Redigerer Slaget ved Trebia (avsnitt)

==Opptakt==
Hannibal startet den andre punerkrigen i [[219 f.Kr.]] ved å angripe den romerske allierte byen [[Sagunto|Sagentum]] i dagens [[Spania]]. Etter at han tok byen, marsjerte han mot [[Italia]] med rundt 40&nbsp;000 mann og flere dusin [[krigselefant]]er. Han fulgte en rute i innlandet og krysset [[Alpene]]. Han mistet store deler av sine styrker, men kom seg over fjellene og vant et lite slag ved elven [[Slaget ved Ticinus|Ticinus]]. 

Forferdet av det tidlige tilbakeslaget ved Ticinus beordret det romerske senatet konsulen [[Tiberius Senoronius]], som var stasjonert på [[Sicilia]], om å forsterke den romerske generalen [[Publius Cornelius Scipio]], som ble såret ved Ticinus. Hannibal klarte å jage ham tilbake etter noen kløktige manøvrer, da han hadde plassert seg på den veien mellom Placentia og Arminum som Sempronius måtte følge for å slutte seg til Scipio. Han erobret så Clastidium hvor han skaffet seg store mengder med forsyninger til sine menn. 

Men disse forsyningene kom ikke uten tilbakeslag. Sempronius klarte å komme seg rundt Hannibals flanke og slutte seg til sine våpenbrødre i leiren nær elven Trebia. Hannibal hadde nå ikke noe annet valg enn å kjempe mot begge konsulene og han satte derfor i gang med å lokke Sempronius, som Hannibal visste hadde en tendens til å handle for raskt og impulsivt, til et feltslag på like vilkår før den mer forsiktige Scipio kom seg fra sine skader og tok tilbake kommandoen.