Redigerer Sortland (avsnitt)

== Historie ==
Sortland regnes gjerne som hjemstedet til sagaens Karle og Gunnstein, som var med på [[Tore Hund]]s bjarmelandsferd. Det er imidlertid usikkert om Karle og Gunnstein faktisk var fra Sortland.

Kirka på Sortland er først nevnt i skriftlige kilder i [[1370]]. [[Trondhjems Reformats 1589]] forteller at Sortland kirke var [[annekskirke]] under [[Hadsel kirke|Hadsel]] og at den ble betjent av presten som bodde på Hadsel.<ref>Reidar Bertelsen: ''Lofoten og Vesterålens historie – Fra den eldste tida til ca. 1500 e.Kr.'' Kommunene i Lofoten og Vesterålen 1985. ISBN 82-90412-37-1</ref>

[[Jekt]]eskipperen Søren Mørch fra [[Bergen]] slo seg ned på Sortland og begynte med jektehandel i [[1659]]. Med dette som utgangspunkt feiret Sortland kommune i [[2009]] 350-årsjubileum for Sortland som handelssted. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved dette jubileet, siden Søren Mørch ikke var den første som drev jektehandel på Sortland. I [[1610]] drev Michel Baltarssønn (Baltzersen) jektehandel på Sortland.<ref>[[Nils A. Ytreberg]]: ''Nordlandske handelssteder.'' Trondheim 1941</ref> Det er også et definisjonsspørsmål om Sortland virkelig kan kalles et handelssted på denne tiden. Først i [[1777]] fikk Jonas Christensen Falch kongelig [[bevilling]] som privilegert gjestgiver på Sortland.

Da [[formannskapslovene]] ble vedtatt i [[1837]] ble prestegjeldet i [[Hadsel]] opprettet som ett [[formannskapsdistrikt]] fra 1. januar 1838.<ref name=Hovland1/> Prestegjeldet hadde fra 1810 bestått av et [[kirkesokn|hovedsogn]] i [[Hadsel kirke|Hadsel]] og et anneks i [[Sortland kirke|Sortland]].<ref name=Hovland1/>{{rp|1}} Sognene hadde felles prest, men begge sogn var selvstendige rettskretser, hadde egen lensmann og hver sin bygdekommisjon som stelte med fattigomsorg og skolevesen.<ref name=Hovland1/>{{rp|1}} I [[1841]] benyttet almuen i Sortland retten til å bli et selvstendig [[formannskapsdistrikt]] og fra sommeren 1841 var Sortland en egen kommune.<ref name=Hovland1>{{ Kilde bok | forfatter = Hovland, Edgar | utgivelsesår = 1995 | tittel = Hadsel bygdebok. 1 : De bygde landet | isbn = 8299356415 | forlag = Hadsel bygdehistorienemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010508117 | side = }}</ref>{{rp|1, 227-228}} De to kommunene tilhørte fortsatt samme [[Prestegjeld (Norge)|prestegjeld]], men med virkning fra 1. januar 1852 ble også prestegjeldet de to sognene lå i delt.<ref name=Hovland1/>{{rp|1-2}}

Sortland kommune besto i 1841 av områdene på begge sider av [[Sortlandssundet]]; på Langøya fra [[Rise (Sortland)|Rise]] i sør til [[Bremnes (Sortland)|Bremnes]] i nord, og på Hinnøya fra [[Fiskfjorden (Vesterålen)|Fiskfjorden]] i sør til [[Forfjord]]en i nord. I [[1963]] ble bygda [[Holm (Sortland)|Holm]] overført fra Langnes (nå Øksnes) kommune til Sortland. Samtidig ble indre [[Eidsfjorden (Vesterålen)|Eidsfjorden]] overført fra [[Hadsel]] kommune til Sortland. I [[2000]] ble [[Godfjorden]] overført fra [[Kvæfjord]] kommune til Sortland kommune.

[[Sortland (tettsted)|Tettstedet Sortland]] med {{Tettsted|7851}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år|ref}} har vokst jevnt og trutt siden [[andre verdenskrig]]. Handelen på stedet har økt, ikke minst hjulpet av utbyggingen av kommunikasjonene i [[Vesterålen]].

Sortland utnevnte seg selv til by den 19. juni [[1997]], etter at reglene for bystatus i Norge ble kraftig oppmyket.

[[Fil:Sortland viewed from Strandheia.jpg|400px|thumb|left|Sortland sett fra Strandheia]]