Redigerer Sognsvannsbanen (avsnitt)

== Historie ==
=== Bakgrunn ===
De første planene for en [[forstadsbane]] til [[Sognsvann]] ble tegnet av A/S Holmenkolbanen i 1904. Disse planene innebar en linje som skulle ta av fra [[Gaustad stasjon]] på [[Holmenkollbanen]] og kjøre over Geitmyren til [[Sagene]].<ref name="Nilsen132" group="s" /> Her skulle banen korrespondere med [[Sagene ring|Sagene-trikken]], for deretter å følge [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]] ned til sentrum.<ref name="Stang115" group="s">{{Harvnb|Stang|1980|s=115}}</ref><ref name="sthallvard">Lyshaug, Hans-Petter. «Sognsvannsbanen 60 år: Boligselskapet som bygget forstadsbane», ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr. 4 (1994), s. 42&ndash;49.</ref> I en internasjonal konkurranse om hvordan byens banenettverk kunne se ut i sin helhet vant [[Jørgen Barth]] med forslaget «Kristianiadalens pulsårer».<ref name="Aspenberg14" group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=14}}</ref><ref>Basso, Aina. [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article79381-961.html «Forløperen til dagens t-banesystem»]. [[Oslo kommune]]. Publisert 5. januar 2007. Besøkt 25. september 2010.</ref> Forslaget innebar mye som senere har blitt realisert, blant annet en ringbane gjennom byen, en fellestunnel gjennom sentrum, en forlengelse av [[Lilleakerbanen]] mot [[Bærum]], og en bane østover kalt Østensjøbanen.<ref name="Aspenberg15" group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=15}}</ref>

Kommunen grunnla i tillegg et selskap ved navn [[Akersbanerne]], med en aksjekapital på {{formatnum:655000}} kroner.<ref name="Strandholt39" group="s" /> Bydelene [[Sogn (Oslo)|Sogn]] og [[Tåsen]] ble bygget ut, og kommunen ønsket å etablere et godt transportsystem for å gjøre bydelene mer attraktive. A/S Holmenkolbanen uttrykte ønske om å få bygge banen, siden de allerede hadde bygget en annen bane på Oslos vestkant. Dette ønsket ble ikke imøtekommet, da Aker kommune ville ha full politisk kontroll over bydelsplanleggingen, og ikke overlate dette til et privat selskap med kommersielle interesser.<ref name="Nilsen132" group="s">{{Harvnb|Nilsen|1998|s=132}}</ref>

=== Utbygging ===
[[Fil:Sognsvannsbanen er åpnet.jpg|thumb|upright|left|alt=en sort plakat signert A/S Holmenkolbanen hvor det står «Sognsvannsbanen er åpnet» øverst i tykk rød font. Informasjon om priser står i gult, grønt og hvitt.|Reklameplakat fra Sognsvannsbanens åpning i 1934]]
I 1920 ville A/S Holmenkolbanen bygge en ny seks kilometer lang banestrekning fra [[Frøen stasjon|Frøen]] over [[Tåsen]] til [[Nydalen]] og [[Grefsen]], langs med det som i dag danner T-baneringen. Dette forslaget inkluderte en avstikker til Sognsvann fra Tåsen. [[Samferdselsdepartementet]] avviste A/S Holmenkolbanens forslag, og innvilget i stedet konsesjon til Akersbanerne.<ref name="Nilsen132" group="s" /> Arbeidet med banen ble pågynt i januar 1922,<ref name="Strandholt39" group="s">{{Harvnb|Strandholt|1986|s=39}}</ref><ref name="Aspenberg117" group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=117}}</ref> men stanset i 1924 grunnet en konflikt om lønns- og arbeidsvilkår.<ref name="Nilsen132" group="s" /><ref name="Stang116" group="s">{{Harvnb|Stang|1980|s=116}}</ref> I 1924 ble [[Røabanen|Smestadbanen]] kjøpt opp av [[A/S Akersbanerne]], selv om A/S Holmenkolbanen fortsatte driften.<ref name="Nilsen135" group="s">{{Harvnb|Nilsen|1998|s=135}}</ref>

