Redigerer Slaget ved Wake Island (avsnitt)

== Opptakt ==
[[Fil:Casemate USS North Dakota LOC 09527u.jpg|left|thumb|5 tommers kanon på USS «North Dakota»]] 
I januar 1941 etablerte den amerikanske marinen en militærbase på atollen. [[19. august]] ble den første permanente garnisonen, som bestod av deler av [[1. marineforsvarsbataljon]], i alt 450 offiserer og menn utstasjonert på øya under major [[James P. S. Devereux]], dette ettersom major Walter Baylor hadde fått ordre om å forlate øya med offisielle rapporter [[20. desember]] [[1941]]. På øya var det også 68 mann fra marinen og omkring 1&nbsp;221 sivile arbeidere.  

Marinesoldatene var utstyrt med seks 5 tommers kanoner, som stammet fra et skrapet slagskip, oppstilt i kystbatterier. De hadde også 12 3 tommers M3 [[Luftvern|antiluftskytskanoner]] til rådighet, men det var kun en av disse som hadde et fungerende sikte. Ellers var de amerikanske soldatene utstyrt med 18 M2 tunge Browning maskingeværer og 30 [[Browning Automatic Rifle|tunge]], middelstunge og lette vann- og luftavkjølte 0.30 kalibers maskingeværer av forskjellige fabrikater og i ulike operasjonelle tilstander. 

28. november 1941 ankom kommandant [[Winfield S. Cunningham]] til Wake Island for å overta ledelsen av de amerikanske styrkene. Han hadde mindre enn to uker på seg til å undersøke forsvarsverkene og vurdere mannskapet før krigen brøt ut.  

7. desember 1941, samme dag som angrepet på Pearl Harbor (Wake var på den andre siden av [[datolinjen]]), angrep 36 japanske [[Mitsubishi G3M]] bombefly fra baser på [[Marshalløyene]] og ødela 8 av de i alt 12 [[F4F Wildcat|F4F-3 Wildcat]] jagerflyene fra marinekorpsets skvadron av VMF-211 på bakken. Alle forsvarsverkene til marinegarnisonen kom uskadd gjennom angrepet, som hadde flyene som hovedmål. Av de 55 mennene som var tilknyttet den amerikanske marinens flytropper ble 23 drept og 11 såret, og 10 sivile ansatte ved Pan American Airways ble også drept.<ref name="ibiblio.org" />