Redigerer Soppsanking (avsnitt)

== Historie ==
På alle fem kontinenter er det, i gamle kulturer, bevart en enorm språklig variasjon for å identifisere, høste inn og tilberede matsopp.<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/> De største kulturelle sentrum for innhøsting av matsopp er [[Kina]] og [[Mexico]]. Visse områder i det vestlige Europa har også lange tradisjoner, men der er variasjon i antall arter som benyttes langt mindre.<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/>

Blant de tidligste funnene som tyder på at sopp har vært brukt som mat er funnet i [[Magdalénienkulturen]] i [[Spania]], fra tidlig [[steinalder]]. Undersøkelser av tennene til «den røde damen» som ble funnet i en hule, ikke langt fra El Mirón i [[Cantabria]],<ref name="Bonnier, 2023"/> har avdekket mikroskopiske rester som vitner om variert kost fra dyr, planter og sopp. Det var til og med mulig å identifisere sporer fra noen rørsopper og skivesopper.<ref name="Power, 2015"/> Funnene er anslått å være omkring {{formatnum:18000}} gamle.<ref name="Li, Tian og Menolli et al., 2021"/>

På de mange tusen år gamle levningene av mannen som populært blir kalt [[Ötzi]], fant man et stykke [[knuskkjuke]]. Det antas at han brukte den for å tenne opp ild.<ref name="Chauvin-Payan, 2024"/>

[[Fil:Oronges.jpg|miniatyr|Keiserfluesopp. Mat for romerske keisere og andre «guder».]]
[[Egypt]]erne mente sopp var en gave fra Guden [[Osiris]],<ref name="Ahmed et al., 2023"/> [[Grekerne]] trodde at sopper kunne gi krigere krefter i kamp,<ref name="Ahmed et al., 2023"/> og [[Romerne]] så på spiselige sopper som mat for gudene. De hadde en liste over sopper som bare skulle serveres ved spesielle anledninger.<ref name="Ahmed et al., 2023"/> Blant soppene romerne spiste, er det nevnt [[trøffel]],<ref name="Plin. Nat. 19.11, 1855"/> [[steinsopp]] og [[keiserfluesopp]].<ref name="Ahmed et al., 2023"/> Akkurat som navnet antyder ble keiserfluesoppen servert til keiserne. Plinius kalte den ''boletus'', et navn som i dag blir brukt om en slekt av rørsopper nær beslektet med steinsoppen som de kalte ''porcinus''.<ref name="Pegler, 2002"/> Keiser [[Claudius]] skal, ifølge [[Plinius den eldre]], ha blitt drept ved at hans fjerde kone,<ref name="Plin. Nat. 22.46, 1855"/> [[Agrippina den yngre|Agrippina]], sørget for at han ble servert en sopprett som inneholdt [[grønn fluesopp]].<ref name="Pegler, 2002"/> [[Dioskorides]] og [[Hippokrates]] omtalte dessuten medisinsk bruk av ulike [[røyksopper]] og [[poresopper]].<ref name="Chauvin-Payan, 2024"/>

I det gamle [[Kina]] finnes det dokumenter som nevner at man spiste [[shiitake]], omkring århundreskiftet 100–200 e.kr.<ref name="Fan et. al., 2005"/> Dokumenter forfattet under [[Song-dynastiet]], omkring 1100-tallet e.kr.,<ref name="Chen, 2005"/> omtaler Wu Sang Kwungs oppdagelse av en tidlig form for dyrking av shiitake. Metoden gikk ut på at han slo løs på en stokk som allerede inneholdt mycel fra soppen.<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/><ref name="Fan et. al., 2005"/> Han anses derfor som grunnleggeren av [[soppdyrking]] i Kina. <ref name="Ahmed et al., 2023"/> [[Geléører]] var de første dyrkede soppene i verden, dyrket rundt 600 e.kr. Siden fulgte [[vintersopp]] omkring 800 e.kr.<ref name="Atila et al., 2017"/> I tillegg til næringsverdien, har sopp mange steder kulturell, religiøs og medisinsk betydning.

[[Florentinerkodeksen]], skrevet mellom 1540 og 1577 e.kr., inneholder den første nedtegnelsen om bruk av matsopper på det Amerikanske kontinentet.<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/> Det finnes over 5500 navn på matsopper i språkene til 68 etniske grupper i Mexico.<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/> [[Mayafolket]] brukte sopper med psykoaktive stoffer i sine religiøse riter, og kalte dem Teonanácatl.<ref name="Ahmed et al., 2023"/>

Dyrking av [[dyrket sjampinjong|sjampinjong]] begynte tidlig på 1700-tallet i Frankrike, og ble spredt til USA hvor industriell dyrking ble utviklet.<ref name="Zhang et al., 2023"/>

Omkring 1600-tallet ble giftstoffene i [[rød fluesopp]] benyttet for å drepe insekter og fluer, derav det norske navnet.<ref name="Chauvin-Payan, 2024"/>

Også i Afrika kan det spores tradisjonell bruk av matsopp i [[Kamerun]], [[Tanzania]], [[Zimbabwe]] og [[Marokko]].<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/>

[[Fil:Olav Johan Sopp 1922.jpg|miniatyr|Olav Johan Sopp var blant dem som anbefalte sopp som mat i Norge]]
[[Olav Johan Sopp]] pekte i sitt arbeid på flere hundre år gamle tradisjoner i europeiske land som [[Frankrike]], [[Italia]], [[Spania]], [[Ungarn]], [[Russland]], [[Finland]] og for øvrig i [[Asia]].<ref name="Sopp, 1885"/>

I Sopps samtid introduserte den britiske [[skribent]]en [[William Delisle Hay]] begrepet ''mycophobia'', eller «soppfrykt», om kulturelle motforestillinger mot å spise sopp i den britiske og nord-amerikanske befolkningen (senere kalte han det ''fungophobia'').<ref name="Hay, 1887"/><ref name="Peintner et. al, 2013"/> Det motsatte ''mycophile'', eller «soppelskende», brukes om folkegrupper som er kjent for å spise og omsette et stort antall ville sopparter.<ref name="Peintner et. al, 2013"/> Utrykkene ble en del av begrepsapparatet i etnomykologien da den ble formet av mykologen Robert Gordon Wasson og hans kone Valentina Pavlovna Guercken på midten av 1900-tallet.<ref name="Pfister, 1988"/> Denne generaliseringen brukes fortsatt med forsiktighet i moderne etnomykologi, for å beskrive ulike folkeslags generelle innstilling til matsopp.<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/>

I Europa har det blitt vist at [[Germanere|germanske folkeslag]] generelt har vært «mykofobe», mens [[slavere]] og [[romanske folk]]eslag har «mykofile» tradisjoner.<ref name="Peintner et. al, 2013"/>

Skandinavia har befolkningen tradisjonelt vært mykofobe. Det er først i forrige århundre at interessen for bruk av matsopp tok seg opp. Et omfattende opplysningsarbeid av tidlige mykologer har bidratt til å endre den Skandinaviske kulturen. Skrifter utgitt av [[Elias Magnus Fries]] og Olav Johan Sopp argumenterte iherdig imot oppfatningen blant alminnelige folk som mente at sopp ikke var mat. Ifølge [[Ove Arbo Høeg|Høeg]] i hans verk ''[[Planter og tradisjon]]'', har sopp tradisjonelt vært betraktet som noe farlig, noe man ikke engang bør ta i.<ref name="Høeg, 1974"/> Først etter andre verdenskrig begynte trenden å snu i nevneverdig grad.