Holmenkolbanens aksjer ble deretter delt inn i A-aksjer og B-aksjer, hvorav Aker kommune eide A-aksjene ({{formatnum:18700}} aksjer), mens de øvrige aksjonærene satt med B-aksjene (15 885 a.).<ref name="Nilsen135" group="s" /> Etter at første fase av [[Fellestunnelen]], mellom Majorstuen og Nationaltheatret, sto ferdig i 1928 kom A/S Holmenkolbanen i økonomiske vanskeligheter, og måtte selge brorparten av aksjene til Akersbanerne i 1933.<ref name="Stang117" group="s">{{Harvnb|Stang|1980|s=117}}</ref> På samme tidspunkt ble Røa- og Sognsvannsbanen slått sammen med Holmenkollbanen,<ref name="Aspenberg18" group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=18}}</ref> og innlemmet i det halvkommunale A/S Holmenkolbanen.<ref name="Aspenberg19" group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=19}}</ref>

Etter at den tidligere nevnte arbeidskonflikten ble løst den 15. desember 1932,<ref name="Stang116" group="s" /> kunne arbeidet igjen begynne, og banen sto ferdig den 10. oktober 1934.<ref name="obl463" group="s" /><ref group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=17}}</ref> Da det 22. september samme år ble arrangert en kommunal befaring av banen,<ref>Se også bilder fra befaring 22. september 1934 [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.X0640?query=sognsvannsbanen&page=1&count=118&search_context=1&pos=25], [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.X0641?query=sognsvannsbanen&page=1&count=118&search_context=1&pos=26], [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.X0642?query=sognsvannsbanen&page=1&count=118&search_context=1&pos=27]. Besøkt 4. mai 2020.</ref> stilte flere studenter seg opp på [[Blindern stasjon]] med slagordet «Vi vil kjøre &ndash; men bare for 20 øre».<ref>Marum, Reidar A. «Inn i tredveårene», i: Groth, Lars: ''Minerviana gjennom 50 år'', [[Den Konservative Studenterforening]], 1976. {{ISBN|82-990426-0-7}}.</ref> Ordinær takst ble deretter redusert fra 35 til 20 øre.<ref name="sthallvard" />

I første omgang var kun strekningen mellom [[Frøen stasjon (Sognsvannbanen)|Frøen]] og [[Østhorn stasjon|Østhorn]] utstyrt med dobbeltspor. Den 21. februar 1939 ble strekningen helt frem til [[Sognsvann stasjon|Sognsvann]] oppgradert fra enkelt- til dobbeltspor.<ref name="sthallvard" /><ref name="Strandholt41" group="s">{{Harvnb|Strandholt|1986|s=41}}</ref><ref name="nestestopp77" group="s">{{Harvnb|Hartmann|Mangset|2001|s=77}}</ref><ref name="Andersen25" group="s">{{Harvnb|Andersen|1993|s=25}}</ref> Opprettelsen av banen til Sognsvann bidro til økt boligutbygging,<ref name="Stang117" group="s"/> og dermed økt behov for et offentlig transporttilbud.<ref name="Nilsen133" group="s">{{Harvnb|Nilsen|1998|s=133}}</ref>

