Redigerer Snøskred (avsnitt)

== Årsaker ==
Snøskred oppstår når tyngden av de øvre snølagene blir større enn bindekraften mellom de forskjellige snølagene. Å avgjøre den kritiske vekta som må til for å utløse et snøskred er komplisert og involverer mange faktorer som terreng, snøtilstand og vær.

=== Terreng ===
*Hvor bratt en skråning er &ndash; skråninger under 30 grader og over 60 grader har vanligvis liten fare for snøskred på grunn av [[friksjonsvinkel]]en til snø. En svakhet i snølaget kan forplante seg fra et slakt område til et brattere område, slik at skred kan oppstå også hvis en skiløper befinner seg på lavere vinkler enn 30 grader, hvis terrenget i nærheten er bratt nok. I bratte skråninger vil det ikke samle seg opp nok snø, og i slakke skråninger er det liten sannsynlighet for at snøen skal begynne å rase. De fleste snøskredene oppstår i skråninger med en vinkel mellom 35 og 45, og størst fare er det i skråninger på 38 grader. Dette er skråninger som er mest populære innen [[skisport]].
*Retning &ndash; de tre vikitigste variablene som avgjør hvordan snølagene er [[temperatur]], [[nedbør]] og [[vind]]. På mildere bredder på den [[nordlige halvkule]] skjer de fleste ulykkene i skyggelagte skråninger mot nord og nordøst. Skråninger som ligger i le for vinden akkumulerer mer snø og fører til områder med lokalt dyp snø og snøflak.
*Profil &ndash; [[Konveks]]e skråninger (som bøyer utover) er statistisk sett farligere enn [[konkav]]e skråninger. Årsaken til dette er menneskelig påvirkning og strekkfastheten til snølagene kontra [[trykkfasthet]]en.
*Overflate &ndash; Store snøskred er vanligere på glatte underlag som gress eller flat stein. Vegetasjon er viktig for å holde på et snølag, men av og til kan den skape svakere områder i snølaget.

=== Snø ===
Strukturen i et snølag er med på å avgjøre faren for snøskred. For å få snøskred må en ha et svakt snøflak under (eller instabiltet) under et annet snøflak. Dessverre er forholdet mellom egenskapene til snølagene (styrke, kornstorhet, korntype, temperatur) og snøskredfare komplisert og noe en ikke helt forstår ennå. I tillegg varierer snødybden fra sted til sted og dermed også stabiliteten til snøen. Snøskavler på toppen av skråninger kan også rase ut.
* Nysnø &ndash; Nysnø har ikke fått nok tid til å feste seg til lagene under, særlig hvis den er lett og pudderaktig. 
* Snødybde &ndash; Snø som ligger over steiner og planter i ei skråning har ikke disse naturlige legemer å feste seg til, og er derfor farligere. Naturligvis er dette også snø en trenger i skisport. 
* Størrelsen på snøkrystallene &ndash; Hovedsakelig gjelder det at jo større krystallene er, jo svakere er de.
* Hvor kompakt snøen er &ndash; Kompakt snø har mindre sannsynlighet for å flytte på seg enn lette puddersnølag.

=== Vær ===
[[Vær (meteorologi)|Vær]] avgjør hvordan snøflakene utvikler seg. De viktigste faktorene er [[solinnstråling]], [[termisk stråling|strålingsavkjøling]], [[temperaturgradient]]er i snøen og mengder og type snø. De fleste snøskred oppstår under og like etter [[uvær]].

*[[Temperatur]] &ndash; Hvis temperaturen er høy nok til at den daglige temperaturvariasjonen innebærer frysing og smelting, vil dette forsterke snøflakene mens det fryser, og svekke de mens de smelter. Temperaturer langt over frysepunktet kan få hele skråninger til å rase ut, særlig om våren. Temperatur som holder seg under frysepunktet kan føre til at snøen ikke får økt stabiliteten, og det kan dannes rim dypt i snølagene der det er store temperaturgradienter i snøen. Tynne lag med «fasetterte korn» kan oppstå over eller under [[skare]] når temperaturgradientene blir store gjennom skaren.
*[[Vind]] &ndash; selv forholdsvis svak vind kan samle opp snø i skråninger som ligger nedstrøms vindretninga. Trykket fra vinden kan derimot også stabilisere andre skråninger. [[Snøskavl]]er har en spesielt skrøpelig struktur &ndash; tett pakket sammen, men med svake sideflater. Selv på en klar dag kan vind samle opp snø i store snøskavler. Dette kan skje enten vinkelrett på fallinja til skråningen, eller parallelt med fallinja. Når vinden blåser over toppen av et fjell, vil det dannes snøskavler på toppen av lesida av fjellet. Når vinden blåser over en rygg som for eksempel fører opp til fjellet, kan snøen samle seg opp vinkelrett på fallinja. Disse snøskavlene er ofte vanskeligere å få øye på, og er ofte mindre stabile enn snøskavlene på toppen av en skråning. 
*Kraftig snøfall &ndash; Kraftig snøfall kan føre til instabilitet, både fordi det fører til ekstra tyngde i snølaget og fordi snøen ikke har tid nok til å feste seg. 
*[[Regn]] &ndash; Fører til instabilitet ved at snøen er tyngre, og at de lavere snølagene er fuktige.