Redigerer Sosialdarwinisme (avsnitt)

== Sosialdarwinismens begrepshistorie ==
''Sosialdarwinisme'' har ikke blitt brukt som egenbetegnelse, men nesten utelukkende som en nedsettende fremmedbetegnelse, dvs. om teorier som brukeren av begrepet ville distansere seg fra.<ref name="sandvik">{{Kilde artikkel
| forfatter=Sandvik, H.
| utgivelsesår=2013
| tittel=Hvor sosial er darwinismen?
| publikasjon=Naturen
| bind=137
| side=13&ndash;24
| url=http://www.evol.no/hanno/13/Naturen.htm
}}</ref> Hva slags teorier dette var, varierte sterkt gjennom 1800- og 1900-tallet.<ref name="hodgson">{{Kilde artikkel
| forfatter=Hodgson, G.M.
| utgivelsesår=2004
| tittel=Social Darwinism in anglophone academic journals: a contribution to the history of the term
| publikasjon=Journal of Historical Sociology
| bind=17
| side=428&ndash;463
| DOI=10.1111/j.1467-6443.2004.00239.x
}}</ref> Den første forekomsten er dokumentert i 1877<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Fisher, J.
| utgivelsesår=1877
| tittel=The history of landholding in Ireland
| publikasjon=Transactions of the Royal Historical Society
| bind=5
| side=228&ndash;326
}}</ref>.

En annen tidlig bruk forefinnes i en artikkel fra 1879 av [[Eduard Oscar Schmidt]] in ''[[Popular Science]].'' Allerede året etter, altså i 1880, benyttet [[Émile Gautier]] det som et begrep med et anarkistisk skrift ''Le darwinisme social'' (Paris). I Italia kommer det igjen i 1882 i [[Giuseppe Vadalà-Papale]] med skriftet ''Darwinismo naturale e darwinismo sociale''.<ref>D. C. Bellomy: ''“Social Darwinism” Revisited.'' I: ''Perspectives in American History.'' Vol. 1, 1984, s. 1–129.</ref> 

Men frem til 1930-årene ble begrepet brukt sjelden, og hovedsakelig om [[imperialisme|imperialistiske]] og [[militarisme|militaristiske]] ideologier.<ref name="hodgson"/>

Dette endra seg da [[Talcott Parsons]] i [[1932]] begynte å omdefinere ''sosialdarwinisme'' til å betegne enhver biologisk forklaring av samfunnsfenomener.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=[[Talcott Parscons|Parsons, T.]]
| utgivelsesår=1932
| tittel=Economics and sociology: Marshall in relation to the thought of his time
| publikasjon=Quarterly Journal of Economics
| bind=46
| side=316&ndash;347
}}</ref> Dette ble antagelig gjort i et forsøk på å opprette [[sosiologi]] som et selvstendig fag uten bånd til nabovitenskapene, men ramma vitenskapelige biologiske forklaringer like mye som ideologisk (mis)bruk av disse. En ytterligere betydningsforskyvning skjedde med utbruddet av [[andre verdenskrig]] og [[nasjonalsosialismen]]s [[rasebiologi]]ske [[propaganda]], som førte til at ''sosialdarwinisme'' i økende grad ble brukt om [[fascisme|fascistiske]] og [[rasisme|rasistiske]] ideologier.<ref name="hodgson"/>

Den viktigste enkelthendelsen i sosialdarwinismens begrepshistorie var [[Richard Hofstadter]]s bok ''Social Darwinism in American Thought'' (1944).<ref name="hofst">{{Kilde bok
| forfatter=Hofstadter, R.
| utgivelsesår=1944
| tittel=Social Darwinism in American Thought, 1860&ndash;1915
| utgivelsessted=Philadelphia
| forlag=University of Pennsylvania Press
}}</ref> Hofstadter videreførte på den ene sida Parsons’ kampanje mot biologi i samfunnsvitenskapene, men fremheva på den andre sida [[laissez-faire]]-[[liberalisme|liberalister]] som arketypiske sosialdarwinister. Hofstadter var også den første som fremstilte [[eugenikk]]en som en form for sosialdarwinisme. Det er hovedsakelig Hofstadters definisjon som preger dagens forståelse av ''sosialdarwinisme'', men den har smelta sammen med de eldre betydningene. Senere bidrag har, om mulig, utvida begrepet enda mer,<ref name="jones">{{Kilde bok
| forfatter=Jones, G.
| utgivelsesår=1980
| tittel=Social Darwinism and English Thought
| utgivelsessted=Brighton
| forlag=Harvester
}}</ref> noe som kulminerte i påstanden om at «darwinismen ''er'' sosial»<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Young, R.M.
| redaktør=Kohn, D.
| utgivelsesår=1985
| artikkel=Darwinism ''is'' social
| tittel=The Darwinian Heritage
| utgivelsessted=Princeton
| forlag=Princeton University Press
| side=609&ndash;638
}}</ref>.