Redigerer Sosial rettferdighet (avsnitt)

== Filosofiske røtter ==
Konseptet om '''sosial rettferdighet''' har røtter som kan spores tilbake til antikken, men som begrep er det relativt nytt og tilskrives ofte den italienske jesuittpresten [[Luigi Taparelli]] på midten av 1800-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Zajda, J.; Majhanovich, S.; Rust, V.|tittel=Education and Social Justice|år=2006|forlag=Springer|isbn=978-1-4020-4721-2}}</ref> Taparelli brukte begrepet for å adressere de sosiale utfordringene som oppstod som følge av den industrielle revolusjon og de tilhørende sosiale omveltningene.

FNs forum for sosial utvikling skriver: «Ingen av historiens store filosofer – ikke [[Platon]] eller [[Aristoteles]], [[Konfucius]] eller [[Averroës]], eller engang [[Rousseau]] eller [[Kant]] – så behovet for å se på rettferdighet eller oppreisning etter urettferdighet fra et sosialt perspektiv. Konseptet kom til overflaten i vestlig tanke og politisk språk i lys av den industrielle revolusjon og den parallelle utviklingen av den sosialistiske doktrine.»<ref name="SJOW">{{Kilde www |tittel=Social Justice in an Open World: The Role of the United Nations |url=http://www.un.org/esa/socdev/documents/ifsd/SocialJustice.pdf |format=PDF |utgiver=FN |besøksdato=5. november 2023}}</ref>

Selv om antikke filosofer som Platon og Aristoteles diskuterte rettferdighet, var deres fokus ofte på individuell dyd og samfunnets harmoni snarere enn på rettferdig fordeling av ressurser. I ''[[Staten (dialog)|Staten]]'' beskriver Platon et idealsamfunn der rettferdighet oppnås når hver klasse i samfunnet utfører sin bestemte rolle.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Platon|tittel=Staten|oversetter=P. Østbye|forlag=Aschehoug|år=2005|isbn=978-8203188259}}</ref>

I opplysningstiden diskuterte filosofer som [[Thomas Hobbes]], [[John Locke]] og [[Jean-Jacques Rousseau]] behovet for en [[sosial kontrakt]] mellom mennesker for å skape et stabilt samfunn. De var opptatt av rettigheter og plikter i forholdet mellom individer og staten, men deres fokus var primært på politiske rettigheter og individuell frihet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rousseau, Jean-Jacques|tittel=Samfunnspakten|oversetter=B. Thomassen|forlag=Gyldendal|år=2004|isbn=978-8205337518}}</ref>

På 1800-tallet kom [[Karl Marx]] med en fundamental kritikk av kapitalismen og dens innvirkning på arbeiderklassen. I sine verker, særlig ''[[Det kommunistiske manifest]]'' (1848) og ''[[Kapitalen]]'' (1867), argumenterte Marx for at kapitalismen førte til utbytting av arbeiderne og skapte økonomisk og sosial ulikhet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Marx, Karl; Engels, Friedrich|tittel=Det kommunistiske manifest|oversetter=E. Skar|forlag=Forlaget Oktober|år=1998|isbn=978-8270948031}}</ref> Marx' teori om sosial rettferdighet innebærer en rettferdig fordeling av rikdom og avskaffelse av klassesamfunnet gjennom en proletarisk revolusjon.

Innen midten av 1900-tallet hadde ideen om sosial rettferdighet blitt sentral i ideologiene og programmene til mange politiske partier, særlig på venstresiden. Den påvirket utformingen av velferdsstater og politikk for økonomisk omfordeling.<ref name="SJOW" />

=== Nyere teorier ===

[[John Rawls]] argumenterer i sitt konsept om ''den opprinnelige posisjon'' (''original position'') for at prinsippene bak sosial rettferdighet oppstår når man spør: "Hva er rettferdige vilkår for samarbeid mellom frie og like innbyggere?" Dette oversettes til: "Hvilke betingelser for samarbeid vil frie og like innbyggere bli enige om under rettferdige forhold?" Rawls mente at sosial og økonomisk ulikhet kun var forsvarlig dersom mulighetene var like for alle, og der ulikhetene var til fordel for de mest utsatte i samfunnet.<ref>Rawls, J. (1971). ''A Theory of Justice''. Harvard University Press.</ref>

Rawls påpekte at alle gode samfunn må sikre noen grunnleggende friheter, som: [[tankefrihet]], [[samvittighetsfrihet]], [[ytringsfrihet]], [[forsamlingsfrihet]], valgfrihet i form av frihet fra slaveri og bevegelsesfrihet, og rett til å være sikret av lover.

