Redigerer Slaget ved Tinchebray (avsnitt)

== Kildene ==
Slaget har blitt sett på [[symbol]]sk ettersom det falt nøyaktig 40 år etter [[slaget ved Hastings]] da den [[Normannere|normanniske]] hertugen av Normandie, [[Vilhelm Erobreren]], beseiret en engelsk hær og erobret England, og således ga slaget ved Tinchebray England hevn ved å gjøre Normandie til en engelsk koloni. Selv om symbolikken er besnærende har flere historikere motsatt seg sammenligningen slik den normanniske dikteren [[Wace]] introduserte i sitt verk ''[[Roman de Rou]]'' ved at det var to normanniske hærer som møttes, ikke en engelsk og normannisk.

Slaget var betydningsfullt for [[Englands historie|engelsk historie]], men kildene er utilfredsstillende for hva vi vet om slaget, unntatt utfallet. Det er hovedsakelig [[Henry av Huntingdon]] og [[Orderic Vitalis]] som representerer samtidskildene. Ingen av disse forfatterne hadde militær erfaring, ingen av dem var øyevitner og de skrev minst femten år etter hendelsene. Hvis de to forfatterne hadde vært samstemte og ikke motsagt hverandre kunne de likevel ha hatt en viss autoritet, men det er vanskelig å se hvordan de respektive informasjonene kan forenes. 

På slutten av [[1800-tallet]] har eksempelvis historikeren Charles Oman<ref>Oman, Charles: ''Art of War in the Middle Ages'' (1898), side 379</ref> fremmet det synspunkt at motsetningene mellom Orderic og Huntingdon ikke er uoverkommelige. Han fastholder at sistnevnte sitter med løsningen og tolker Orderic slik at denne ikke motsier den andre. En annen historiker som utga sitt verk samme år, James Ramsay<ref>Ramsay, James: ''The Foundations of England'', London 1898. ii 254.</ref> fant Huntingdons tekst bortimot verdiløs og utviklet sitt egen teori utfra en nærlesning av Orderic. Selv moderne historikere har således avvikende oppfatninger. Ramsey mener at slaget ble avgjort av [[kavaleri]] mens Oman er overbevist om at det ble utkjempet av fotsoldater. Beskrivelsene nedenfor er en tilpassing slik moderne historikere gjerne forstår slagets gang.