Redigerer Sosiologi (avsnitt)

==Definisjon og avgrensning==

Det finnes et mangfold av forklaringer som forsøker å definere hva sosiologi er og hvilke fenomener faget studerer. Professor i sosiologi [[Per Morten Schiefloe]] presenterer en tredelt, kortfattet forklaring<ref>{{Kilde bok|tittel=Mennesker og samfunn: innføring i sosiologisk forståelse|etternavn=Schiefloe|fornavn=Per Morten|utgiver=Fagbokforlaget|år=2011|isbn=9788276747690|utgave=2|utgivelsessted=Bergen|sider=10|kapittel=}}</ref>:  
* Sosiologien er et fag der man studerer og prøver å forstå hvordan samfunnet er bygd opp og fungerer. Man prøver også å si noe om hvorfor og hvordan samfunnet forandrer seg. 
* I sosiologien arbeides det med spørsmål som dreier seg om hvordan mennesker ordner seg når de går sammen i grupper, nettverk eller organisasjoner, og om egenskaper og virkemåter ved ulike typer av slike sammenslutninger.  
* Sosiologien er opptatt av å forstå enkeltmenneskers atferd og situasjon, sett i sammenheng med de mellommenneskelige omgivelsene og det samfunnet de er en del av. 
En vanlig forståelse av sosiologi er at faget er en studie av ''mennesket i samfunnet og samfunnet i mennesket.'' Dette innebærer at man studerer hvordan mennesker påvirker samfunn, og hvordan samfunn påvirker enkeltmennesker gjennom ulike [[Sosialisering|sosialiseringsprosesser]]. Sosiologien studerer altså interaksjonsprosesser mellom individer og grupper.<ref>Aksel Tjora, professor i sosiologi og Arve Hjelseth, førsteamanuensis ved Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap, NTNU. [http://dusken.no/artikkel/24710/hva-er-sosiologi/ Intervju av Dusken.no, 4. februar 2015.] </ref> 

En annen forklaring av sosiologi fremhever at faget er ''en refleksjon over moderniteten''. Sosiologien forstås da som et verktøy for å studere samtiden, som innebærer at faget vil utvikle seg og være dynamisk. Mange sosiologiske teoretikere har beskjeftiget seg med studiet av moderniteten og samtiden. Slike analyser er tydelige allerede blant tidlige teoretikere som [[Karl Marx]], [[Georg Simmel]], [[Émile Durkheim]] og [[Max Weber]]. I nyere tid regnes [[Anthony Giddens]] som en av de mest betydningsfulle bidragsyterne til studiet av moderniteten.<ref>{{Kilde bok|tittel=Sociological Theory|etternavn=Ritzer|fornavn=George|utgiver=McGraw-Hill|år=2011|isbn=0071284060|utgivelsessted=New York|sider=|kapittel=Contemporary Theories of Modernity}}</ref> 

Sosiologiens analysenivåer deles inn i tre deler, der man prøver å forstå samfunnet ut ifra mikronivå (individene), mesonivå (grupperinger og fellesskap) og endelig makronivået (hele samfunnet). Sosiologiens oppgave regnes som å beskrive de sosiale relasjonenes struktur, funksjoner og utvikling. Det sosiologiske arbeidet består derfor i å undersøke samfunnet, i alle dets deler, og så prøve å skape et mest mulig helhetlig bilde ut av det gjennom teori og metode.  

Betegnelsen ''sosiolog'' kan enten brukes om personer som er aktive innen sosiologisk forskning, eller om personer som minst har [[Eksamen av høyere grad|høyere grads eksamen]] i sosiologi.