Redigerer Sol Invictus (avsnitt)

== Bruken av uttrykket ==
Sol Invictus var en religiøs tittel som ble applisert på i det minste tre guder under [[Romerriket]]s senere år: [[Elagabalus Sol Invictus|El Gabal]], [[Mithras]] og [[Sol (gud)|Sol]].

Til forskjell fra den tidligere agrarkulten til [[Helios|Sol Indiges]] (kanskje «den innfødte sol» eller «den påkalte sol» – [[etymologi]]en til og meningen med ordet ''indiges'' er omstridt) ble tittelen ''Deus Sol Invictus'' dannet ved en analogi til den keiserlige titulatur ''pius felix invictus'' («pliktoppfyllende – heldig – ubeseiret'»).

Romerne avholdt en festival den 25. desember med navnet ''Dies Natalis Solis Invicti'', «fødselsdagen til den ubeseirede sol». Bruken av tittelen ''Sol Invictus'' muliggjorde at man feiret flere solguddommer samme dagen, som for eksempel også den syriske solguden [[Elagabalus Sol Invictus|Elah-Gabal]], [[Sol (gud)|Sol]] - keiser [[Aurelian]]s (270-274) verneguddom, og  [[Mithras-kulten]].<ref name="CathMithra">[http://www.newadvent.org/cathen/10402a.htm «Mithraism»], ''The Catholic Encyclopedia'', 1913.</ref>

Keiser [[Elagabalus]] (218-222) introduserte feiringen, og den nådde høydepunktet av sin popularitet under keiser Aurelian, som fremmet den som en fridag over hele det romerske rike.<ref>«Sol» i ''Encyclopædia Britannica'', Chicago (2006).</ref>

[[Fil:Disc Sol BM GR1899.12-1.2.jpg|thumb|right|Romersk repoussé sølvdiskett med ''Sol Invictus'', 3. århundre, funnet ved [[Pessinus]] ([[British Museum]])]]
Den 25. desember var også ansett som dagen for [[vintersolverv]], en merkedag romerne kalte ''bruma.'' Og det var dette som gjorde at man kunne tillate seg å kalle solen ''ubeseiret'' til tross for at dagene frem til da var blitt kortere og kortere – for nå snudde det. Da [[Julius Cæsar]] introduserte [[den julianske kalender]] i år [[45 f.Kr.]] stemte det godt at solvervet var på den 25. desember. Det er bare over århundrene at dette har endret seg noe.