Redigerer Slavehandelen på Barbareskkysten (avsnitt)

==Historie==
Nord-Afrika hadde allerede i antikken vært et senter for slavehandel. På slutten av 1400-tallet begynte imidlertid en ny storhetstid for regionens slavehandel. På dette tidspunkt var området fylt med fattige muslimske og jødiske flyktninger fra [[Castilla]]s forening av Spania mens det osmanske rike tok over området som ble et senter for piratvirksomhet mot Spania. På midten av 1600-tallet tok også piratene i [[Tripoli (Libya)|Tripoli]], [[Alger]] og [[Tunis]] kontroll over området fra det osmanske riket.

Ifølge islam hadde ikke muslimer lov til å bli tatt til slaver, mens det var legitimt å slavebinde ikke-muslimer. Slaveriet i Midtøsten var derfor avhengig av import av slaver fra den ikke-muslimske verden, og barbareskpiratene fokuserte på å fange innkristne europeere (''[[saqaliba]]''). Frem til begynnelsen av 1800-tallet var Middelhavet under konstant trussel fra de barbareskpiratene, og mange europeiske stater betalte jevnlig avgifter til piratene for å hindre at skipene deres ble angrepet. 

Flere europeiske land, blant dem [[Sverige]], betalte tributt til Barbareskstatene for at deres skip ikke skulle bli kapret av sjørøvere derfra. [[Norge|Norske]] skip kunne etter at landet kom i union med Sverige i [[1814]] oppnå samme beskyttelse ved å seile under svensk flagg. Da [[Norges flagg]] ble innført i [[1821]], hadde landet ikke råd til å betale frikjøpspenger til Barbareskstatene, og derfor ble det ikke tillatt å bruke flagget sør for [[Kapp Finisterre]] i [[Spania]]. I sjørøverfarvann måtte begge lands skip føre det nye [[unionen mellom Sverige og Norge|svensk-norske]] unionsflagget, et svensk flagg med «norske» farger i ''kantonen'', det øvre feltet nærmest stangen. Det var først i [[1838]] at det norske flagg ble tillatt brukt i fjernere farvann, flere år etter at piratvirksomheten hadde opphørt ved franskmennenes erobring av Nord-Afrika i 1830.

Piratene drev hovedsakelig med slavehandel, og angrep skip mer for folket enn for lasten. Piratene raidet også Europas kyster, og hele landsbyer og mindre byer ble tømt for befolkning som ble bortført til slaveri. I løpet av 1600-tallet var disse raidene så alvorlige at kysten av [[Venezia]] i øst til [[Malaga]] i Spania i vest praktisk talt ble avfolket, da folk unngikk dem av frykt for slavetokter.

Fra det [[17. århundre]] arrangerte europeiske handelsmakter straffeekspedisjoner for å beseire disse [[kaperfart|kaperne]]. Den nederlandske sjøfareren [[Michiel Adriaenszoon de Ruyter]] var blant annet kjent som kaperjeger. 
===Slavene===
De fangede europeerne ble enten holdt som gisler mens de ventet på å bli solgt tilbake til sine land eller familier, hvis de kunne forventes å betale løsepenger for dem, eller solgt på slavemarkedet. Mannlige slaver som konverterte til islam ble automatisk satt fri på grunn av forbudet mot å slavebinde muslimer, men dette gjorde det også umulig for dem å returnere til hjemlandet. Mange av barbaresksjørøverne var selv tidligere kristne slaver som konverterte til islam.<ref>Davis, Robert C. (2004). Christian slaves, Muslim masters : white slavery in the Mediterranean, the Barbary Coast, and Italy, 1500-1800 (Pbk. ed.). Basingstoke: Palgrave Macmillan. {{ISBN|9781403945518}}.</ref> Kvinner som ble solgt til [[harem]]er ''(Ma malakat aymanukum)'' hadde imidlertid ikke samme mulighet til å bli fri. Mange av slavene ble solgt videre til slavemarkedet i [[Istanbul]]: Det var imidlertid mer vanlig at de europeiske slavene i Istanbul kom fra [[Krimkhanatet]] enn fra Barbareskkysten.

Svenskene ble også ofre for den Barbareskystens slavehandel. I 1662 mottok Sveriges kansler [[Magnus Gabriel De la Gardie]] et brev der det ble bedt om hjelp fra hundrevis av svensker som da var slaver i Alger i Nord-Afrika.<ref>{{Webbref|titel=Här såldes svenska sjömän som slavar|url=https://fof.se/tidning/2015/4/artikel/har-saldes-svenska-sjoman-som-slavar|verk=Forskning & Framsteg|datum=2015-04-08|hämtdatum=2020-03-09|språk=sv}}</ref> Totalt antas rundt 1000 svensker mellom år 1500 og 1800, for det meste sjømenn, å ha blitt tatt og solgt som slaver av muslimske slavejegere som kom fra den barbariske kysten.<ref>{{Webbref|titel=Svenska slavar i Nordafrika - Vetenskapsradion Historia|url=https://sverigesradio.se/sida/avsnitt/62336?programid=407|verk=sverigesradio.se|hämtdatum=2020-03-10|språk=sv|förnamn=Sveriges|efternamn=Radio}}</ref>

===Avslutning===
Marokko forbød sjørøveriet i 1776, noe som var det første tegn på en nedgang i regionens slavehandel. Barbateskpiratenes slavehandel ble sterkt svekket av [[barbareskkrigene 1800-1815]], og da piratflåten i Alger ble ødelagt i 1816, ble Algers pirater tvunget til å forby slavebinding av kristne. Resten av den åpne slavehandelen ble avviklet i forbindelse med [[den franske erobringen av Algerie]] og etterhvert kolonisering av store deler av Nord-Afrika 1830-1847.