Redigerer Slaget ved Sedan (1940) (avsnitt)

== Bakgrunn ==

=== Den tyske planen ===
[[Fil:Dyle-Breda Plan Nor.svg|miniatyr|Kartskisse over Dyle-Breda planen, piler angir planlagt alliert fremrykking ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/88/Attack-Ardennes-1940_Nor.svg/1866px-Attack-Ardennes-1940_Nor.svg.png større kart])]]
Den 10. mai 1940 invaderte Tysklands [[Wehrmacht]], [[Luxembourg]], [[Nederland]] og [[Belgia]]. I Nederland hadde de tyske styrkene jevn stort sett jevn fremgang. Den 12. mai. var enheter fra [[armégruppe B]] i ferd med å nærme seg [[Rotterdam]] og [[Amsterdam]], mens i den sentrale delen av Belgia var de tyske styrkene nær ved å nå elven [[Dijle|Dyle]] (nederlandsk: Dijle) øst for den belgiske hovedstaden [[Brussel]].<ref name="Healy 2007, p. 48">Healy 2007, s. 48.</ref> [[De allierte (andre verdenskrig)|De alliertes]] svar på invasjonen var en fremrykking inn i Belgia med den allierte første armégruppe, under kommando av general Gaston Billotte. Styrken besto av den franske 7. armé, 9. armé, første armé og [[British Expeditionary Force (andre verdenskrig)|British Expeditionary Force]] (BEF). De rykket frem mot elven Dyle, for å etablere en forsvarslinje der, i samsvar med den såkalte Dyleplanen, en defensiv strategi for å stoppe den tyske fremrykkingen mot Frankrike på belgisk jord.<ref name="Frieser 2005, p. 155">Frieser 2005, s. 155.</ref>  

Offensiven fra den tyske [[armégruppe B]] var imidlertid en tysk skinnmanøver. Det tyske hovedfremstøtet under deres plan ''Fall Gelb'' ble utført av [[armégruppe A]] gjennom det kuperte skogområdet [[Ardennene]], Luxembourg og det sørlige Belgia. Så snart de hadde trengt gjennom dette svakt forsvarte området, ville Pansergruppe Kleist under kommando av general [[Ewald von Kleist]] angripe Frankrike ved Sedan, og krysse elven Meuse. Kryssingen av Meuse var fra tysk side tenkt å åpne for en videre fremrykking vestover, bak de allierte styrkene som rykket frem og inn i Belgia. Resultatet ville bli en strategisk omringing.<ref name="Frieser 2005, p. 155"/>

For offensiven tildelte [[Oberkommando der Wehrmacht]] (OKW) armégruppe A, den til da sterkeste konsentrasjon av tyske pansrede og motoriserte styrker, de fleste av de samlet i Pansergruppe Kleist. Selv om armégruppe B ble tildelt 808 tyske stridsvogner, over 1/4-del av det totale antall i Wehrmacht, var det for det meste lette stridsvogner, som [[Panzer I]] og [[Panzer II]], i motsetning til [[Panzer III]] og [[Panzer IV]]. De tyngre panservognene fikk armégruppe A.<ref name="Healy 2007, p. 32">Healy 2007, s. 32.</ref> Armégruppe A hadde {{formatnum:1753}} stridsvogner av den tyngre typen.<ref name="Healy 2007, p. 44"/>

