Redigerer Sleggekast (avsnitt)

==Hovedfasene i et sleggekast==

===Forberedende sving===
Formålet med forberedende sving er å få slegga opp i fart og inn i riktig bane, slik at overgangen til den første rotasjonen ikke skal bli for brå. For de som kaster med fire rotasjoner, bør banen være flatest mulig i disse svingene. For de som kaster med tre eller færre rotasjoner, er det ikke nødvendig med like flat bane. To eller tre forberedende svinger er det vanligste.

===Første rotasjon===
Mange velger å kalle den første rotasjonen en kontrollrotasjon. Dette gjør de for å få slegga ordentlig inn i banen, men de oppnår samtidig en viss akselerasjon. De fleste som kaster med fire rotasjoner, går den første rotasjonen på tå, slik at de ikke tråkker utenfor sirkelen. Noen kastere har overkroppen litt foroverbøyd i den første rotasjonen, for å oppnå en lengst mulig radius. Den ungarske kasteren [[Adrián Annus]] kaster på denne måten.

===Andre, tredje (og fjerde) rotasjon===
[[Fil:Hammerthrow wire.jpg|thumb|right|En sleggekaster under rotasjon]]
De neste rotasjonene har hovedsakelig én hensikt, nemlig å oppnå størst mulig hastighet. Slegga kan bare akselereres i én av kastets deler. Denne fasen kalles tobensfasen, og er den fasen der begge føttene er i kontakt med underlaget. Da kan man nemlig «dra» slegga ned mot bakken og skape ekstra fart. I denne prosessen er det viktig &ndash; og vanskelig &ndash; å holde overkroppen så rett som mulig. Gjør man ikke det, vil slegga slå ned i bakken, slik at man mister kontrollen og får kastet ødelagt.

For å kunne skape optimal fart i tobensfasen, bør man gjøre ettbensfasen (der slegga drar oss rundt og mister fart) kortest mulig. Dette oppnår man ved å lande tidligst mulig på begge bein. Da får man utnyttet hele den veien ned der man virkelig skaper fart. Lander man så sent at slegga nesten har nådd sitt laveste punkt, mister slegga mye kraft, fordi kasteren ikke får mulighet til å skape den farten som trengs for å kaste langt.

===Utkastet===
Den siste fasen i kastet er også viktig, tidspunktet da man slipper slegga i riktig kastretning. Utkastet skal være nesten som et forsøk på å hoppe, uten at man letter fra bakken. Det er fordi man skal tenke «opp» og ikke fram. Da blir det lettere å stå i ringen, fordi man får ut hele kraften oppover, og blir ikke dratt ut etter slegga. I utkastfasen er det også viktig å være sterk, særlig i bein og ryggsøyle. Slegga kan nå ha en fart på opptil 100&nbsp;km/t, og en kraft på opptil 300 kilo. Dette skal kasteren med størst mulig kraft trekke opp fra lavpunktet og slippe i riktig retning for å få størst mulig fart før slegga slippes. Skriket mange kastere kommer med, skyldes altså denne kraftanstrengelsen i kampen mot gravitasjonskreftene.

I utkastet er det alfa og omega å være rett i ryggen, og få slegga til å være så nær kroppen som mulig. Lener man seg forover, vil kastet sannsynligvis bli dødt, fordi man ikke får ut all kraften i slegga, og fortsetter rotasjonen. Et godt tegn på at man har fått ut hele kraften, er at kasteren blir stående med hendene over hodet.