Redigerer Slaget ved Vionville (avsnitt)

== Von Bredows «dødsritt» ==
Slaget ved Mars-la-Tour er også bemerkelsesverdig for å ha vært et av de svært få suksessfulle [[kavaleri]]angrep i moderne krigføring. Det franske [[artilleri]]et hamret ned hver gang general von Alvensleben omgrupperte styrkene etter hvert franske angrep. Da [[infanteri]]et hans var utmattet og han fryktet hans skrøpelige vestlige flanke ville bli angrepet sendte generalen en beskjed til kommandanten av den 12. kavaleribrigaden, major-general [[Friedrich Wilhelm Adalbert von Bredow]], og krevde at han fjernet det franske artilleriet og bremset det fransk kavaleriet ved å angripe det selv.

Under bemerkningen la «det vil koste hva det vil» organiserte von Bredow brigaden, bestående av 7. kyrasér, 19. dragoner og 16. uhulaner. Ved det som skulle bli omtalt som «Von Bredows dødsritt» red kavaleriet ut fra de prøyssiske linjene klokken 14.00. De utnyttet terrenget og kanonrøyken til å skjule sine bevegelser fra franske utkikksposter inntil siste øyeblikk. De kom til syne tusen meter fra de franske linjene, angrep og brøt gjennom de franske linjene. Franskmennene ble grepet av panikk og de spredte seg i alle retninger. Det fransk kavaleriet gikk til motangrep mot von Bredows flanke og bakparti, men ble forhindret av flyktende franske soldater som skjøt vilt på alt de så røre på seg.

Etter å ha nedkjempet det franske artilleriet og nøytralisert det franske kavaleriet klarte von Bredows bridage å redde seg ut og trekke seg tilbake. De hadde riktignok tapt halvparten av styrken. Blant de skadde hos 12. brigade var [[Herbert von Bismarck]], sønn av den prøyssiske kansleren [[Otto von Bismarck]].