=== «Ugjennomtrengelige» Ardennene ===

Etter [[første verdenskrig]] anså den franske generalstaben et fremtidig tysk fremstøt gjennom sektoren Ardennene-Sedan som usannsynlig. De franske generalene var sikre på at et slikt terreng ikke kunne krysses av stridsvogner. Marskalk [[Philippe Pétain]] beskrev området som «ugjennomtrengelig».<ref name="Frieser 2007, p. 139">Frieser 2007, s. 139.</ref> General [[Maurice Gamelin]], øverstkommanderende for de allierte styrkene i 1940, beskrev området som «Europas beste stridsvognshinder».<ref name="Frieser 2007, p. 139"/> Den doble barrieren med Ardennene og elven Meuse syntes å være et strategisk godt forsvarsverk, som et fremtidig tysk angrep ikke kunne trenge gjennom.<ref name="Frieser 2007, p. 139"/> Den franske overkommandoen konkluderte at, under best mulige forhold for et tysk angrep, kunne ikke et tysk angrep gjennom Ardennene mot Sedan komme frem til Meuse før etter to uker, fra offensiven startet. De antok at det ville ta en tysk styrke mellom fire og ni dager bare å trenge gjennom Ardennene.<ref name="Frieser 2007, p. 139-140">Frieser 2007, s. 139–140.</ref>

Den franske overkommandoens vurdering ble mindre troverdig i lys av militærmanøvrer som ble avholdt i 1938. General [[André Gaston Prételat]] ledet øvelsene og scenarioet var en tysk armé som angrep med syv divisjoner, blant de fire motoriserte infanteridivisjoner og to stridsvognsbrigader (hva slags divisjoner de tre siste var er ikke oppgitt).<ref name="Evans 2000, p. 48">Evans 2000, s. 48.</ref> I øvelsen kollapset den franske sidens forsvar. «Resultatet var et så omfattende nederlag at det ble vurdert som uklokt å offentliggjøre det, da styrkenes moral kunne bli skadet.»<ref group="note">"The result was a defeat of so comprehensive a nature that the wisdom of publishing it was questioned lest morale be damaged."</ref><ref name="Evans 2000, p. 48"/>  Så sent som i mars 1940 omtalte en fransk rapport som ble sendt til general Gamelin forsvarsverkene ved Sedan som den siste befestede posisjon ved Meuse, og den siste før selve Frankrike, som «totalt utilstrekkelige».<ref name="Evans 2000, p. 48"/> Prételat hadde korrekt nok anslått landskapet i Ardennene som et relativt lett terreng for panserstyrker å trenge gjennom. På det meste anslo han at tyske styrker ville bruke 60 timer på å nå elven Meuse, og bruke én dag på å krysse den.<ref name="Frieser 2007, p. 140">Frieser 2007, s. 140.</ref> Dette anslaget viste seg i ettertid å kun være tre timer feil, i mai 1940 nådde tyske styrker Meuse etter bare 57 timer.<ref name="Frieser 2007, p. 140"/>

{{sitat|Jeg tror ikke tyskerne noen gang vil vurdere å angripe i regionen Sedan.|note=<ref group="note">I do not believe that the Germans will ever consider attacking in the region of Sedan.</ref><ref>Frieser 2007, s. 145</ref>|Uttalelse av general Charles Huntziger, sjef 2. franske armé, 7. mai 1940}}

Den franske hæren godkjente nye forsøk på å øke styrken på forsvarsverkene høsten 1939, men dårlig vintervær forhindret arbeid med [[betong]] og leveringen av nødvendige materialer.<ref name="Evans 2000, p. 48"/> Den 11. april 1940 ba general Charles Huntziger om ytterligere fire divisjoner for å arbeide med festningsverkene, men anmodningen ble avvist.<ref name="Evans 2000, p. 49">Evans 2000, s. 49.</ref>

=== Franske forsvarsstillinger ved Sedan ===
[[Fil:Meuse, in the french ardennes.JPG|miniatyr|upright=3.75|Fotografi av elven [[Meuse]] i den franske delen av Ardennene {{byline|Donar Reiskoffer}}]]
De franske forsvarsverkene ved Sedan var svake og forsømte.<ref name="Frieser 2005, p. 146">Frieser 2005, s. 146.</ref> Den franske overkommandoen hadde lenge antatt at Tysklands Wehrmacht ikke ville angripe gjennom sektoren ved Sedan. Kun den 55. infanteridivisjon (fransk: 55e Division d'Infanterie, 55e DI), oppsatt med reservister og vurdert som en klasse B divisjon, under kommando av [[brigader]] Henri Lafontaine var utplassert der. [[Maginotlinjen]]s nordlige del endte {{convert|20|km|mi}} øst for Sedan ved La Ferté, hvor fort nummer 505 var dens vestligste posisjon. Sedan var en del av den utvidede Maginotlinjen som fortsatte nordover bak elven Meuse. Mellom Sedan og La Ferté lå Stenay-gapet, et ubeskyttet område ikke dekket hverken av franske forsvarsverk eller naturlige hindringer. Det var bakgrunnen for at et betydelig antall franske generaler insisterte på å styrke denne sektoren, mens Sedan ble ignorert.<ref name="Frieser 2005, p. 146"/>

