Redigerer Sommerfjøs (avsnitt)

== Lokalitet og plassering ==
Sommerfjøset var knyttet til en eldre type [[jordbruk]], der innmarka først og fremst ble benyttet til [[åker]]bruk (korndyrking, seinere også potetdyrking), men også til slåtteng. Husdyra, også melkekuene, beitet hele sommeren i utmarka. Innmarka var omgitt av et [[gjerde]] (en gard, kunne kalles ''bøgarden'' - gjerdet rundt innmarka) for at ikke husdyra skulle ødelegge åkervekstene og slåtteenga.

En viktig funksjon for sommerfjøset var at mest mulig gjødsel skulle samles slik at den kunne komme til nytte på åkrene. En gunstig plassering av sommerfjøset var da slik at dyra ble ført inn døråpningen som vendte mot utmarka, mens gjødselgluggen i motsatt ende av fjøset vendte mot åkermarka.<ref> Karl Ragnar Gjertsen: Byggeskikk på Krossøy. I By og Bygd. Norsk Folkemuseums årbok 1978. Oslo 1979. [https://www.nb.no/items/c1f21a16f85dd95f46d2fd8d59c37e34?page=59&searchText=%22Byggeskikk%20p%C3%A5%20Kross%C3%B8y%22]</ref> På noen gårder kunne de ulike brukerne ha hvert sitt sommerfjøs på rad og rekke bortover.