Redigerer Smeerenburg (avsnitt)

== Hvalfangstperioden ==
Etter at briten [[Henry Hudson]] i [[1607]] oppdaget store bestander av [[hvalross]], [[Seler|sel]] og [[hval]] rundt Svalbard, strømmet britiske og nederlandske fangstskuter til øygruppen. Fram til [[1811]] ble det mest fanget hvalross, men deretter ble hvalfangsten dominerende. I [[1614]] utforsket nederlenderne ''Mauritius Bai'' (dagens [[Smeerenburgfjorden]]) og kokte tran av hvalfett på den flate odden helt sør på Amsterdamøya. Grønlandshvalen ble trukket på land og flenset, delt opp og spekklaget kokt i kobberkjeler dekket med stein og fyrt med spekkrester eller tran. Tranen ble i stor grad brukt som [[lampeolje]]. Hovedstasjonen Smeerenburg ble anlagt som permanent base i [[1617]]. En dansk-norsk militær flåtedemonstrasjon i [[1615]] ble operativt sett relativt mislykket, men medførte at dansk-norske hvalredere med kongelig støtte etablerte seg i Smeerenburg, i konkurranse med nederlenderne.

Smeerenburg ble grunnlagt av ''[[Noordsche Compagnie]]'', som var et klassisk privilegieselskap grunnlagt med statlig tildelingsbrev under den nederlansek [[merkantilisme]]n. Selskapet ble grunnlagt i [[1614]] for å drive hvalfangst i nord, og tok [[utmål]] på Smeerenburgsletta det året. I 1619 og 1620 sendte handelsmenn i [[København]] opp fangstskip som etablerte base i Smeerenburg sammen med nederlenderne, mens sesongekspedisjonene i 1621 og 1622 ble sendt av et kongelig selskap. I [[1623]] sendte danskene opp to [[Baskerland|baskiske]] hvalskuter som ble jagd bort av nederlenderne på stedet og de dansk-norske foretakene etablerte seg noen kilometer lengre sør, på sørsiden av [[Kobbefjorden (Svalbard)|Kobbefjorden]] på [[Danskøya]].

Trolig ødela nederlendere og briter de danske anleggene i [[1624]]-sesongen, for året etterpå kom baskiske hvalfangere i dansk tjeneste til et Smeerenburg hvor fangstanleggene deres var ødelagt.<ref>Sune Dalgård, ''Dansk-Norsk Hvalfangst 1615–1660: En Studie over Danmark-Norges Stilling i Europæisk Merkantil Expansion'', G.E.C Gads Forlag 1962, side 146-147, 253.</ref>. Deretter ble danskenes plasser i Smeerenburg overtatt av byene [[Hoorn]], [[Enkhuizen]] og [[Vlissingen]]. I [[1626]] etablerte ytterligere to byer seg, og innen [[1633]] hadde alle de store handelsbyene i Nederland etablert varehus i Smeerenburg. Disse kaltes «telt» og var antakelig først seilduksbygninger, men ble senere mer solide pakkhus etter at store mengder tømmer, murstein og hvalkjeler ble bragt opp med et 500 tonns skip i [[1619]].<ref>Richard Ellis, ''Men & Whales'', Alfred A. Knopf forlag 1991, side 62.</ref> Amsterdam hadde to eller tre «telt» og to doble tranovner, deretter fulgte mot vest varehusene til [[Middelburg]] (tre hus), [[Veere]], Vlissingen (to hus), Enkhuizen, [[Delft]] og Hoorn (to-tre hus), muligens [[Zaanstreek]] og dessuten [[Rotterdam]].<ref name="Smeerenburg">Norsk Polarinstitutt, ''Stedsnavn på Svalbard'' - [http://stadnamn.npolar.no/stadnamn/Smeerenburg Smeerenburg].</ref>

I storhetstiden 1633-42 kan Smeerenburg ha hatt så mye som 200 mennesker ansatt i løpet av en sommersesong.<ref>Richard Ellis, ''Men & Whales'', Alfred A. Knopf forlag 1991, side 64.</ref> I Smeerenburg fantes totalt inntil 19-20 bygninger med beboelseshus, pakkhus, tranovner, smie og verksted for skip og utstyr. Det ble reist et [[fort]] i midten, antakelig i [[1631]], med to kanoner.<ref>Sune Dalgård, ''Dansk-Norsk Hvalfangst 1615–1660: En Studie over Danmark-Norges Stilling i Europæisk Merkantil Expansion'', G.E.C Gads Forlag 1962, side 164.</ref><ref>Richard Vaughan, ''The Arctic: A History'', Stroud, Sutton 2007, side 87.</ref>
Etter at baskerne ødela en nederlandsk hvalstasjon på [[Jan Mayen]] i [[1632]], sendte nederlenderne sju fangstmenn anført av Jakob Segersz van der Brugge til å overvintre som vakter i Smeerenburg vinteren [[1633]]-[[1634|34]].<ref>William Martin Conway, ''Early Dutch and English Voyages to Spitsbergen in the Seventeenth Century'', London 1904, side 79-168.</ref> Alle overlevde, mens en gjentakelse året etter ble mislykket da samtlige overvintrere døde av [[skjørbuk]].<ref>Gustav Rossnes, ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Norsk Polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 116-117.</ref><ref>William Martin Conway, ''Early Dutch and English Voyages to Spitsbergen in the Seventeenth Century'', London 1904, side 169-172.</ref> Smeerenburg forble etter dette en ren sesongbase for sommersesongen. Privilegiebrevet utløp i [[1642]], og kort tid etter ble stedet forlatt. Dette skyldtes dårlige fangstsesonger siden hvalen ble stadig mer overbeskattet langs kysten og bestandene flyttet lengre nord og vest.<ref name="Smeerenburg"/>

I [[1646]] var det bare fangststasjonering ut fra selve Smeerenburgfjorden (Mauritius Baai). Ovnene, skorsteinene og kobberkjelene i Smeerenburg ble demontert og bygningene ble tømt. Selv etter at hvalen forsvant helt i løpet av sesongene 1655-60, og all fangst skjedde godt vest for Svalbard, fortsatte man noen år å bruke Smeerenburg til bunkring og lagring av varer før tilbakefarten om høsten, vi hører at Hoorn-kjøpmenn brukte stedet i [[1657]].<ref>Sune Dalgård, ''Dansk-Norsk Hvalfangst 1615–1660: En Studie over Danmark-Norges Stilling i Europæisk Merkantil Expansion'', G.E.C Gads Forlag 1962, side 258.</ref>
Smeerenburg ble også brukt for begravelser av sjømenn, eller som tilfluktshavn så sent som i [[1671]].

Det er registrert syv spekkovner (seks dobbelovner og én enkel), 19 hustufter og 101 graver. Det er også graver lengre nord på Smeerenburgsletta mot Smeerenbukta langs østkysten oppover mot [[Gjøaneset]]. Det er ikke [[ferdselsforbud]] i Smeerenburg, men det er forbudt å røre kulturminnene eller noe annet i 100 meters omkrets fra funnstedene.