Selv om det for det meste ble kjørt med Holmenkollbanens<!--linjen, ikke firmaet, to l-er, ikke én--> vogner,<ref name="Nilsen156" group="s">{{Harvnb|Nilsen|1998|s=156}}</ref> bestilte Akersbanene i 1934 fem boggivogner fra [[Skabo jernbanevognfabrik|Skabo]] med elektrisk utrustning fra [[Siemens AG|Siemens]] og motorer fra [[NEBB]] til Sognsvannsbanen.<ref name="Nilsen133" group="s" /> Vognene så noe mer moderne ut enn Holmenkollbanens, motorene var viklet for 300 [[volt]] og fikk numrene 201–205.<ref name="Nilsen133" group="s" /><ref>[http://sporveismuseet.no/vognpark/HKB205.htm «Holmenkolbanen nr 205»]. [[Lokaltrafikkhistorisk forening]]. Besøkt 13. oktober 2010.</ref><ref>[http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?hid=1827&aut=0&eng= «HKB 201-205 (1934 midt) - Bo'Bo'»] {{Wayback|url=http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?hid=1827&aut=0&eng= |date=20210313183324 }}. [[Norsk Jernbaneklubb]]. Besøkt 18. januar 2011.</ref> 200-vognene var i bruk til mars 1977, men etter sammenslåingen med AS Holmenkolbanen ble vognene brukt om hverandre på alle tre linjer. På 1970-tallet var dobbeltvognene 501–503 fra 1948 ofte i trafikk på Sognsvannsbanen.<ref>[http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?allefoto=1&jernb=&art=&type=999&aut=&eng= «HKB 501–503 (1946 midt) - Bo'Bo'Bo'»] {{Wayback|url=http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?allefoto=1&jernb=&art=&type=999&aut=&eng= |date=20160304201825 }}. [[Norsk Jernbaneklubb]]. Besøkt 18. januar 2011.</ref>

===Etterkrigstiden===
[[Fil:Sognsvannsbanen 9.jpg|thumb|alt=En trikkelinje som krysser en annen på en bro. På broen kjører en teakvogn|På 1960- og 70-tallet fikk banen mye konkurranse fra privatbilisme. Bilde fra 1976 av teakvogn på Røabanen som krysser Sognsvannsbanen like etter Majorstuen. {{byline|Per Lyng}}]]
Banen fikk få skader under [[annen verdenskrig|krigen]], kun én ved Frøen stasjon, hvor en bombe sluppet over [[Blindern]] ødela noen meter av banelegemet.<ref name="Aspenberg31" group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=31}}</ref> Det som ofte vil bli husket fra krigen, var forbudet mot å «demonstrere» i vognene, dvs. unnlate å sette seg ved siden av et [[Nasjonal Samling|NS-medlem]] eller tysker på trikken, dersom det var plass.<ref name="Nilsen123" group="s">{{Harvnb|Nilsen|1998|s=123}}</ref> En passasjer som gjorde dette, kunne bli utvist på nærmeste holdeplass.<ref name="Stang167" group="s">{{Harvnb|Stang|1980|s=167}}</ref><ref group="s">{{Harvnb|Andersen|1993|s=28–29}}</ref> Til tross for de mange plakatene som advarte mot dette, ble forbudet ofte ignorert og latterliggjort av både konduktører og passasjerer.<ref name="Strandholt61" group="s">{{harvnb|Strandholt|1986|s=61}}</ref>

Etter at de to kommunene Oslo og Aker ble slått sammen i 1948,<ref name="nestestopp21" group="s">{{Harvnb|Hartmann|Mangset|2001|s=21}}</ref> fusjonerte Akersbanerne med [[Oslo Sporveier]], mens A/S Holmenkolbanen forble et deleid datterselskap som skulle stå for driften av de vestlige banene.<ref name="nestestopp77" group="s" /> I 1973 kjøpte Oslo Sporveier de resterende B-aksjene i A/S Holmenkolbanen, og tok over driften av banene i 1975.<ref name="Aspenberg37" group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=37}}</ref><ref name="obl463" group="s">{{Harvnb|Hanssen|1987|s=463}}</ref> Holmenkolbanen fortsatte som rent eiendomsselskap før det i 1992 ble fullstendig nedlagt.<ref name="Nilsen141" group="s">{{Harvnb|Nilsen|1998|s=141}}</ref> Den kommunale overtakelsen resulterte i en oppgradering av både skinnegangen, kjøreledningene og togene på Røa- og Sognsvannsbanen.<ref name="Aspenberg38" group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=38–39}}</ref> Med overtakelsen byttet linjene numre; Sognsvannsbanen fikk først nr. 81, og så 13.<ref name="Andersen36" group="s">{{Harvnb|Andersen|1993|s=36}}</ref>

Sognsvannsbanens passasjerandel steg på bekostning av de andre vestlige forstadsbanene i perioden 1950–1975.<ref name="Stang178" group="s">{{Harvnb|Stang|1980|s=178}}</ref><ref name="Holmenkolbanen13" group="s">{{Harvnb|Erichsen|1973|s=13}}</ref> I 1955 hadde banen nesten seks millioner passasjerer, før antall reisende i 1960 sank til 5,2 millioner, som følge av konkurranse fra privatbilisme.<ref name="Aspenberg35" group="s">{{harvnb|Aspenberg|1995|s=35}}</ref><!-- Banens passasjertall doblet seg imidlertid under oljekrisen på 70-tallet.<ref name="Holmenkolbanen14" group="s">{{Harvnb|Erichsen|1973|s=14}}</ref><ref name="Stang178" group="s" /> (finner ikke kilde for dette, og hverken Erichsen eller Stang støtter denne påstanden) --> På [[1960-årene|1960-tallet]] utviklet Sognsvann seg til å bli et populært utfluktssted fra byen, med et yrende kaféliv.<ref name="aftenposten1961">«Kafélivet ved Sognsvann». ''Aftenposten'', 18. november 1961.</ref><ref name="morgenposten1961">«Om kafélivet og skiturer til Sognsvann.». ''Morgenposten'', 21. oktober 1961.</ref>

=== Tunnelbane ===
[[Fil:Østhorn-T-bane-d8845.jpg|thumb|left|alt=en T-banestasjon på en klar vintersdag, lagt inne i en utsprengt fjellknaus|[[Østhorn stasjon]] ved Havnabakken]]
Mot slutten av [[1980-tallet]] vedtok Oslo bystyre å knytte de fire vestlige forstadsbanene til resten av T-banenettverket, og i tur og orden oppgradere dem til metrostandard.<ref name="Aspenberg43" group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=43}}</ref> Sognsvannsbanen var den første vestlige banen i Oslo som ble gjenstand for denne oppgraderingen, påbegynt i 1991. Linjen ble oppgradert til metrostandard ved å erstatte kjøreledninger med [[strømskinne]], og ved å installere automatisk togsikring.<ref name="Andersen40" group="s" />

Alle stasjonene ble bygget om for å tilpasse seg de nye t-banetogene. Plattformene ble forhøyet og forlenget fra å passe to vogner til å passe fire. Bruken av strømskinne innebar at alle plankrysninger måtte bli fjernet og erstattet med over- eller underjordisk gangvei.<ref name="Andersen40" group="s" /> Mens banen ennå var trikk var det fritt frem for reisende å krysse skinnene, men dette ble forbudt da metrostandarden ble introdusert, siden menneskelig kontakt med skinnegang og strømskinne medfører livsfarlig elektrisk støt.<ref name="lt15">«Sognsvannsbanen blir T-bane». ''[[Lokaltrafikk]]'', nr.&nbsp;15 (1992), s. 22–23.</ref>

Frøen stasjon ble bygget om, og tillot etter dette at kun tog til [[Frognerseteren stasjon|Frognerseteren]] kunne stoppe der.<ref>{{kilde www|url=http://www.vinderenhistorielag.no/medlemsblad/blad46.pdf |tittel=Velkommen til vårvandringen |format=PDF |utgiver=Vinderen historielag |dato=2004-06-05 |forfatter=Tønsberg, Sigurd |besøksdato=2010-09-25 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140914030826/http://www.vinderenhistorielag.no/medlemsblad/blad46.pdf |arkivdato=2014-09-14 |url-status=død }}</ref> [[Nordberg stasjon]] ble stengt, men fikk allikevel en underjordisk gangvei.<ref name="lt15" /> Alle stasjonene, med unntak av Ullevål stadion, ble tegnet på nytt i samme arkitektoniske stil.<ref name="nestestopp77" group="s" /> De ble bygget med stålsøyler og leskur i tre som sto foran gjerder til private hager. Alle stasjonene fikk minst ett leskur, hvorav mange var tegnet av arkitekt [[Arne Henriksen]].<ref name="nestestopp77" group="s" /> Ullevål stadion stasjon har flere leskur, som hver har et [[engelsk]] ord øverst på skuret, som tilsammen danner setningen ''«If You Go Your Way, I'll Go Mine»''.<ref>«Spennende arkitektur på Sognsvannsveie». ''[[Lokaltrafikk]]'', nr.&nbsp;19 (1993), s. 4–9</ref> Oppgraderingen innebar også at man utstyrte strekningen fra Majorstuen til [[Stortinget stasjon|Stortinget]] med strømskinne.<ref name="obl463" group="s" /> Den 10. januar 1993 ble Sognsvannsbanen gjenåpnet, og fra og med 4. april begynte T-banetog fra Sognsvann å kjøre gjennom fellestunnelen og ut på [[Lambertseterbanen]] i øst.<ref name="Andersen40" group="s">{{harvnb|Andersen|1993|p=40}}</ref> Den nye linjen ble betjent av [[T1000-serien|T1000]]-tog.<ref>«Oslo, T-banene». ''[[Lokaltrafikk]]'', nr. 16 (1993), s. 42–43</ref>

=== Trikk ===
[[Fil:Oslo tram forskningenparken.JPG|thumb|alt=en T-banestasjon lagt i bro over en vei. Veien er delt inn i veibane, trikketrasé og fotgjengerfelt, fra venstre til høyre. Både en sporvogn og et T-banesett er synlig på bildet.|[[SL95]]-trikk kjører under t-banen ved [[Forskningsparken stasjon]] {{Byline|Thierry Gschwind}}]]
Som følge av beslutningen i 1991 om å flytte [[Rikshospitalet]] fra [[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]] til Gaustad, ble det vedtatt å forlenge [[Ullevål hageby-linjen|Ullevål hageby-trikken]] til Gaustad for å sikre pasienter og besøkende skinnegående kollektivtilknytning til sykehuset.<ref name="nestestopp23" group="s">{{Harvnb|Hartmann|Mangset|2001|s=23}}</ref> Planen var at Sognsvannsbanen skulle krysse trikken i Problemveien i en viadukt-lignende bro, hvor [[Forskningsparken stasjon]] skulle ligge. Denne ville erstatte [[Vestgrensa stasjon]], som var for langt unna trikketraseen til å kunne tilby korrespondanse.<ref>Grande, Toril. «Framtida på skinner». ''[[Dagbladet]]'', 11. februar 1996, s.&nbsp;14.</ref> Stasjonen ville også betjene den nordlige delen av universitetsområdet på Blindern.<ref name="howtogetthere">[https://web.archive.org/web/20080604155937/http://www.uio.no/english/about_uio/how_to_get_here.html «How do I get to the University of Oslo?»]. [[Universitetet i Oslo]]. Publisert 17. november 2004. Besøkt 4. juni 2008.</ref> I 1998 ble det oppnådd politisk enighet om å starte byggingen.<ref>Lundegård, Hilde. «Oslo betaler trikk til Rikshospitalet». ''[[Aftenposten Aften]]'', 6. februar 1998, s.&nbsp;17.</ref><ref>«Grønt lys for trikk til Rikshospitalet». ''[[NTB]]tekst'', 26. mai 1998.</ref> Den nye trikketraseen ble åpnet den 1. juni 1999,<ref>Welhaven, Leif. «En sporvei-suksess». ''[[Aftenposten Aften]]'', 9. juli 1999, s.&nbsp;7.</ref> og [[t-banestasjon]]en åpnet 22. august.<ref name="west">[http://ruter.no/Miljo-og-kultur/Stasjoner/T-banestasjonene-i-vest/ «T-banestasjonene i vest»]   {{Wayback|url=http://ruter.no/Miljo-og-kultur/Stasjoner/T-banestasjonene-i-vest/ |date=20101002143144 }}. [[Ruter]]. Besøkt 18. august 2010.</ref> I anledning av åpningen ble linje 4 forlenget fra Blindern over Forskningsparken til Ullevål stadion.<ref>«300 nye avganger i Oslo», ''[[Dagbladet]]''. 20. august 1999, s.&nbsp;17.</ref> Det kom mange klager fra lokale beboere som hevdet at den økte trafikken på banen skapte støy, og som mente at enda flere støymurer burde bli satt opp.<ref>Sunde, Simen Slette. «Naboer vil skjermes mot T-banen. Truer med rettssak mot støy». ''[[Aftenposten Aften]]'', 20. august 1999, s.&nbsp;18.</ref>

