Redigerer Sonderkommando (avsnitt)

== Oppgaver og levekår ==
[[File:Members of a Sonderkommando 1005 unit pose next to a bone crushing machine in the Janowska concentration camp.png|thumb|242x242px|Medlemmer av en sonderkommando ved en beinknusemaskin i konsentrasjonsleiren Janovska]]
Hovedansvaret til medlemmer av en sonderkommando var å kvitte seg med likene til fanger i [[Konsentrasjonsleir|dødsleirene]], mens selve mordene ble utført av vakter<ref>{{Kilde bok|tittel = Order of Terror: The Concentration Camp|etternavn = Sofsky|fornavn = Wolfgang|utgiver = |år = 1996|isbn = |utgivelsessted = |sider = 267|kapittel = }}</ref> I de fleste tilfeller ble medlemmene innsatt umiddelbart i det de ankom leiren, og de ble tvunget til stillingen under dødstrussel. Det ble ikke gitt noen forhåndsvarsel om oppgavene som skulle utføres. Det kunne hende at medlemmene av sonderkommandoene møtte på egen familie blant likene de håndterte og de hadde ingen anledning til å nekte eller si fra seg jobben, annet enn å ta sitt eget liv <ref>{{Kilde bok|tittel = Order of Terror: The Concentration Camp|etternavn = Sofsky|fornavn = Wolfgang|utgiver = |år = 1996|isbn = |utgivelsessted = |sider = 269, 271|kapittel = }}</ref>. I 1943 besto sonderkommandoene, eller spesialstyrkene, i [[Auschwitz#1941: Auschwitz II-Birkenau blir bygd|Birkenau]] av opp til 400 mennesker, og da ungarske jøder ble deportert dit i 1944 steg tallet til over 900 personer for å imøtekomme behovet ved økte tilfeller av mord og utryddelser<ref>{{Kilde bok|tittel = Concentration Camps in Nazi Germany: The New Histories|etternavn = Wachsmann & Caplan, eds.|fornavn = |utgiver = |år = 2010|isbn = |utgivelsessted = |sider = 73|kapittel = }}</ref>

Siden tyskerne hadde behov for at medlemmer av sonderkommandoene forble fysisk i stand til å utføre sine oppgaver, hadde de langt bedre levekår enn de andre innsatte; de sov i egne brakker og fikk tilgang på ulike varer som mat, medisiner og sigaretter som kom til leiren av de som ble sendt i gasskamrene. I motsetning til de vanlige innsatte var sonderkommandomedlemmene normalt ikke utsatt for tilfeldige, uforutsette mord av vaktene. Deres levebrød ble avgjort av hvor effektivt de kunne holde nazistenes dødsfabrikk gående<ref>{{Kilde bok|tittel = Order of Terror: The Concentration Camp|etternavn = Sofsky|fornavn = Wolfgang|utgiver = |år = 1996|isbn = |utgivelsessted = |sider = 271-273|kapittel = }}</ref>. Som et resultat overlevde sonderkommandomedlemmene lenger enn de andre innsatte ved dødsleirene – men få overlevde krigen.

På grunn av deres kunnskap om prosessen bak nazistenes massemord, ble medlemmene av sommerkommandoene ansett som Geheimnisträger –  hemmelighetsbærere – og lignende, og de var isolert fra de andre innsatte, utenom de som var på vei til gasskamrene<ref>{{Kilde bok|tittel = We Wept Without Tears: Interviews with Jewish Survivors of the Auschwitz Sonderkommando|etternavn = Griech-Polelle|fornavn = Beth A.|utgiver = |år = 2005|isbn = |utgivelsessted = |sider = 4|kapittel = }}</ref>. Siden tyskerne ikke ønsket at medlemmenes kunnskaper skulle nå verden utenfor leirene, fulgte de en praksis om jevnlig å gasse nesten alle sonderkommandoene og erstatte dem med nyankomne med intervaller på mellom tre måneder og opp til et år, eller mer i enkelte tilfeller (spesielle evner kunne belønnes med lengre liv)<ref>{{Kilde bok|tittel = We Wept Without Tears: Interviews with Jewish Survivors of the Auschwitz Sonderkommando|etternavn = Griech-Polelle|fornavn = Beth A.|utgiver = |år = 2005|isbn = |utgivelsessted = |sider = 327|kapittel = }}</ref>. Den første oppgaven til de nye medlemmene var å kvitte seg med sine forgjengeres lik. Derfor eksisterte det omtrent 14 generasjoner av sonderkommandoen fram til avviklingen av leiren<ref name="Miklos">{{Kilde bok|tittel = Auschwitz: A Doctor's Eyewitness Account.|etternavn = Nyiszli|fornavn = Dr. Miklos|utgiver = Arcade Publishing|år = 1993|isbn = 1-55970-202-8|utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref>.