Redigerer Slaget ved Ronaldsway (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Norsk tilstedeværelse og ambisjoner i og rundt Irskesjøen endte til siste i [[slaget ved Largs]] ved [[Firth of Clyde]] i Skottland i [[1263]] mellom skotske styrker og norske styrker, inkludert støtte fra [[Magnus III Olavsson (Man)|Magnus III Olavsson]] og hans menn fra Man. Selv om slaget i seg selv endte uavgjort var det i praksis et nederlag for kong [[Håkon Håkonsson]] av Norge. Aleksander III utfordret ikke på nytt den gamle og syke kong Håkon før norskekongen døde i [[1265]], og krevde da Man direkte. I [[1266]] signerte Håkons sønn og etterfølger, [[Magnus Lagabøte]], [[Perthtraktaten]] som lot Skottland overta Man og de vestlige øyene i det som i dag er Skottland. På Man var det øyensynlig ikke større interesse å bli gitt som gods og eiendom til en fremmed makt. 

Selv om Man var formelt avgitt til Aleksander III av Skottland i 1266 ble ikke skotsk styre innført uten utfordringer, og i [[1267]] mente Aleksander seg nødt til sende en hær mot «opprørerne på Man».<ref name="MooreVII"> Moore, A. W. (1900): ''A History of the Isle of Man'': [http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/fulltext/hist1900/ch17.htm Chapter VII: «Scottish and English rule»]</ref> 

Den skotske kronens autoritet ble ikke etablert uten forsinkelser og vanskeligheter. Svært lite er kjent fra Mans historie i årene mellom 1266 og 1275, unntatt at det er kjent at den skotske kongen utpekte [[bailiff]]er (en form for [[lensmann|lensmenn]]) til Man,<ref name="MooreVII"/> noe som nevnes den skotske ''[[Lanercost-krøniken]]'': den første av disse var «Godred Mac Mara, deretter Alan, sønn av greven, atter ham Maurice Okefair, etter ham Reginald, kongens prest.»<ref>Manx Soc., vol. xxii. p. 232</ref> Det relative antallet kan tyde på at den skotske kongens utsendinger møtte motstand og uro på Man, men dog ikke storstilt væpnet opprør før i 1275.