Mens de franske styrkene utvidet forsvarsverkene registrerte [[rekognoseringsfly]] fra det tyske [[Luftwaffe]] aktiviteten og rapporterte det. De bratte elvebreddene langs Meuse var i tillegg til hva som på luftfoto syntes å være formidable barrierer med bunkere og forsvarslinjer. Det fikk generalobert [[Gerd von Rundstedt]], øverstkommanderende for armégruppe A, til å stille spørsmål ved hvor klokt det var av general Heinz Guderian å velge Sedan som det sentrale angrepspunktet (tysk: schwerpunkt).<ref name="Frieser 2005, p. 146"/> For å forsøke å finne ut hvor sterke forsvarsverkene var, ble en gruppe med spesialister satt til å granske flyfotoene. Deres analyse konkluderte med at hva som syntes å være sterke forsvarsverk  kun var byggeplasser med halvferdige bunkere, som kun var tomme skall. Dette bidro til å underbygge angrepsplanen mot Sedan.<ref name="Frieser 2005, p. 146"/>

General Huntziger, øverstkommanderende for 2. franske armé, aksepterte å stole på «betong» for å sikre Sedan, siden han avviste tanken om et tysk angrep gjennom Ardennene. 2. armé bygde {{formatnum:52000}} kubikkmeter med betongstillinger langs sin front, men svært lite av det ved Sedans sektor. Bare 42 bunkere beskyttet mot et tysk angrep ved Sedan, ved utbruddet av krigen i september 1939, og nye 61 ble bygget innen 10. mai 1940. De fleste av disse var imidlertid uferdige, de manglet kanonporter for artilleriet. Noen av bunkerne manglet bakdører, noe som gjorde de sårbare for infiltrasjon av infanteri.<ref>Frieser 2005, s. 147.</ref> I den nordlige delen av Sedan, ved den nordre svingen av Meuse, var tettstedet Glaire, hvor det tyske artilleriet ville gi best effekt. Det var et gap på {{convert|2|km|mi}} mellom bunker 305 ved Glaire og bunker 211, ved broen Pont Neuf. Dette åpnet for at en angriper kunne bruke de gode veiene langs aksen Fleigneux–Saint-Menges–Glaire for å nå Sedan fra nord.<ref name="Frieser 2005, pp. 148–149">Frieser 2005, s. 148–149.</ref>

De franske forsvarsverkene ved Sedan manglet også [[landmine]]r. Den 2. franske armé skulle forsvare en front på {{convert|70|km|mi}} og hadde bare blitt tildelt {{formatnum:16000}} landminer. {{formatnum:7000}} av de hadde blitt tildelt kavaleridivisjonene som skulle forsinke en mulig tysk fremrykking gjennom den sørlige delen av  Belgia, så vel som til blokkhus langs den fransk-belgiske grensen. Forsvarerne langs Meuse fikk bare {{formatnum:2000}}, og av de fikk 55. infanteridivisjon 422. Ikke alle disse ble lagt ut, og noen minefelt ble flyttet under byggingen av bunkere i Sedans forsvarssektor.<ref name="Frieser 2005, p. 149">Frieser 2005, s. 149.</ref>

=== Tysk fremrykking ===

{{Tekstboks
|overskrift=Den største køen til da i Europa
|Med ulike kjøretøy (stridsvogner, lastebiler osv.) var de tyske panserstyrkene i pansergruppe Kleist over 40 tusen kjøretøy. Med tillagte enheter betød det en teoretisk lengde på kolonnen på 1540 kilometer. Av armégruppe A ble de tildelt kun fire fremrykkingsveier, det resulterte i enorme køer. 

