Redigerer Solsystemet (avsnitt)

== Solsystemets oppdagelse og utforskning ==
{{Utdypende|Solsystemets oppdagelse og utforskning}}
Helt fra [[antikken]] av var det en vanlig antakelse at jorden var stasjonær i sentrum av [[univers]]et. Stjerner, og særlig planeter, ble ansett som guddommelige eller åndelige objekter som beveget seg over himmelen, og derved vesensforskjellig fra jorden. Noen få mente imidlertid at jorda ikke nødvendigvis var verdens sentrum. Den indiske [[astronom]]en [[Aryabhata]] og den greske filosofen [[Aristarkhos]] hadde et [[Heliosentrisme|heliosentrisk]] verdensbilde, med solen i sentrum og jorden i bane rundt denne. 

På 1500-tallet utviklet astronomen [[Nikolaus Kopernikus]] en matematisk modell som forutsa  himmellegemenes bevegelser i solsystemet. På 1600-tallet kunne astronomene [[Galileo Galilei]], [[Johannes Kepler]] og [[Isaac Newton]] fortsette å bygge på hans modell, noe som senere førte til en generell aksept for at jorden beveger seg rundt solen og at planetene er underlagt de samme [[naturlov]]ene som styrer jorden.

Forbedringer av de første primitive [[teleskop]]ene førte til et akselererende tempo av funn av både større og mindre himmellegemer i solsystemet, deriblant planetene Uranus og Neptun og utallige asteroider. I den senere tid har bedre utstyr gitt detaljerte studier av solsystemets himmellegemer som fjell, daler og [[nedslagskrater|krater]] samt værfenomen som [[sky]]dannelse på Venus og [[sandstorm]]er på Mars.