Redigerer Slottsparken (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:Royal Palace Oslo - Dronningparken.jpg|thumb|[[Paviljong]] i Dronningparken.{{Byline|2011}}]]
Området ble kjøpt og utskilt fra flere omkringliggende [[Byløkke|løkkeeiendommer]] i [[1824]]. Flere planer for regulering og opparbeidelse av parken ble utarbeidet, men man endte av økonomiske grunner på en noe forenklet plan, utarbeidet av slottsarkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Hans Linstow]] og slottsgartner [[Martin Mortensen]]. Parken består av store plener under høye trær, gangveier, alléer og anlagte vannspeil. Parken talte opprinnelig rundt 2&nbsp;000 trær. I dag er tallet rundt 1&nbsp;200. 

Opparbeidelsen startet i [[1838]] under ledelse av Mortensen, men strakte seg over lang tid på grunn av pengemangel. Mange av dagens trær skriver seg fra denne første opparbeidelsen. De eldste daterer helt tilbake til 1700-tallet. Dette er trær i den delen av parken som kalles Dronningparken - et område som ble etablert som park allerede i 1751. Den gang var dette området en del av løkken Sommerro som [[borgermester]] Christian Henrik Støedt utviklet til en liten [[rokokko]]perle rundt landstedet sitt, der [[husmann]]en bodde i førsteetasjen og Støedt selv i andre.<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Sommerro_(l%C3%B8kke) «Sommerro», ''Oslo byleksikon]</ref> I [[1778]] overtok [[Bernt Anker]] rokokkohagen, samt området rundt som han omdannet mer til en naturliknende park, der lindealleen står igjen som et levende minne fra Bernt Ankers tid og 1800-tallets [[Oslo|Christiania]].<ref>[https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=99511 «Dronningparken»- ''kongehuset.no]</ref> Langs parken ved [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] og [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] ble byvillastrøket [[Bak Slottet]] anlagt fra 1846, etter Linstows regulering. 

Det ble anlagt et gartneri ved [[Grotten]] i [[1870-årene]], og dette eksisterer fremdeles. 

Under [[første verdenskrig]] ble det på [[Haakon VII|kong Haakons]] initiativ dyrket [[poteter]] i parken for å avhjelpe den stigende matmangelen. Kjøtt og fisk var mangelvarer, og om kornhøsten ble vellykket, ville den likevel ikke dekke halvparten av behovet. «''Hver en plett som egner seg til potetdyrking, vil bli tatt i bruk, unntagen den delen av Dronningparken som er i nogenlunde skikkelig stand.''» Målet var 100 tønner poteter, som skulle resultere i rundt 800 tønner der en tønne poteter utgjør ca 100 kilo. I utgangspunktet håpet Slottsparken altså å levere 80 tonn poteter til utdeling blant byens fattige.<ref>Roy Andersen: ''Norge under første verdenskrig'' (s. 190-91), Aschehoug, {{ISBN|978-82-03-30894-0}}</ref> I 1917 var potethøsten i parken på ca. 450 tonn.<ref>''Tidligpoteter i Slottsparken''. park & anlegg, 7/2014, side 65. Artikkelen handler om potetdyrking i 2014 med jordforbedring som formål.</ref>

Den [[23. september]] [[1941]], i anledning av 700-årsdagen for [[Snorre Sturlason]]s fødsel,  ble «[[Snorremonumentet]]» avduket av [[Gulbrand Lunde]], som var kulturminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]. Dette monumentet ble fjernet og trolig også ødelagt ved frigjøringen i [[1945]].