Redigerer Sosialistinternasjonalen (avsnitt)

== Historie ==
Organisasjonen har sine røtter i [[Den andre internasjonalen]] som ble grunnlagt i [[Paris]] i 1889, men oppløst i 1916 da medlemspartiene ikke klarte å stå sammen gjennom [[den første verdenskrig]]. Den andre internasjonalen er blant annet kjent for 1889-deklarasjonen om [[1. mai]] som [[Arbeidernes internasjonale kampdag|den internasjonale arbeiderdagen]], og 1910-deklarasjonen om [[8. mars]] som [[den internasjonale kvinnedagen]].

Organisasjonen ble i praksis videreført i [[Den sosialistiske arbeiderinternasjonalen]] (SAI), som ble grunnlagt i [[Hamburg]] i 1923. Tyske [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] var dominerende i SAI, og organisasjonen brøt sammen ved inngangen til [[den andre verdenskrig]]. 

Etter andre verdenskrig gikk de tidligere medlesmpartiene sammen og grunnla Sosialistinternasjonalen i [[Frankfurt am Main]] den 3. juli [[1951]]. Frem til og med 1970-årene hadde organisasjonen få medlemmer utenfor [[Europa]]. Den var et svært viktig forum for politikkutvikling for de sosialdemokratiske partiene i Europa, og for kontakt med reformkommunister i [[Østblokken]]. Fra og med 1980-årene ble stadig flere frigjøringspartier tatt opp som medlem, blant dem [[Sandinistene]] i [[Nicaragua]]. Men etter [[Berlinmurens fall]], og særlig utover 2000-årene ble det stadig tydeligere preg av splittelse, med sterke krav om ideologisk fornying av mange av medlemspartiene og SI selv. Reformkravet ble målbåret av de vesteuropeiske sosialdemokratiske partiene, [[Fatah]], og enkeltpartier i [[Afrika]] og [[Asia]].<ref>«Uenige om kursen», Arbeiderpartiet, ''Sammen'', nr 4 2012, side 29.</ref> 

Ved Sosialistinternasjonalens sammenkomst i [[Athen]] i 2008, krevde flere svenske og tyrkiske politikere at det tyrkiske [[Det republikanske folkepartiet|republikanske folkepartiet]] (CHP) skulle utestenges fordi de regnet partiet som antidemokratisk,<ref>{{Kilde www |url=http://www.svd.se/nyheter/utrikes/socialistforbund-kan-utesluta-turkar_1416391.svd |tittel=Socialistförbund kan utesluta turkar |dato=2008-06-30 |forfatter=Hammargren, Birgitte |utgiver=[[Svenska Dagbladet]] }}</ref> men forslaget ble nedstemt. Etter [[opprøret i den arabiske verden i 2011|opprørene i Nord-Afrika våren 2011]] ble Egypts og Tunisias medlemspartier utestengt fra internasjonalen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10013861 |tittel=Kaster Mubarak ut av sosialistinternasjonalen |dato=2011-02-01 |forfatter=Johnsen, Alf Bjarne |utgiver=VG }}</ref>

Under kongressen i [[Cape Town]] i [[august]] [[2012]] ble generalsekretær Luis Ayala fra [[Chile]] gjenvalgt etter 23 år i stillingen, i en åpen kampvotering hvor svenske [[Mona Sahlin]] tapte med 36 mot 46 stemmer. Avstemningen ble av mange europeiske medlemspartier ansett som en avstemning om fornyelse, og både [[Arbeiderpartiet]] og enkelte andre europeiske søsterpartier trakk seg høsten 2012 som fullt medlem og meldte overgang til en mindre forpliktende observatørstatus.<ref>«Uenige om kursen», Arbeiderpartiet, ''Sammen'', nr 4 2012, side 29.</ref>