Redigerer
Solomon ibn Gabirol
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Liv og virke == Lite er kjent om Solomon ibn Gabirols liv. To kilder har gitt det meste av den begrensete informasjon om hva som er kjent. Den tidligste redegjørelse er funnet i en bok av en arabisk samtidig. I noe mer enn kun tre linjer er Gabirol beskrevet som en som studerte filosofi og [[logikk]], og hadde et skarpsindig sinn. Den andre, noe mer fullstendig beskrivelse, kommer fra [[Moshe Ibn Ezra]] (1060-1139) som legger til at han er født i Málaga. Det er flere [[Akrostikon|akrostiske]] dikt hvor poeten viser til seg selv som ''Ha Malahi'', malageren.<ref name="library"/> Hans foreldre døde mens han var et barn. Hans far Judah var innfødt i byen [[Córdoba (Spania)|Córdoba]] som på den tiden var besatt av [[Arabere|arabiske]] [[muslim]]er. Omtrent ti år før Gabirols fødsel var det krig i denne delen av [[Den iberiske halvøy]]a og familien flyttet til [[Zaragoza|Saragossa]], også besatt av arabere, og senere flyttet de til [[Málaga]] hvor Solomon ble født. Han mistet foreldrene mens han var et barn, men fortsatte sine studier i [[Talmud]]. Han ble en ivrig student, kanskje som kompensasjon for tapet av foreldrene, meget kyndig i både [[hebraisk]] som [[arabisk]], og studerte også [[vitenskap]]ene som [[astronomi]], [[geometri]] og [[filosofi]].<ref name="Mindel"/> Sytten år gammel ble han venn og protesjé av Jekuthiel Ibn Hasan, statsmann og vitenskapsmann i Saragossa, kanskje identisk med astronomen Ḥasan ben Ḥasan som hadde en høy posisjon under emiren.<ref name="Jekuthiel">[http://www.jewishencyclopedia.com/articles/8576-jekuthiel-ibn-hasan «Jekuthiel Ibn Ḥasan»], ''Jewish Encyclopedia'', 1906</ref> «Regjeringen lå på hans skuldre og ved hans ord styrte fyrstene,» skrev Solomon ibn Gabirol i et dikt og priste gjentatte ganger hans visdom og sjenerøsitet. I en blodig sammensvergelse under Abdallah ibn Ḥakam mot dennes onkel kong Mundhir av Saragossa ble Jekuthiel halshogd i [[1030]], til tross for sin høye alder. Flere jødiske poeter sørget over hans død, ikke minst av Gabirol i en [[elegi]] på mer enn 200 vers.<ref name="Jekuthiel"/> Dødsfallet til [[Hai Gaon]] i [[1038]], en vel ansett jødisk lærd og teolog i [[Pumbedita]] i dagens [[Irak]], fikk ham til å skrive tilsvarende, fire sørgesanger om tapet av den framstående lærde. Ibn Gabirol begynte å skrive hebraisk poesi svært ung. Seksten år gammel skrev han det berømte diktet ''Azharoth'' som begynte med linjen «Jeg er herren, og sangen er min slave».<ref name="Mindel"/> Rundt tjue år gammel skrev han ''Anaḳ'', en hebraisk [[grammatikk]] på vers, alfabetisk og [[Akrostikon|akrostisk]], bestående av 400 vers inndelt i ti deler. Av denne grammatikken har nittifem linjer blitt bevart av den jødiske filologen [[Solomon Parḥon]]. I disse linjene bebreider Ibn Gabirol sin bysbarn for at de har forsømt det hebraiske språk. ''Mivhar HaPeninim'' («Perlenes valg»), et etisk verk bestående av sekstifire kapitler, har blitt tilskrevet Gabirol siden [[1800-tallet]], men det har siden blitt betvilt at han er opphavet.<ref name="Jewish">[http://www.jewishencyclopedia.com/articles/6448-gabirol-solomon-ibn «Ibn Gabirol, Solomon ben Judah»], ''Jewish Encyclopedia'',1906.</ref> Hans liv var ikke særlig lykkelig, og synes å ha vært en ung mann med en følsom sjel. Han nølte ikke med å benytte seg av sin poetiske evner for fordømme mangelen på jødiske følelser hos deler av de mer prominente i det jødiske samfunnet, noe som skaffet ham fiender. Gabirols liv i Saragossa ble forbitret av strid; sjalusi og ondskap forfulgte ham, noe som antagelig er antydet av den pessimistiske tonen som ligger under hans senere arbeid. Livet ble til sist umulig i Saragossa og han flyktet unna. Han vurderte å reise fra Spania, men ble værende og vandret rundt. Han fant en ny venn og beskytter i [[Samuel ibn Nagdela]] (993-1056), den første store poeten i spansk gullalder.<ref>Mansoor, Menahem (1991): [http://books.google.no/books?id=nLE1kc0BluMC&pg=PA223&lpg=PA223&dq=Samuel+ibn+Nagdela&source=bl&ots=j6hhvgIma6&sig=rWDQI9ZHc2ydehBIh83xA21Iuvo&hl=no&sa=X&ei=T4GEVNKdKMr9ywPshIL4Dg&ved=0CCYQ6AEwAw#v=onepage&q=Samuel%20ibn%20Nagdela&f=false ''Jewish History and Thought: An Introduction''], KTAV Publishing House, Inc., s. XXIV</ref> Gabirol lovpriste ham i sin diktning, men senere oppsto det uvennskap mellom dem, og Naghrela ble for en tid målskive for Gabirols bitre [[ironi]].<ref name="Jewish"/> All omtale er enig om at Ibn Gabirol var relativ ung da han døde, og som etterfulgte år med vandring, ofte preget besværligheter.<ref name="Mindel"/> Året han døde var antagelig [[1058]] eller [[1059]]; rundt 37 eller 38 år gammel. Det er en [[legende]], og således antagelig ikke sann, gjengitt av Ibn Yaḥya i ''Shalshelet ha-Ḳabbalah''. En [[muslim]] som var sjalu på hans poesi red over ham og trampet ham i hjel, og deretter gravla ham under et [[fikentre]]. Treet bar frukt som var særlig søt. En undersøkelse ble foretatt, levningene av den døde ble funnet, og morderen ble straffet.<ref name="Jewish"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon