Redigerer Snorre Sel (avsnitt)

==Bakgrunn og handling==
===Barnebok med dobbeltbunn===
[[File:German Occupation of Norway during WW2. SNORRE SEL En fabel i farger for voksne og barn. Norwegian anti-nazi children's book by Frithjof Sælen 1941. Bergenhus Festningsmuseum Fortress Military Museum Bergen 2021 6084.jpg|thumb|Boka og illustrasjoner presentert i en utstilling om andre verdenskrig i Bergenhus Festningsmuseum ved [[Bergenhus festning]] i Bergen. Mens selungen kan representere Norges befolkning, kan den truende spekkhoggeren tolkes som Nazi-Tysklands krigsmarine og isbjørnen som Sovjetunionen. {{byline|2021}}]]
''Snorre Sel'' er en spennende dyrehistorie om den troskyldige selungen Snorre «som bor langt nord i Ishavet». Der leker han, speiler pelsen sin forfengelig i isen, drømmer seg bort og glemmer formaningene fra mora og den snille, men litt langsomme [[hvalross]]en onkel Bart om å være forsiktig. [[Måke]]paret Sving og Svang lurer den vesle selen ut på det store havet, der han ikke kjenner seg igjen, men møter isbjørnen Brumlelabb og spekkhoggeren Glefs som begge vil spise ham. Snorre unnslipper den store isbjørnen, men blir drivende på et isflak med den skumle spekkhoggeren på jakt etter seg. Omsider kommer hvalrossen onkel Bart som sammen med Snorre lurer Glefs inn i en sprekk i et isfjell, der hvalrossen dunker spekkhoggeren fast. Til sist fører onkel Bart selungen tilbake til mora.

Historien kan også bli lest som en [[allegori]] over [[Norge]], den vesle nasjonen (representert ved selungen) som blir trua av den mektige [[Sovjetunionen]] (isbjørnen), [[Weserübung|angrepet]] av det aggressive [[Tysklands historie (1933–1945)|Hitler-Tyskland]] (spekkhoggeren), men redda av det enda sterkere [[Storbritannia]] (hvalrossen).

===Bakgrunn===
[[Fil:Bundesarchiv_Bild_101I-092-0260-11A,_Norwegen,_Beisetzung_Major_Klein,_Trauerzug.jpg|thumb|[[Wehrmacht|Tyske soldater]] i sørgemarsj på [[Gamle Nygårdsbro|Nygårdsbroen]] i [[Bergen]] våren 1941 (begravelse av Knight's Cross-mottager major Walter Klein 28. mars) mens voksne og barn ser på. Bildet er tatt bare et halvt år før det 23-årige bysbarnet og motstandsmannen [[Frithjof Sælen]] og [[John Griegs Forlag]] i Vaskerelven gir ut ''Snorre Sel'', ei harmløs [[barnebok]] med skjult [[satirisk]] kritikk av [[Reichskommissariat Norwegen|de nazistiske okkupantene]] i [[Norge under andre verdenskrig]].<!-- Bak i bildet sees [[Florida hospital]] som ble bygd i 1937 og overtatt av [[Kriegsmarine]].-->{{byline|[[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]
Forfatteren Sælen var bare 23 år da han lagde sitt [[patriotisk]]e pek mot norske og tyske nazister. Han var født og oppvokst i Bergen, sjøllært [[karikaturtegner]], ivrig svømmer og en tid sportsjournalist i ''[[Bergens Aftenblad]]''. Ved krigsutbruddet i april 1940 hadde han studert tegning og reklamefag i Oslo, men meldte seg som frivillig på Voss for å slåss mot tyskerne.<ref name="NBL"/> Han deltok i [[felttoget i Hallingdal]],<ref name="NBL"/> men etter den tyske seieren dro han tilbake til Bergen der han ble [[motstandsmann]] i [[Milorg]] på Vestlandet.<ref name="NRK-1990">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1990-06578P Radiointervju med Frithjof Sælen i 1990]</ref>

Da Frithjof Sælen henvendte seg til John Grieg Forlag i Vaskerelven for å få oppdrag som [[illustratør]], ble han bedt om å lage ei barnebok som kunne bli like populær som ''[[Oksen Ferdinand]]''.<ref name="Faktaark www.trollheimsporten.no 2014">{{Kilde www |url=https://www.trollheimsporten.no/getfile.php/1187765.1537.yfsqwyyddq/BARNEBOK+SOM+POLITISK+SATIRE.doc |tittel=Faktaark om ''Snorre sel'' som nedlastbart tekstdokument fra trollheimsporten.no fra 2014 |besøksdato=2018-07-15 |arkiv-dato=2018-07-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180715064551/https://www.trollheimsporten.no/getfile.php/1187765.1537.yfsqwyyddq/BARNEBOK+SOM+POLITISK+SATIRE.doc |url-status=død }}</ref> [[Munro Leaf]]s og [[Robert Lawson]]s store suksess ''The Story of Ferdinand'' fra 1936 ble filmatisert i 1938 under tittlen ''Ferdinand the Bull'', en tegnefilm fra Disney som hadde premiere i Norge i 1939. Sælen tok utgangspunkt i etternavnet sitt, som dessuten kunne gi assosiasjoner til Nasjonal Samlings «gamle norske hilsen» [[heil og sæl]].<ref name="Faktaark www.trollheimsporten.no 2014"/> Innspillene om en selunge og verdenskrigen utvikla seg videre til ideen om ei harmløs barnebok som samtidig skulle formidle politisk satire på fordekt vis [[allalderlitteratur|til de voksne]].<ref name="Faktaark www.trollheimsporten.no 2014"/> Forlagssjefen [[Ole Tschudi Irgens]] (1902–1993) godtok planen, og han og Sælen diskuterte detaljene for hva de kunne tillate seg.<ref name="Faktaark www.trollheimsporten.no 2014"/> Irgens hadde overtatt som leder i trykkeribedriften og gjenopptatt forlagsvirksomheten bare to år tidligere.<ref>[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425361 Bergen byleksikon om John Grieg A/S]</ref>

