Redigerer Slaget ved Stirling Bridge (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:The Battle of Stirling Bridge.jpg|thumb|left|En viktoriansk framstilling av slaget ved Stirling Bridge]]
I 1296 ble [[John Comyn, jarl av Buchan]], beseiret av [[John de Warenne, 6. jarl av Surrey]], i [[Slaget ved Dunbar (1296)|slaget ved Dunbar]]. Kong [[Johan Balliol]] overga seg til kong Edvard I av England ved [[Brechin]] 10. juli, og de skotske jordeierne ble krevd å underkaste Edvards overherredømme. Jarlen av Surrey, som Edvard I hadde innsatt som skattholder i Skottland, var nå en eldre mann, og hans lange militære erfaring hadde lært ham at en fotsoldater i hundretall kunne bli spredt av en håndfull pansrete riddere. Med den skotske adelen plassert på sidelinjen eller i engelske fengsler, var skotske småfolk, som hadde sluttet opp om William Wallace, ikke et problem.<ref name="McNair-Scott_45"> McNair Scott (2002), s. 45</ref> Wallace hadde til nå herjet rundt som en [[gerilja]]leder i den skotske landskapet og overfalt og drept alle engelskmenn han kom over.<ref name="Magnusson_132"> Magnusson (2000), s. 132</ref> Til nå hadde William Wallace blitt ansett av engelskmennene som bare en irriterende kriminell,<ref name="Scotclans"/> «men hans røverier appellerte til en dyptliggende skotsk harme over engelsk herredømme.»<ref name="Magnusson_132"/>

I 1297 satte [[Andrew Murray]] (også skrevet som Moray) i gang et opprør i Nord-Skottland og kontrollerte på sensommeren festningene [[Urquhart Castle|Urquhart]], Inverness, Elgin, Banff og Aberdeen. Wallace marsjerte nordover og sluttet seg til Murray i september nær [[Dundee]]. De to opprørslederne var samstemte og marsjerte sørover til [[Stirling Castle]]. Stirling, i henhold til den skotske krigshistorikeren [[Stuart Reid]], ble «tradisjonelt sett på som nøkkelen til Skottland». Kong Edvard I var opptatt med krigsforberedelser mot Frankrike, og krevde at resten av Skottland måtte bli knust. Han beordret sine to underordnede veteranen Surrey (seierherren fra Dunbar) og [[Hugh de Cressingham]], skattmester for den engelske administrasjonen av Skottland, om å samle en hær for den endelige løsningen av det skotske problemet.<ref name="Magnusson_135"> Magnusson (2000), s. 135</ref> Surrey sluttet seg til Cressingham i juli og begge hadde ankommet Stirling innen 9. september 1297. 

Da hadde Murray og Wallace allerede okkupert det hundre meter høye berget [[Abbey Craig]] nord for byen Stirling.<ref name="Reid_13-19">Reid (2004), s. 13–19.</ref> På toppen av Abbey Craig i dag står det veldige [[Wallace Monument|Wallace-monumentet]], og herfra, som Murray og Wallace i 1297, er det en enestående god utsikt over omgivelsene. I sørvest står den veldige festningen Stirling Castle. I mellom festningen og berget er det et typisk skotsk område med en flatt elvedal hvor elven [[Forth]] slynget seg gjennom. Området hadde alltid vært av stor militær betydning ved at det var det siste stedet hvor elven kunne bli krysset før den bredte seg ut til [[Firth of Forth]].<ref name="Magnusson_135"/>