=== Ringbane ===
I 1991 la Oslo Sporveier frem planer som innebar å knytte Sognsvannsbanen til [[Grorudbanen]] med en ny ringbane.<ref>Vatne, Paul Einar. «Ringbaneplan klar i april». ''[[Aftenposten Aften]]'', 25. mars 1991, s.&nbsp;21.</ref> Selskapet drøftet også å bygge ut ringen med trikkestandard, og å ha kombinert trikk- og metrodrift på Sognsvannsbanen. Dette ble senere forkastet, på tross av høyere investeringskostnader med en t-bane, siden trikken ville gi høyere driftskostnader på sikt og lengre reisetid.<ref>Mytting, Lars. «Ring rundt Oslo til 61 mill.». ''[[Aftenposten Aften]]'', 3. juni 1992, s.&nbsp;16.</ref> Oslo Sporveier kom med nye planer til T-banering i august 1996. Disse innebar at [[Berg stasjon (Sognsvannsbanen)|Berg]] ikke ville bli betjent av den fremtidige T-baneringen. Mange av naboene til Sognsvannsbanen klagde over at T-banen mellom Majorstuen og Berg ikke ble lagt i tunnel, når den allikevel måtte ombygges. Det ble også påpekt som irrasjonelt at banen skulle kjøre på bakkenivå langs med tettbefolkede områder som Blindern og Ullevål, mens den gjennom det nesten ubebygde Nydalen ville kjøre under bakken. Som en kompensasjon lovet Oslo Sporveier at de ville bygge støymurer langs med banen.<ref>Voll, Kristin. «Ring klar år 2000. Akerselva må flyttes». ''[[Aftenposten Aften]]'', 5. august 1996, s.&nbsp;6.</ref>

Bystyret vedtok den 25. juni 1997 å bygge T-baneringen, selv om [[Fremskrittspartiet]] stemte imot.<ref>Lundgaard, Hilde. «T-banering vedtatt». ''[[Aftenposten Aften]]'', 26. juni 1997, s.&nbsp;14.</ref> Finansiering ble delvis sikret i desember, da en politisk enighet rundt [[Oslopakke 2]] ble oppnådd, en pakke som sikret finansiering av nye investeringer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus mellom 2002 og 2011.<ref>Haakaas, Einar. «Oslo-pakke 2 godt mottatt, men … Protester mot dyrere bomring». ''[[Aftenposten Aften]]'', 12. november 1997, s.&nbsp;6.</ref> Byggingen startet i juni 2000, hvor staten bidro med 673 millioner kroner.<ref>Haakaas, Einar. «Oslo kommune og staten er blitt enige, T-baneringen på vei». ''[[Aftenposten Aften]]'', 14. mars 2000, s.&nbsp;12.</ref> Den første strekningen fra Ullevål stadion over Nydalen til Storo sto ferdig den 20. august 2003.<ref name="survey">[http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/article101252-8963.html «T-baneringen en miljøsuksess»]   {{Wayback|url=http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/article101252-8963.html |date=20111002053648 }}. Oslo kommune. Publisert 3. januar 2008. Besøkt 9. juni 2011.</ref> Linje 5 ble ved åpningen forlenget fra Blindern til [[Storo stasjon]].<ref name="fellesloft">[http://www.oslopakke2.no/filestore/oslopakke_2.pdf «Fellesløft for bedre kollektivtransport Oslopakke 2»] {{Wayback|url=http://www.oslopakke2.no/filestore/oslopakke_2.pdf |date=20110723224820 }}. [[Oslopakke 2]]. Besøkt 9. juni 2011.</ref> Den 20. august 2006 ble den siste strekningen av T-baneringen innviet, fra Storo over Sinsen til Carl Berners plass.<ref name="sluttet">Mo, Helene. [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1428274.ece «Nå er ringen sluttet»]. ''[[Aftenposten]]''. Publisert 21. august 2006. Besøkt 9. juni 2011.</ref>