===Tegnefilmestetikk===
[[Fil:WW2 in Norway. Wartime books. Sylting uten sukker (Schønberg Erken), Takk fra norske barn, Snorre Sel (Frithjof Sælen). Lofoten krigsminnemuseum 2019-05-08 DSC00032.jpg|thumb|Hefter og bøker fra [[andre verdenskrig i Norge]], blant annet ''Snorre Sel'' i en utgave utgitt av [[Ernst G. Mortensens forlag]] på 1980-tallet.{{byline|Fra [[Lofoten Krigsminnemuseum]]}}]]
De fargeglade illustrasjonene i ''Snorre Sel'' er utført som [[guasj]]malerier. Figurene og tegnemåten er tydelig påvirka av [[Walt Disney]]s populære [[tegnefilm]]er på 1930-tallet. De morsomme og søte dyreskikkelsene i disse [[animasjon]]ene ble ofte tegna med runde hoder, store, forenkla øyne<ref name="Schæffer">{{Kilde www |url=http://arkiv.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&file=print&id=252 |tittel=Anne Schæffers omtale på barnebokkritikk.no av ''Snorre Sel'' og ''Tre kalde karer'' ved Omnipax' nyutgivelse i 2005 |besøksdato=2018-07-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180719054131/http://arkiv.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&file=print&id=252 |arkivdato=2018-07-19 |url-status=død }}</ref> og kroppsformer som var tydelig definert og samtidig mjuke og tøyelige etter «press-og-strekk»-prinsippet (''squash and strech'').<ref name="12 principles"/> Andre kjennetegn ved tegnefilmene da er [[akvarell]]teknikken der figurer og annet som beveger seg, har heltrukket kontur og jevne fargeflater, mens bakgrunnene kan være [[lavering|laverte]] i rikere nyanser. Slike formgrep er typiske for de mange kortfilmene med [[Mikke Mus]] som gikk på norske kinoer på 1930-tallet.<ref>[http://www.medietilsynet.no/filmdatabasen/?q=Mickey Treff på søkeordet «Mickey» i Medietilsynets filmdatabase ]</ref> Andre eksempler er ''[[De tre små grisene|De tre små griser]]'', Disneys musikalske Oscar-vinner i farger fra 1933, som kom som [[bildebok]] på norsk allerede i 1934,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Disney, Walt | utgivelsesår = 1934 | tittel = Tre små griser | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012524017 | side = }}</ref> og ''[[Snehvit og de syv dverger]]'', verdens første helaftens tegnefilm. ''Snehvit'' imponerte voldsomt da filmen hadde premiere i Oslo i september 1938,<ref>Aftenpostens filmanmelder sammenlikna Disney med [[H.C. Andersen]], [[Rubens]] og [[Gutenberg]] og foreslo å gi ham [[Nobels fredspris]] for budskapet i genistreken ''Snehvit og de syv dverger.''</ref> og Disney fikk rosende omtale for sin filmkunst i norske aviser selv etter at tyskerne hadde okkupert landet. I løpet av krigen ble imidlertid amerikanske filmer stengt ute fra det europeiske markedet.

På tittelsida i boka har Sælen tegna Snorre Sel i ei filmrute, et sikkert tegn på illustratørens [[inspirasjon]] fra tegnefilmene. Alle motivene seinere i boka holder seg innafor et fast, firkanta format, som om det var bilder på et filmlerret. Innramminga beskjærer motiver og figurer flere steder nokså brutalt, og begrenser komposisjonene, men den skaper også en ryddig sidelayout. Det fører til konsentrasjon om handlinga og en ro over oppslagene på tross av dramatikken i bildene.

Sælen fulgte altså [[populærkultur]]elle konvensjoner og etablerte oppskrifter i samtida da han forma figurene sine. Publikum opplevde trolig den velkjente [[estetikk]]en fra tegnefilmer og [[tegneserier]] som enda mer folkelig, barnevennlig og moderne enn tradisjonell og mindre glorete barnebokillustrasjon fra [[Eivind Nielsen]]s og [[Theodor Kittelsen]]s tid. Den visuelle stilen, og den nærmest [[ikonisk]]e framstillinga av hovedpersonen («karismatisk utstråling» var et annet grunnprinsipp blant Disney-tegnerne),<ref name="12 principles">''12 basis principles of animation''</ref> kan også sees på som et markedsmessig publikumsfrieri. De tilgjengelige tegnefilmillustrasjonene kan ha gitt ''Snorre Sel'' breiere appell som [[underholdning]]<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062406023 Nic Wall i ''Filmen og barna'' (1939) side 64: «Tegnefilm er jo for alle, også barn,(...)»]</ref> enn utgivelsen ville hatt ellers. Bildeuttrykket er ikke originalt, men den håndverksmessige utførelsen er høyst profesjonell og valget av et «kommersielt» formspråk henta direkte fra tidsaktuell amerikansk tegnefilm var uvanlig selv for norske barnebøker som bare ville [[underholdningslitteratur|underholde]].<ref>Bokanmelderen i ''Aftenposten'' skriver 17. november 1941 at det er «generende tydelig hvor (opphavsmannen) har gått i skole» og at tegningene «mangler ektheten». Likevel berømmer hun fargesansen og mener barn vil fryde seg over boka.</ref>