På det verste (om morgenen den 13. mai) var fremrykking av høyre flanke, den nordlige, en kø på 250 kilometer, fra Frankrike, gjennom deler av Belgia, Luxembourg og til elven Rhinen i Tyskland. Noe av bakgrunnen for kødannelsene var intern strid mellom panser- og infanteridivisjoner, de sistnevnte hadde lite tro på at panserstyrkene skulle klare å krysse Meuse alene.<ref>Frieser 2012, s. 110–118, 143</ref>|align=right}}

Mens den tyske hæren den 12. mai 1940 rykket frem gjennom den sørlige delen av Belgia, argumenterte generalene Ewald von Kleist og Heinz Guderian over hvor hovedangrepet skulle settes inn. General Kleist var general Guderians direkte overordnede, med kommando over Pansergruppe Kleist, som besto av XLI panserkorps og XIX panserkorps (under Guderian).<ref>Krause and Cody 2006, s. 169.</ref><ref>Frieser 2005, s. 101.</ref> General Kleist ville at hovedangrepet skulle settes inn ved Flize, et tettsted vest for Sedan, hans argument var at med det slapp man å krysse Ardennerkanalen. I tillegg ville angrepet komme der hvor skillet gikk mellom den franske 9. armé og 2. armé. General Guderians vurdering var at slikt fremstøt ville gjøre den tyske flanken utsatt for beskytning av festningsartilleri fra fortet ved [[Charleville-Mézières]], om lag {{convert|25|km|mi}} nordvest av Sedan. Endring av sted for hovedangrepet lenger nord ville også spre styrkene og forstyrre den grundige planleggingen til de tyske troppene, som hadde øvet på et angrep mot Sedan i månedsvis. Guderian anså også at en omgruppering ved Sedan ville forsinke angrepet med ett døgn, og  åpne for at de franske forsvarerne kunne få frem forsterkninger. General Kleist var enig i at en slik forsinkelse av angrepet ikke kunne aksepteres, og han godtok derfor general Guderians plan.<ref name="Frieser 2005, p. 155">Frieser 2005, s. 155.</ref>

Selv om general Kleist aksepterte at å endre hovedangrepet til å gå mot Flize var en dårlig løsning, insisterte  han på at det offensive konsentrasjonspunktet skulle settes vest av Ardennerkanalen. General Kleist bekreftet dette i et brev til Guderian, datert 18. april, men da fremrykkingen begynte ignorerte general Guderian det. Guderian ville ha et stort, {{convert|20|km|mi|adj=on}} brohode ved Sedan, og en rask okkupasjon av landsbyen Stonne og høydedragene som omga Sedan.<ref name="Frieser 2005, p. 155-156">Frieser 2005, s. 155-156.</ref>

General Guderians angrepsplan for 13. mai var ukomplisert. Den 2. panserdivisjon i nord skulle danne den høyre flanken av angrepsstyrken når den nådde Meuse nær tettstedet Donchery. Den 1. panserdivisjon, forsterket med infanteriregimentet ''Großdeutschland'', en bataljon med [[Ingeniørtropper|ingeniørsoldater]] og artilleri fra 2. og 10. panserdivisjon, skulle foreta hovedangrepet ved å krysse Meuse rett nord for Sedan og erobre høydedragene ved la Marfee. Den 10. panserdivisjon skulle krysse Meuse sør for Sedan og beskytte korpsets sørlige flanke. Utover dagen samlet store mengde soldater og utstyr seg nord for Meuse, mens de klargjorde utstyr for kryssingen av elven.<ref>Mansoor 1988, s. 69.</ref>