Redigerer Slaget ved Vänersborg (avsnitt)

==Bakgrunnen==
Gyldenløve var som [[stattholder]] av [[Norge]] opptatt av å forbedre forholdene for det norske militæret. Under hans ledelse ble hæren reorganisert og styrket til et bedre militært element i det norske samfunnet, hvor opprustningen ikke skjedde på bekostning som tidligere. Ved [[den skånske krigen]]s utbrudd høsten [[1675]] hadde den norske hæren blitt en veltrent, godt utstyrt og disiplinert hær på 10500 soldater, og ytterligere 6000 i reserve, med sterk lojalitet til sin leder, som var stattholderen selv.

Krigsutbruddet i 1675 oppmuntret ikke Gyldenløve til å gå til hastig innfall, men påpekte behovet for forberedelse til et større felttog. Derfor nektet han å følge opp et innfall i Båhuslen som var foretatt som svar på provokasjon av svenskene i oktober. Han mente at tiden var for knapp for samling av større styrker før vinteren. 8. juni 1676 ble hans felttog inn i [[Båhuslen]] startet, med 4000 fotfolk, 1000 ryttere og 12 kanoner og stattholderen selv i spissen. De tok seg over grensen ved [[Halden]] under to fremstøt, den ene over [[Svinesund]] og den andre gjennom [[Enningdalen]].

Generalløytnant Hans Mörner satt med ansvaret for forsvaret av det nå svenske Båhuslen, og hadde 2200 mann i de svenske troppene fra året før. På grunn av tallmessig underlegenhet valgte Mörner å unngå avgjørende strid og heller retirere østover fra [[Uddevalla]]. Skansene ved [[Kvistrum]] bro og [[Uddevalla]] forsinket ikke det norske fremstøtet 17. juni, men skjærgårdsflåten, med de viktige etterforsyningene, uteble. Etter at Mörner hadde ført sine styrker over Risåen, mellom Uddevalla og Vänersborg, satte han Kured bro i brann etter seg. Gyldenløve kunne ikke ta opp forfølgelsen, så han startet arbeidet med å reparere broen mens hæren lå i Uddevalla og til skjærgårdsflåten kom fram. Etter å ha fått etterforsyningene kunne Gyldenløve sette opp en stridsgruppe på 200 ryttere og 700 infanterister i første rekke og 2600 infanterister som følge etter.

25. juni fortsatte framrykningen over Risåen, en dag etter at Gyldenløve toget ut av Uddevalla. Flere timer senere nådde den norske fortroppen på hundre ryttere, en bataljon fra ''Smaalenske regiment'' og et kompani fra ''Vesterlenske regiment'', Karlsgraven. 

Mörner stod med 3000 mann ved byen [[Vänersborg]], som med et mindre fort kalt Citadellet, eller Kastellet, var en befestet by med en grav med palisader bakenfor på den nordlige enden av en halvøy med østlige kant mot [[Göta älv]]. Halvøya lå mellom Vassbotten, en langstrakte bukt av sjøen [[Vänern]], og Göta älv. Der var det en kanal kalt ''Karlsgraven'' mellom sjøen og elven med en bro. Mörner hadde latt sine styrker ta stilling foran og bak Karlsgraven omkring den viktige brua der skanser var oppført ved begge ender.