Redigerer Slaget ved Thermopylene (avsnitt)

== Bakgrunn ==
=== Størrelsen på den persiske armeen    ===

[[Xerxes I av Persia|Xerxes I]], konge av [[Perserriket|Persia]], hadde i årevis forberedt seg på å fortsette [[perserkrigene]] som ble startet av hans far [[Dareios I av Persia|Dareios I]].  Etter fire års forberedelser ankom den persiske hæren og marinen [[Lilleasia]] i [[481 f.Kr.]]<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&query=book%3D%237 VII.7]</ref> En bro av skip ble lagt ved [[Abydos (Lilleasia)|Abydos]] i [[Hellespont]]en. Dette gjorde det mulig for landhæren å krysse Stredene. [[Herodot]], som skrev den første historien om krigen, beskrev størrelsen på Xerxes' hær som følger:

{| class="wikitable" border="1"
!'''Enheter'''
!'''Antall'''
|-
| Flåtemannskap
| 517&nbsp;610 
|-
| Infanteri
| 1&nbsp;700&nbsp;000<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.60 VII,60]</ref> 
|-
| Kavaleri
| 80&nbsp;000<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.87 VII,87]</ref> 
|-
| Arabere og libynesere
| 20&nbsp;000<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.184 VII,184]</ref> 
|-
| Greske allierte
| 324&nbsp;000 
|- style="background:lightgrey;"
| Totalt
| 2&nbsp;641&nbsp;610 
|}

Dette tallet må nesten dobles hvis hjelpestyrkene skal medregnes, for Herodot nevner at den totale styrken var på 5&nbsp;283&nbsp;220 menn<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.186.1 VII.186]</ref>, et estimat som er benektet av moderne historikere. Poeten [[Simonides fra Keos]] som levde omtrent på samme tid, snakker om en styrke på fire millioner. [[Ktesias]] skrev en historie om Persia med persiske kilder som dessverre ikke har overlevd frem til i dag, og kommer med et estimat på 800&nbsp;000. Moderne historikere har kommet med flere forskjellige beregninger, basert på kunnskap om det persiske militærsystemet, deres [[logistikk|logistiske]] kapasitet, det greske landskapet, og forsyninger langs hærens invasjonsrute.

En skole benekter alle tall i antikke kilder for å være en overdrivelse fra seierherrenes side. Basert på analyser av de ressurser som var tilgjengelig for hærer i oldtiden, bestod den persiske hæren av mellom 60&nbsp;000 og 120&nbsp;000 krigere, i tillegg til en avdeling av ikke–krigere, som stort sett var tjenere for kongen og den persiske adelen. Den øvre grensen var på 250&nbsp;000 landsoldater. Hovedgrunnen til at disse tallene blir fremsatt av historikerne er mangelen på vann. En britisk general fra [[første verdenskrig]], sir Fredrick Maurice, var den første som hevdet at den persiske hæren ikke kunne ha overgått 175&nbsp;000 på grunn av mangelen på vann.

En annen skole hevder at de antikke kildene gir realistiske tall. Ifølge noen tekster hadde grekerne mot slutten av [[slaget ved Plataiai]] 110&nbsp;000 (Herodot) eller 100&nbsp;000 ([[Pompeius]]) mann: 38&nbsp;700 [[hoplitt]]er og 71&nbsp;300 eller 61&nbsp;300 [[peltast]]er, forskjellen var trolig 10&nbsp;000 [[helotene|heloter]]. I dette slaget møtte de, ifølge Herodot, en styrke på 300&nbsp;000 persere og 50&nbsp;000 greske allierte. Dette gir forholdet 3 mot 1, som mange av skolens støttespillere hevder er et realistisk forhold.

