Redigerer Slependen (avsnitt)

==Historie==
Navnet var opprinnelig knyttet til sundet mellom [[Nesøya (Asker)|Nesøya]] og fastlandet mellom Asker og Bærum, og skriver seg fra tiden da det gikk en transportvei med hest og slede fra [[Christiania]] over fjordisen om vinteren. «Slepa» ble navnet på transportveien og «enden» av Slepa, ble kalt Slependen. Slepa ble en viktig og godt trafikkert vei for å komme seg fra øst til vest i landet, og langt bedre enn kongeveien fra 1664.<ref>http://nkalk.blogspot.com/</ref> Sleben var tidligere et [[Toll|tollsted]] som omfattet kystlinjen fra [[Asker]] ved grensen til [[Røyken]] og til Bærum ved grensen til [[Oslo]] med øyene utenfor.

I tollordinansen av 1691 står «Sleben» som det eneste ladestedet i Sør-Norge oppført med «alene for kalk». Det betydde at kalk skulle kun tollklareres i Sleben-området. Sleben-navnet utviklet seg til å bli mer enn kun navnet på et toll- og ladeområde. Sleben ble kjent som området hvor det fantes kalkproduksjon og kalkovner. «Sleben»-navnet kom til å omfatte kyststrekningen fra Askers grense mot Røyken, inn i Slependbukta og østover forbi [[Sandvika]] og inn i [[Holtekilen]], så ut igjen til [[Fornebu]] og [[Snarøya]]. Dette betydde at de kalkrike øyene i skjærgården ble regnet med som en del av Sleben. Det var mye kalk på småøyene, for eksempel [[Ostøya]] og [[Vassholmene]]. Aller mest kjent er nok den kvalitetsrike kalken på [[Brønnøya]], som ligger i Asker.