Redigerer Sogdia (avsnitt)

== Silkeveien ==
[[Fil:Sogdian New Year Festival, Northern Qi.jpg|thumb|Menn fra Sogdia, kinesisk avbildning på en sarkofag i [[nordlige Qi]].]]
De fleste handelsmenn reiste ikke hele [[Silkeveien]], men handlet via mellommenn i oasebyer som [[Hotan (Hotan)|Hotan]] eller [[Dunhuang]]. Sogdianerne etablerte i midlertidig et handelsnettverk over 2400&nbsp;km fra Sogdia til Kina. De la så mye energi i handelen at sakaene i [[kongedømmet Khotan]] kalte alle handelsmenn for ''suli'', uansett hvilken kultur eller [[etnisitet]] de tilhørte.<ref name="wood">Wood, Francis (2002): ''The Silk Road: Two Thousand Years in the Heart of Asia''. Berkeley, CA: University of California Press. {{ISBN|978-0-520-24340-8}}. s. 65–68</ref> Deres kontakt med Kina var innledet av kontakter opprettet av den kinesiske utforskeren [[Zhang Qian]] under styret til keiser [[Keiser Wu av Han|Wu av Han]] i det tidligere [[Han-dynastiet]], 141–87 f.Kr. Han skrev en rapport om sitt besøk i de vestligere regionene av Sentral-Asia og kalte landet Sogdia for «Kangju».

Som følge av Zhang Qians kontakt og rapport blomstret de kommersielle kinesiske forholdene med Sentral-Asia og Sogdia<ref>Hogan, C. Michael: [http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=18006 «Silk Road, North China»], ''The Megalithic Portal'', red. Andy Burnham</ref> da mange kinesiske ekspedisjoner ble sendt ut i løpet av 100-tallet f.Kr.: «Den største av disse sendebudene til utenlandske stater talte flere hundre personer, selv de minste gruppene omfatter hundre medlemmer... I løpet av et år var det alt fra fem til seks til over ti ekspedisjoner som ble sendt ut.»<ref>''[[Shiji]]'' (Den store historikers nedtegnelser), oversatt til engelsk av Burton Watson i Sima Qian (1993): ''Records of the Grand Historian of China. Chin Dynasty''. New York: Columbia University Press. {{ISBN|0-231-08168-5}}</ref>

Sogdia hadde en betydelig rolle i å muliggjøre handelen mellom Kina og Sentral-Asia langs Silkeveien så sent som på 900-tallet. Deres språk ble fellesspråk, ''[[lingua franca]]'', i handelen, og på 600-tallet noterte den buddhistiske pilegrimen [[Xuanzang]] med anerkjennelse at små gutter ble opplært i å lese og skrive fra de var fem år gamle, skjønt han var mindre fornøyd med at deres kunnskap ble kun benyttet i handelen. Xuanzang nedtegnet også sogderne arbeidet i andre yrker, som bønder, teppevevere, glassmakere, og tømmermenn.<ref>Wood, Francis (2002): ''The Silk Road: Two Thousand Years in the Heart of Asia''. Berkeley, CA: University of California Press. {{ISBN|978-0-520-24340-8}}. s. 66</ref>