===Størrelsen på den greske armeen ===

Ifølge Herodot bestod den greske hæren av følgende:<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.202.1 VII, 202]</ref> 

{|class="wikitable" border="1"
!'''Enheter'''
!'''Antall'''
|+
|-
|[[Sparta]]nere
|align="center"|300 
|-
|[[Mantineia]]nere
|align="center"|500 
|-
|[[Tegea]]nere
|align="center"|500 
|-
|[[Arkadiske Orkhomenos]]
|align="center"|120 
|-
|Andre [[Arkadia]]nere
|align="center"|1&nbsp;000 
|-
|[[Korint]]ere
|align="center"|400 
|-
|[[Flius]]ere
|align="center"|200 
|-
|[[Mykene]]re
|align="center"|80
|-
|[[Thespiai]]ere
|align="center"|700 
|-
|[[Theben (Hellas)|Thebenere]]
|align="center"|400 
|-
|[[Fokis]]ere
|align="center"|1&nbsp;000 
|-
|[[Østlige Lokris|Østlige lokriere]]
|align="center"|Alle de hadde.
|- style="background:lightgrey;"
|Total
|align="center"|5&nbsp;200+ 
|-
|}

Til dette tallet må 1&nbsp;000 [[Lakonia|lakedaimonere]] legges til som ble nevnt av [[Diodorus Siculus]]<ref>bok XI,5</ref>, og trolig 800 hjelpetropper fra andre greske byer. Diodorus hevder at 4&nbsp;000 var det totale antallet greske tropper, mens geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] hevder at det var 11&nbsp;200.<ref>Pausanias 10,20,2</ref> Dagens historikere som finner Herodot mer troverdig, antar et antall på 7&nbsp;000 menn.

=== Greske forberedelser ===
[[Fil:Themistokles.jpg|thumb|upright|[[Themistokles]]]]
[[Fil:Map of the Battle of Thermopylae (135769819).jpg|thumb|Kart over Thermopylene og Malisgulfen med datidens og dagens kystlinjer]]
[[Fil:Thermopylae ancient coastline large.jpg|thumb|Slagstedet i dag]]
Etter at ekspedisjonen til Hellas hadde kommet i gang, sendte Xerxes sendebud til alle stater der de ble tilbudt goder hvis de overga seg og ba for sin egen del om vann og jord til bytte. Mange av de mindre statene overga seg. Athenerne kastet de persiske representantene ned i en grop, mens spartanerne kastet sendebudene de mottok i en brønn og hånet dem med kommentaren: «Grav det ut selv.»

De to ledende statene, Sparta og Athen, fikk snart støtte fra andre stater. Flere representanter fra greske bystater møttes til en kongress i [[Korint]]h på senhøsten i 481 f.Kr.<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.145.1 VII,145].</ref>, og en konføderasjon av greske bystater ble dannet. Det er ingen bevis for at det var én stat som var i føringen. Herodot kaller dem bare «grekerne» eller «grekerne som har samlet seg.» Det var hovedsakelig en defensiv konføderasjon som skulle sørge for at Hellas stod samlet mot den persiske invasjonshæren.

Den persiske armeen møtte først en samlet spartansk og athensk styrke på 10&nbsp;000 [[hoplitt]]er ledet av [[Euanetus]] og [[Themistokles]] ved [[Tempe (Hellas)|Tempe]]. Da Xerxes hørte dette, sendte han en hær gjennom Sarantaporostredet som var ubeskyttet. Hoplittene, advart av [[Aleksander I av Makedonia]], flyktet fra passet.<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.173.1 VII,173]</ref> De allierte grekerne forutså at den neste strategiske flaskehalsen der perserne kunne bli stoppet var [[Thermopylene]].<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin//ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.175.1 VII,175]</ref> De bestemte seg for å beskytte dette stedet også og å sende en flåte til [[Artemistempelet i Efesos]], en maritimt flaskehals. Xerxes' hær fikk sine forsyninger sjøveien.

Den greske strategien ble bekreftet av en taler senere det samme århundre:

:''Mens grekerne viste disse indikasjonene <nowiki>[på å gå overgi seg til perserne]</nowiki>, gikk athenerne ombord i sine skip og dro for å forsvare Artemis, mens lakedaimonerne og noen av deres allierte dro til Thermopylene i tro om at det smale området kunne gjøre det mulig å forsvare passet.<ref>[[Lysias]], oversatt av W.R.M. Lamb, M.A.</ref>

Noen historikere fra nyere tid som for eksempel Hermann Bengtson, hevder at formålet til landstyrken var å bremse den persiske hæren, mens den persiske marinen ble slått til sjøs. En annen teori er at landstyrkene var ment å holde de persiske styrkene i nord så lenge som mulig slik at den kunne bli slått ved utmattelse, epidemi og matmangel.<ref name=IEE>Ιστορία του Ελληνικού Έθνους (Historien til den greske nasjon) utgave B</ref> 

Enkelte har hevdet at athenerne følte seg sterk nok til å stoppe perserne med den lille styrken og Leonidas' tilstedeværelse, ellers hadde de forlatt byen og sendt hele hæren til Thermopylene. Vi vet om et tilfelle der en liten gresk styrke klarte å stoppe en invasjonshær. I 353-352 f.Kr. klarte 5&nbsp;000 athenske hoplitter og 400 ryttere å stoppe styrkene til [[Filip II av Makedonia]].