=== Nyere tid ===

I 2002 ble Sognsvannsbanen stengt gjennom hele fellesferien på grunn av utskiftning og forbedring av banens fundament.<ref>[https://web.archive.org/web/20070927230228/http://www.veidekke.no/norge/prosjekter/samferdsel/bane/article459.ece «Sognsvannsbanen»]. [[Veidekke]]. Besøkt 27. september 2007.
:[http://universitas.no/nyhet/1983/sognsvannsbanen-i-rute/ «Sognsvannsbanen i rute»]. [[Universitas (avis)|Universitas]]. Publisert 10. september 2002. Besøkt 25. september 2010.
:Wiig, Audun Kolstad. [http://universitas.no/studietid/2050/gamledampen-holder-koken/ «Gamledampen holder koken»]. [[Universitas (avis)|Universitas]]. Publisert 18. september 2002. Besøkt 25. september 2010.
:[[Erik Møller Solheim|Solheim, Erik Møller]]. [http://universitas.no/nyhet/1791/sognsvannsbanen-stenges/ «Sognsvannsbanen stenges»]. [[Universitas (avis)|Universitas]]. Publisert 15. mai 2002. Besøkt 14. august 2010.</ref> I 2008 ble banen stengt i litt over en uke grunnet glatte skinner forårsaket av løvfall.<ref>Zaman, Kadafi. [http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/bremsetull-med-nye-tbanevogner-2386230.html «Bremsetull med nye T-banevogner»]. [[TV2 Nyhetene]]. Publisert 11. november 2008. Besøkt 2. oktober 2010.</ref><ref>Kjelstrup, Karl Andreas. [http://www.nab.no/nyheter/sognsvannsbanen-snart-i-gang-1.4950496  «Sognsvannsbanen snart i gang»] {{Wayback|url=http://www.nab.no/nyheter/sognsvannsbanen-snart-i-gang-1.4950496 |date=20140413155407 }}. [[Nordre Aker Budstikke]]. Publisert 30. oktober 2008. Besøkt 14. august 2010.</ref> Driften ble erstattet av [[buss]]er som betjente holdeplasser langs med Nordberg- og [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]].<ref>Lundervold, Linn Kongsli. [http://www.nab.no/nyheter/lov-setter-t-banen-ut-av-spill-1.4949167 «Løv setter t-banen ut av spill»] {{Wayback|url=http://www.nab.no/nyheter/lov-setter-t-banen-ut-av-spill-1.4949167 |date=20140413155400 }}. [[Nordre Aker Budstikke]]. Publisert 27. oktober 2008. Besøkt 14. august 2010.</ref> I 2010 satte en for høy lastebil seg fast under broen over Carl Kjelsens vei mellom [[Holstein stasjon|Holstein]] og [[Kringsjå stasjon]]. Broen ble skadet, og tillot i to uker deretter kun énveiskjøring over broen, hvilket førte til at halvparten av T-banetogene måtte snu etter [[Berg stasjon (Sognsvannsbanen)|Berg stasjon]].<ref>[http://www.tbanen.no/index.aspx?id=1387278 «Bro på linje 3 Sognsvannsbanen skadet - T-banen må snu på Berg»] {{Wayback|url=http://www.tbanen.no/index.aspx?id=1387278 |date=20110725011927 }}. [[Sporveien T-banen]]. Publisert 29. juni 2010. Besøkt 25. september 2010.</ref>