I senere tid har teorier om sosial rettferdighet også tatt hensyn til psykologiske faktorer som [[gruppefavorisering]] (''in-group favoritism''). Mennesker har en tendens til å favorisere medlemmer av sin egen gruppe og ofte overse eller nedtone feil innad i denne gruppen, mens det er en tilbøyelighet til å fremheve feil og mangler i utgrupper. Disse utgruppene kan inkludere mennesker med en annen hudfarge, etnisk bakgrunn eller seksuell orientering.<ref>Tajfel, H. (1982). ''Social psychology of intergroup relations''. Annual Review of Psychology, 33(1), 1–39.</ref>

Nyere teorier som '''sosial dominansorientering''' (SDO) forklarer hvordan enkelte individer foretrekker hierarkiske gruppestrukturer, spesielt de basert på makt og autoritet, noe som kan intensivere gruppefavorisering og diskriminering av utgrupper.<ref>Pratto, F., Sidanius, J., Stallworth, L. M., & Malle, B. F. (1994). ''Social dominance orientation: A personality variable predicting social and political attitudes''. Journal of Personality and Social Psychology, 67(4), 741–763.</ref> Dette gjelder ikke nødvendigvis i hierarkier som bygger på kunnskap eller evner, men snarere der maktforholdet skaper en struktur der enkelte grupper dominerer andre. En slik orientering kan forsterke tendenser til favorisering av egen gruppe og ekskludering eller marginalisering av utgrupper.

'''Systemrettferdiggjøringsteori''' undersøker hvordan mennesker er motivert til å opprettholde eksisterende sosiale, økonomiske og politiske systemer, selv når disse er urettferdige, noe som kan forsterke eksisterende fordommer og gruppefavorisering.<ref>Jost, J. T., Banaji, M. R., & Nosek, B. A. (2004). ''A decade of system justification theory: Accumulated evidence of conscious and unconscious bolstering of the status quo''. Political Psychology, 25(6), 881–919.</ref>

'''Implisitte fordommer''' og kognitive bias har også blitt studert i sammenheng med gruppefavorisering. Verktøy som [[Implicit Association Test]] (IAT) har vist at mennesker kan ha ubevisste preferanser for egen gruppe, noe som påvirker beslutninger og atferd uten at de er klar over det.<ref>Greenwald, A. G., Poehlman, T. A., Uhlmann, E. L., & Banaji, M. R. (2009). ''Understanding and using the Implicit Association Test: III. Meta-analysis of predictive validity''. Journal of Personality and Social Psychology, 97(1), 17–41.</ref>

Innen [[spillteori]] har forskere brukt modeller som [[fangens dilemma]] og [[allmenningens tragedie]] for å analysere hvordan individuelle valg påvirker kollektive resultater. Disse studiene viser hvordan egeninteresse og gruppefavorisering kan føre til suboptimale resultater for samfunnet som helhet.<ref>Axelrod, R. (1984). ''The Evolution of Cooperation''. Basic Books.</ref> Ved å forstå disse mekanismene kan strategier utvikles for å fremme samarbeid og rettferdig fordeling som gagner alle parter.

Teknologi og sosiale medier har også fått økt oppmerksomhet i denne konteksten. Algoritmer som tilpasser innhold basert på brukerens tidligere atferd kan skape ''ekkokamre'' og ''filterbobler'', som forsterker eksisterende holdninger og gruppefavorisering.<ref>Pariser, E. (2011). ''The Filter Bubble: What the Internet Is Hiding from You''. Penguin Press.</ref>