Herodot er ganske tydelig på temaet. Han sier at «styrkene som Leonidas hadde med seg fra Sparta, var trolig oppmuntrende for de allierte og hindret dem i å gå over til [[medere|mederne]]».<ref>Herodot VII.206</ref>

Den spartanske kongen ble satt til å lede de greske allierte ved Thermopylene.<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin///ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.204.1 VII.204]</ref> Herodot hevder at årsaken var at Leonidas var vidt beundret av soldatene. Han var overbevist om at han gikk i en sikker død, noe han ikke hadde vært om han hadde trodd at styrkene han hadde fått var store nok til seier. Han valgte kun menn som hadde sønner som var gamle nok til å ta over familien. [[Plutark]] nevner at Leonidas I skal ha sagt til sin kone før han reiste, på hennes spørsmål om hva hun skulle gjøre etter han hadde dratt: «Gift deg med en god mann, og få gode barn».

Et annet vanlig ordtak blant spartanske kvinner var: «Kom hjem med eller på ditt skjold». Dette betydde at soldaten enten skulle komme hjem som seierherre (med skjoldet) eller død, dvs båret vekk fra slagstedet (på skjoldet), fremfor å flykte fra slaget ved å kaste skjoldet da det var alt for tungt til å kunne bæres mens en sprang.

=== Slagstedets topografi ===
På denne tiden bestod passet ved Thermopylene av en veibane langs kysten av Malisgulfen, så smal at bare en hestevogn kunne passere om gangen.<ref>Herodot VII 175</ref> På sørsiden av passet var det klipper, mens gulfen var på nordsiden. Langs veien var det tre innsnevringer (''pylai''), og ved midten var det en kort mur, bygd av [[fokis]]erne i det forrige århundre som forsvar mot [[Thessalia|thessaliske]] invasjoner.<ref>Herodot [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126&layout=&loc=7.176.1 VII,176]</ref> Navnet «de varme portene» kommer av de varme kildene i nærheten. 

I dag er passet annerledes på grunn av utfylling av Malisgulfen. Den gamle veibanen kommer frem ved foten av høydene rundt sletten. Det er den dag i dag en viktig forsvarsposisjon for hæren.<ref>Noen detaljerte kart over regionen finner man på nettstedene [http://www.mlahanas.de/Greeks/Cities/Thermopylae.jpg mlahanas.de] {{Wayback|url=http://www.mlahanas.de/Greeks/Cities/Thermopylae.jpg |date=20070930030341 }} og [http://uoregon.edu/~klio/maps/gr/Thermopylae.jpg uoregon.edu] {{Wayback|url=http://uoregon.edu/~klio/maps/gr/Thermopylae.jpg |date=20100524094702 }}</ref><ref>De følgende nettstedene under har noen bilder av terrenget:<br />
[http://www.livius.org/a/battlefields/thermopylae/thermopylae.JPG Sett fra øst] fra livius.org. Til venstre er klippene i sør, til høyre er veien og kanten av jordbruksområdet som en gang var Malisgulfen. <br />
[http://www.siu.edu/~dfll/classics/Johnson/HTML/Thermopylae/Tmon.jpg Moderne monument] {{Wayback|url=http://www.siu.edu/~dfll/classics/Johnson/HTML/Thermopylae/Tmon.jpg |date=20061219193949 }} fra siu.edu<br />
[http://www.coloradocollege.edu/dept/CL/images/thermop.jpg Spartansk begravelsesmonument]  {{Wayback|url=http://www.coloradocollege.edu/dept/CL/images/thermop.jpg |date=20070108192514 }} fra coloradocollege.edu<br />
[http://www.prigsbee.com/Greek.history/Images/more/artemisium2.jpg Artemisium] fra prigsbee.com</ref>