Redigerer Slaget ved Praha i 1757 (avsnitt)

== Opptakten ==
Etter at Fredrik hadde tvunget [[Sachsen]] til å overgi seg i [[1756]], overvintret han mens han la planer for å forsvare det lille kongedømmet sitt. Det var ikke i hans natur, heller ikke hans militærstrategi, å sitte i ro og forsvare seg. Han la derfor planer for nok et modig slag mot [[Østerrike]].

Tidlig på våren marsjerte den prøyssiske arméen i fire kolonner over fjellovergangene mellom [[Sachsen]] og [[Schlesien]] fra [[Böhmen]]. De fire korpsene samlet seg ved den bøhmiske hovedstaden [[Praha]]. Selv om det var risikabelt, siden de adskilte avdelingene risikerte å komme i kamp alene, ble planen en suksess. Etter at korpset til Fredrik slo seg sammen med et korps under fyrst Moritz og general Bevern samen med Schwerin, gikk arméene mot Praha.

Østerrikerne hadde heller ikke holdt seg i ro. De ble først overrasket av det tidlige angrepet til Preussen, ledet av den dyktige østerrikske feltmarskalken Maximilian Ulysses Browne som med stor dyktighet hadde trukket seg tilbake og sendt arméen sin mot Praha. Her opprettet han en forsvarsposisjon øst for byen og en annen armé under [[Karl Aleksander av Lorraine|fyrst Karl av Lorraine]] kom til og 60&nbsp;000 mann var så klar på den østerrikske siden. Fyrsten tok nå kommandoen.

Den østerrikske arméen under von Browne hadde inntatt en nær uslåeleg posisjon på fjellene Ziska- og [[Tabor]]. Byen var på den venstre flanken deres, med et bratt juv i nord og en myrlendt fjellside med en elv i bunnen i vest. De to østerrikske kommandørene var ueinige i hva de skulle gjøre. Von Browne ønsket å gå til angrep,  mens Karl valgte å vente på Konigseck som ble slått i slaget ved Reichenberg. De visste at han var på vei mot Praha, og kanskje kom til og med  frem til Praha i tide.

Den 6. mai, rundt kl. 5 om morgenen, samlet den prøyssiske arméen seg i nord på høyden Prosek. Med 115&nbsp;000 mann, sendte Fredrik Keith med 30&nbsp;0000 mann på vestsiden av byen for å avskjære en eventuell fluktrute for østerrikerne. Østerrikerne gjorde seg klare for slaget og vendte mot nord og øst.