Redigerer Slettnes fyr (avsnitt)

== Historie og utvikling ==
=== Tre nye kystfyr i Finnmark i begynnelsen av 1900-årene ===
Til tross for at det i perioden fra 1900 til 1910 ble stadig lavere budsjetter for bygging av nye fyr, ble det bevilget penger til bygging av tre kystfyr i Finnmark. Dette var Slettnes, [[Kjølnes fyr|Kjølnes]] og [[Helnes fyr|Helnes]]. For øvrig skjedde store forbedringer av fyrlysene i perioden ved at petroleumsglødebrennere ble innført. Resultatet var at lysstyrken i fyrene ble kraftig øket. Sletnes fyr ble første gang tent den [[15. september]] [[1905]].<ref name="Rode">C. F. Rode: ''Norges Fyrvesen – Fyr-, merke-, og rigevesente gjennom 250 år''. Steenske forlag, Oslo, 1941</ref>

Slettnes fyr ble besluttet bygget på pynten av [[Nordkinnhalvøya]], mellom [[Tanafjorden]] i øst og [[Laksefjorden]] i vest, og rundt tre kilometer nord for tettstedet [[Gamvik]]. Dette er det nordligste landfaste fyret i verden.<ref name="OAO32">[[#OAO|Ove Arne Olderkjær: ''Norske fyr - Ei reise langs kysten '' side  32.]]</ref>

=== Andre verdenskrig og gjenoppbyggingen ===
Den tyske okkupasjonsmakten besluttet under [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|evakueringen av Finnmark]] å brenne ned og ødelegge alt av infrastruktur og hus i 1944-45. Fyrstasjonene ble heller ikke spart. Slettnes fyr hadde da eksistert i bare 40 år, og det meste av bygningsmassen måtte bygges opp på nytt. Av fyrtårnet stod bare de ti nederste jernringene tilbake, etter at fyrstasjonen ble bombardert. Renoveringen ble ferdig høsten 1948 og da hadde fyret fått et enda høyere tårn enn det opprinnelige. Det ble satt inn et linseapparat av 4. orden.<ref name="OAO32" />

Arkitektene [[Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas]] stod bak tegningene av de nye bygningene i 1948.<ref name="NFN">{{Kilde bok| forfatter=Danckert Monrad-Krohn | tittel=Norske fyr - Nasjonal verneplan for fyrstasjoner | artikkel=Måløy-Skarholmen fyrstasjon | utgivelsesår=1997 | forlag=Riksantikvaren | isbn=82-7574-018-5 | url= }}</ref> det ble oppført lave bygninger i tre og betong rundt fyret. Blant annet ble det reist to beboelseshus, et fjøs, utedo, naust og maskinhus som tilsammen danner et tun. Byggearbeidene tok tre år og kostet 944&nbsp;787 kroner.<ref name="OAO35">[[#OAO|Ove Arne Olderkjær: ''Norske fyr - Ei reise langs kysten '' side 35.]]</ref>

=== Teknisk utvikling ===
Første tåkesignal ble satt inn i 1922,<ref name="sln" /> og etter krigen ble det i 1949 igjen satt inn tåkesignal på fyrstasjonen. I 1955 ble det opprettet radiofyr. Fyret ble elektrifisert i 1956 ved at det ble installert et dieselaggregat. Fyrvokterne bodde med sine familier på fyrstasjonen helt frem til 1973, da den siste familien forlot Slettnes. Etter dette gikk fyrvokterne i turnus.<ref name="OAO35" /> Fyret ble automatisert i 2005.<ref name="sln" />

I den nasjonale verneplanen for fyrstasjonene heter det at Slettnes fyrstasjon har arkitektoniske og bygningshistoriske verdier, med de enkle bygningsvolumene tett sammen ved det høye tårnet. Fyrstasjonen er et imponerende landemerke ytterst mot havet i et ellers flatt landskap.<ref name="NFN"/>

25. juli 1964 var stedet varmest i Norge med 27,6&nbsp;°C.

I dag er det mulig å leie fyret til selskap. Sommertilbud på fyret drives av [[Gamvik museum]].