Redigerer Slaget ved Vigobukta (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Da den [[Huset Bourbon|bourbonske]] [[Filip V av Spania|Filip V]] tok over den spanske tronen i 1700, hadde han møtt lite motstand i Spania, bortsett fra [[Catalonia|katalanarane]] som tradisjonelt var lojale til [[Huset Habsburg|habsburgerne.]]<ref>Roger: ''The Command of the Ocean: A Naval History of Britain 1649–1815,'' s. 164</ref> I [[Det spanske imperiet|det spansk-amerikanske imperiet]] hadde embetsmenn og kolonister gjort motstand mot de franske forsøkene på å ta over handelen deres. Nederlandske og engelske handelsmenn - selv om de offisielt var ulovlige - var de ikke akseptert av spanjolene, men i [[Karibia]], ble det vekket stor mistanke over at de franske admiralene hadde kommet over for å «verne» det spanske sølvet på vei hjem til Europa.<ref name="roger165">Roger: ''The Command of the Ocean: A Naval History of Britain 1649–1815,'' s. 165</ref> Den første franske skvadronen seilte i april 1701 under [[Marquis de Coëtlogon]], men de spanske guvernørene ville ikke en gang la ham få kjøpe proviant, så han reiste hjem tilbake tomhendt.<ref name="roger165"/> Siden den spanske marinen var såpass svak, så hadde ikke myndighetene i [[Madrid]] noe annet valg enn å stole på at de franske krigsskipene og eksorterte de. Det ble gjort stor innsats for at flåten gikk til lands i Spania og ikke Frankrike, hvor de fryktet at den aldri ville komme tilbake fra.<ref name="roger165"/>

[[Sjøslag]]et i 1702 gikk derfor for seg i to fjerntliggende krigsskueplasser i Amerika og Spania sammen med den spanske sølvflåten som krysset Atlanteren. Den amerikanske krigsskueplassen ble husket for admiral Benbows uavbrutte slag i august utenfor [[Santa Marta]].<ref>Trevelyan: ''England Under Queen Anne: Blenheim,'' s. 249</ref> [[Royal Navy]] holdt seg derimot hovedsakelig utenfor den spanske kysten i Europa.<ref name="trevelyan259">Trevelyan: ''England Under Queen Anne: Blenheim,'' s. 259</ref> Under  kong [[Vilhelm III av England|Vilhelm III]]s ledelse hadde de maritime maktene - England og De forente Nederlandene – bestemt seg for en strategi i [[Middelhavet]] for den allierte flåten, en plan som ble fulgt videre under etterfølgerne til Vilhelm, som døde i mars 1702. En håpet at denne strategien ville oppmuntre [[Portugal]] til å bli med i alliansen, åpne [[Gibraltarstredet]] og sikre engelsk sjømakt i Middelhavet.<ref name="trevelyan259"/> Deres allierte, østerrikerne,prøvde også å få et fotfeste i Middelhavet for å assistere dem og oppnå det grunnleggende målet sitt, å erobre de spanske provinsene i Italia. For å klare dette skulle den engelsk-nederlandske flåten først erobre en havn på Den iberiske halvøya som skipene deres kunne operere ut fra. De allierte prøvde derfor, ledet av admiral George Rooke, å erobre den sørspanske havnebyene [[Cádiz]] og i samme slag fikk revet bort den transatlantiske handelen til spanjolene.<ref name="roger165"/>