Redigerer Slaget ved Vittorio Veneto (avsnitt)

==Bakgrunn==
I løpet av [[Caporetto-offensiven]] i perioden 24. oktober til 9. november 1917 tapte de italienske styrkene mer enn {{formatnum:300000}} mann og ble nødt til å trekke seg tilbake. Som følge av dette nederlaget ble [[Luigi Cadorna]] avsatt som italiensk øverstkommanderende, og erstattet av [[Armando Diaz]]. Diaz reorganiserte styrkene, stoppet den fiendtlige framrykkingen gjennom å etablere et dybdeforsvar og ved mobile reserver, og etablerte en frontlinje langs elven [[Piave]].

I juni 1918 igangsatte Østerrike-Ungarn en større offensiv over Piave, kalt [[slaget ved Piave (1918)|slaget ved Piave]]. Planen var på den ene siden å bryte gjennom Tonale-passet og gå inn i [[Lombardia]], og på den andre siden sette inn to samlende støt inn i den sentrale [[Veneto]], den første sørøstover fra Trentino, den andre sørvestover gjennom det nedre løpet av Piave. Offensiven ble imidlertid stoppet av italienerne, og ble et stort nederlag for Østerrike-Ungarn, som tapte {{formatnum:100000}} mann.

Italienerne var imidlertid avhengig av å være på offensiven og sikre seg de territoriene som var under Østerrike-Ungarn før krigen og som de mente var italienske. Østerrike-Ungarn gikk gikk på en rekke militære nederlag ved andre frontavsnitt, og var i ferd med å falle sammen. Både innen [[Bøhmen]], [[Mähren]] og på [[Balkan]] var prosessene for løsrivelse fra Østerrike-Ungarn kommet langt, og uavhengighetserklæringene skulle komme fire dager etter at slaget var i gang.