Redigerer Slaktekylling (avsnitt)

== Produksjon i Norge ==
''Konvensjonell'' produksjon står for mesteparten av norsk produksjon av kyllingkjøtt, og her følger produsentene og bøndene for det meste lovens minstekrav. I denne produksjonen er det vanlig å ha {{formatnum:15000}} til {{formatnum:30000}} slaktekyllinger i samme lokale til samme tid,<ref>{{Kilde www|url=https://www.matprat.no/artikler/matproduksjon/hvordan-lever-norsk-kylling/|tittel=Hvordan lever norsk kylling?|besøksdato=2021-03-10|språk=no|verk=www.matprat.no}}</ref> og det kan i løpet av ett år bli levert {{formatnum:280000}}. I henhold til norsk lov kan produsenter ha opptil 36 kilo levende vekt per kvadratmeter, som blir omtrent 18 kyllinger av typen Ross 308 per kvadratmeter.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-12-1494|tittel=Forskrift om hold av høns og kalkun - Lovdata|besøksdato=2021-03-10|verk=lovdata.no}}</ref> Som regel blir kyllingene slaktet fra de er 29 til 35 dager gamle, med en slaktevekt på ca. 1,0 til 1,5&nbsp;kg.<ref name="animalia.no">{{Kilde www|url=https://www.animalia.no/no/Dyr/fjorfe/slaktekylling---helse-og-velferd/slaktekylling--informasjon-om-hybrider/|tittel=Slaktekylling – informasjon om hybrider|besøksdato=2021-03-10|verk=www.animalia.no}}</ref>

''European Chicken Commitment'' (ECC) er en internasjonal kyllingvelferds-standarden som styrer storskalaproduksjon i Norge. Produsenten Norsk Kylling sto i 2021 for cirka 20 % av markedet for denne type produksjon<ref>{{Kilde www|url=https://nye.norsk-kylling.no/no|tittel=Kvalitet og dyrevelferd i verdensklasse|besøksdato=2021-08-16|etternavn=HK|verk=nye.norsk-kylling.no}}</ref>. Kravene i denne produksjonen er maks 30 kilo levende vekt per kvadratmeter, og kun sakterevoksende (mediumsvoksende) kyllinger skal bli brukt. Ranger Gold og Hubbard JA787 er to eksempler på typer som blir brukt i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.animalia.no/no/Dyr/fjorfe/slaktekylling---helse-og-velferd/slaktekylling--informasjon-om-hybrider/|tittel=Slaktekylling – informasjon om hybrider|besøksdato=2021-08-16|verk=www.animalia.no}}</ref> Det stilles også krav til lys, miljøinnredning og slaktemetoden.<ref>{{Kilde www|url=https://welfarecommitments.com/europeletter/|tittel=European Chicken Commitment|besøksdato=2021-08-16|verk=welfarecommitments.com}}</ref>

''Økologisk'' produksjon i Norge styres av Debio, som stiller krav til produksjonen for at produktet skal kunne merkes som økologisk. Normalen er at sakterevoksende kyllingraser blir brukt, men om hurtigvoksende raser som for eksempel Ross 308 blir brukt, stilles det krav til at minstealderen er 81 dager for slaktekyllingen. 21 kilo per levende vekt er maksimum i produksjonen. Kyllingene skal ha utemuligheter, og det stilles noen krav til transport og fôr.

''Dyrevernmerket'' er er en merkeordning for dyrevelferd utviklet og utgitt av [[dyrevernorganisasjon]]en [[Dyrevernalliansen]]. I denne produksjonen er det et krav om at kyllingrasen skal være sakterevoksende, kyllingene skal ha vinterhage og luftegård, maksimum 25 kilo levende vekt per kvadratmeter, maksimum 4 timers kjøretid til slakteriet og det er ikke tillat med strømbad. Det er også mindre krav om miljøet til kyllingene og fôret.<ref>{{Kilde www|url=https://ny.dyrevernmerket.no/wp-content/uploads/Kylling-Sammenligningstabell-oppdatert-30.03.2020.pdf|tittel=FORSKJELLER PÅ DYREVERNMERKET, ØKOLOGISK OG VANLIG KYLLING|besøksdato=18.08.2021|forfattere=Dyrevernalliansen|dato=30.03.2020}}</ref>

I 2020 ble det drept og slaktet over 70 millioner slaktekyllinger i Norge, som tilsvarer cirka {{formatnum:100000}} tonn kyllingkjøtt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.animalia.no/no/animalia/aktuelt/kjottets-tilstand-2020/|tittel=Kjøttets tilstand 2020|besøksdato=2021-03-10|språk=nb-NO|verk=www.animalia.no}}</ref> Norge eksporterer ikke betydelige mengder kyllingkjøtt på grunn av høye priser, og importerer svært lite.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nationen.no/naeringsliv/norturas-datterselskap-med-storimport-av-dansk-kylling/|tittel=Nortura med storimport av dansk kylling|besøksdato=2021-08-17|fornavn=Benjamin Hernes|etternavn=Vogl|verk=Nationen|arkiv-dato=2021-08-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210817075919/https://www.nationen.no/naeringsliv/norturas-datterselskap-med-storimport-av-dansk-kylling/|url-status=yes}}</ref>

=== Slakt ===
I Norge blir over 95% av alle slaktekyllinger bedøvet med gass, og resterende blir som oftest senket i et elektrisk strømbad mens de henger opp ned.<ref>{{Kilde www|url=https://www.matprat.no/artikler/matproduksjon/transport-og-slakt-av-fjorfe/|tittel=Transport og slakt av fjørfe|besøksdato=2021-09-02|språk=no|verk=www.matprat.no}}</ref>

Del-slakting ("Thining" på engelsk) som er ganske normalt i mange andre land er ikke normen i Norge. Ifølge norske forskrifter er det ikke ulovlig, men frarådet. I Norge kalles dette "Alt ut, alt inn" prinsippet, som innebærer at alle dyrene skal inn samtidig, og ut samtidig. Dette for å begrense smitte og sykdommer hos dyrene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.animalia.no/no/Dyr/fjorfe/smittebeskyttelse/|tittel=Smittebeskyttelse|besøksdato=2021-09-02|språk=nb-NO|verk=www.animalia.no}}</ref>