet til den kvantitativt orienterte og for sin tid nyskapende «Bergensskolen» i norsk sosiologi, som vektla bruk av matematiske modeller, store datasett, økonomisk tenkemåte og empirisk belegg.<ref name=nbl /><ref name=Øyen /> Særlig Gudmund Hernes var opptatt av forholdet mellom sosiologi og økonomi.<ref name=hist /> Det nye forskningsområdet [[sammenlignende politikk]], idag en av [[statsvitenskap]]ens fire kjernedisipliner, ble utviklet ved instituttet i 1960- og 1970-årene.<ref name=Øyen /><ref name=Stubhaug /> Rokkan og de andre forskerne ved instituttet var pionérer i bruk av databehandling i forskning og tok initiativet til [[Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste]] (NSD), der Rokkan også var faglig leder.<ref name=Øyen /><ref name=Stubhaug /><ref>{{ Kilde avis | dato = 1975-02-24 | tittel = Bergens tidende 1975.02.24 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19750224_108_46_1 | side = }}</ref> Blant Rokkans medarbeidere var [[Stein Kuhnle]], som en periode var instituttbestyrer ved Sosiologisk institutt før han i 1982 ble professor i sammenlignende politikk. [[Else Øyen]] ble professor ved instituttet i 1975 og bygget opp et forskningsmiljø for internasjonal fattigdomsforskning med fokus på [[utviklingsland]]. [[Helga Hernes]] var ansatt ved instituttet fra 1970 til 1980 og bygget opp et fagmiljø innen velferdsstatsforskning og kvinneforskning som gjorde instituttet til «en av, om ikke den, viktigste institusjonen for sosiologisk kvinneforskning i Norden».<ref>{{ Kilde avis | dato = 1977-01-12 | tittel = Kvinneforskningen styrkes | avis = Bergens Tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19770112_110_9_1 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde avis | dato = 2014-08-14 | tittel = Minneord | avis = Bergens tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_20140814_147_215_1 | side = }}</ref> Helga Hernes arbeidet også med forskning på internasjonale relasjoner, herunder politisk regulering av multinasjonale selskaper.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1973-12-01 | tittel = 'De skjulte makthavere' blir grundig kartlagt | avis = Bergens tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19731201_106_280_1 | side = }}</ref> Sosiologisk institutt ved UiB fikk i 1970-årene et omdømme som en av de ledende og også mest nyskapende sosiologiske forskningsinstitusjonene i Norden; [[Gunn Elisabeth Birkelund]], generalsekretær for Det Norske Videnskaps-Akademi og sosiologiprofessor ved UiO, uttalte at «i 1970-årene var det ett sted det kokte, og det var ved Sosiologisk institutt i Bergen. Hit kom folk fra utlandet, og det var mange hvite flekker på kartet, mye vi ikke visste noe om – og bare å forsyne seg».<ref>{{Kilde www |url =https://www.khrono.no/uib-rektor-han-var-ein-raus-pioner/854699 |tittel =UiB-rektor: Han var ein raus pioner |besøksdato = 2024-03-04 |verk =Khrono |dato = }}</ref>

I 1971 ble instituttet del av det nyetablerte samfunnsvitenskapelige fakultetet, ved siden av institutter for jus, psykologi, antropologi og geografi. Fagområdene ved Sosiologisk institutt var i tillegg til sosiologi blant annet samfunnsøkonomi, sammenlignende politikk, offentlig administrasjon og informasjonsvitenskap. Andre samfunnsvitenskaper ble i begynnelsen samlet i Sosiologisk institutt fordi sosiologi ble betraktet ved UiB som den samfunnsvitenskapelige grunndisiplinen.<ref name=Øyen />

Fra slutten av 1970-årene ble flere fagmiljøer skilt ut i egne institutter, herunder [[Institutt for økonomi]] (1977), [[Institutt for politikk og forvaltning]] (1980), [[Institutt for sammenliknende politikk]] (1980) og Institutt for informasjons- og medievitenskap (1986).<ref name=Øyen /> Senter for kvinneforskning ble etablert som et senter under Sosiologisk institutt av Helga Hernes i 1978, og er videreført som [[Senter for kvinne- og kjønnsforskning (Bergen)|Senter for kvinne- og kjønnsforskning]] (SKOK). Instituttet het fra 1977 til 1980 Institutt for sosiologi og statsvitenskapelige fag, men gikk deretter tilbake til det opprinnelige navnet Sosiologisk institutt. Delingen av instituttet skyldtes at instituttet var blitt så stort og fagene så spesialiserte at Rokkans tanke om et felles stort samfunnsvitenskapelig institutt måtte oppgis.<ref>[https://www.uib.no/sosio/39806/institutthistorie Universitetet i Bergen: Institutthistorie]</ref><ref name=hist>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Universitetet i Bergens historie | isbn = 8200227383 | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070904044 | side = 588–589, 620–621, 686 }}</ref> Gudmund Hernes var fra 1981 den faglige garanten bak opprettelsen av [[Fafo]], der han ble forskningsleder i 1983 ved siden av sitt professorat ved Sosiologisk institutt.<ref name=nbl /> Sosiologisk institutt har også hatt et nært samarbeid med Senter for samfunnsforskning (SEFOS) og det senere [[Rokkansenteret]].

Instituttet har per 2021 tre faggrupper<ref name=forskningsprofil />
*Migrasjon, integrasjon og mobilitet
*Velferd, ulikhet og livsløp
*Arbeid, klasse og utdanning

Mange av forskerne er også medlemmer av [[IMER Bergen]], et tverrdisiplinært forskningssenter innen [[internasjonal migrasjon]] og etniske relasjoner som er et samarbeid mellom UiB, [[Chr. Michelsens Institutt]] og [[NORCE]] (tidligere [[Rokkansenteret]]). IMER Bergen ble bygget opp av sosiologiprofessor [[Yngve Lithman]] fra 1996.<ref>Vårt Land 18. september 1999 s. 12</ref>

Blant tidligere studenter ved instituttet er [[Erna Solberg]].<ref>{{Kilde www |url =https://www.khrono.no/solberg-pa-karrieredag-ikke-gjor-som-meg/854686 |tittel =Solberg på karrieredag: — Ikke gjør som meg |besøksdato = 2024-03-05 |verk = Khrono|dato = }}</ref>