Redigerer Slaget ved Visby (avsnitt)

== Forspillet ==
I [[1340]] ble Valdemar Atterdag hyllet som den første konge etter [[den danske kongeløse tid]] på [[Viborg]] [[landsting]]. [[Danmark]] hadde da vært uten konge i åtte år fra 1332 til 1340, og i denne tiden var landet i kaos og oppløsning gjennom vanstyre og pantsetting. Landet var underlagt fremmedstyre av [[kreditor]]er med tysk bakgrunn som hardhendt krevde sine skatter og avgifter. 

Da Valdemar kom til makten i 1340 brukte han alle midler for å erobre mer land, kjøpe tilbake land i de såkalte [[De danske gjenforeningskrigene|gjenforeningskrigene]] for de neste tjue år. Samtidig var danskene kommet på kollisjonskurs med det norsk-svenske kongeriket under [[Magnus Eriksson]]. I [[1332]] hadde han kjøpt panten på [[Skåne]] for 34&nbsp;000 mark sølv. Valdemar måtte anerkjenne kjøpet i [[1343]] for å avverge en mulig allianse mellom den norsk-svenske kongen og de tyske kreditorene. 

Etter at [[svartedauden]] og Magnus Erikssons [[korstog]] i [[1348]] hadde ruinert det svenske kongedømmet, benyttet Valdemar anledning til å reversere 1343-avtalen. Magnus Erikssons sønn [[Erik Magnusson av Sverige | Erik Magnusson]] gjorde opprør i oktober 1356 og utropte seg som konge over det sydlige Sverige. 

Valdemar hadde inngått avtale med den svenske kong Magnus Eriksson om å hjelpe ham mot sønnens erobringer i Syd-Sverige. Valdemar erobret [[Skåne]], og selv om Erik døde i 1359, fortsatte Valdemar med sine unionsplaner. 

Han sørget for å gjenerobre de østdanske landsdelene Skåne, [[Blekinge]] og [[Halland]] sommeren [[1360]], med unntak av nordre Halland som var under svensk kontroll. Samtidig hadde [[Albrekt den store]] og Valdemar Atterdag sluttet fred og inngått et hemmelig forbund mot kong Magnus. Den svenske kongen inngikk derfor en allianse med grev Henrik av Holsten, og dette samarbeidet ble en alvorlig trussel mot Valdemar. Han sørget da for å ruste opp en flåte om våren og inn i det nye året, [[1361]].