Redigerer Slaget ved Pavia (avsnitt)

==Bakgrunnen==

I [[1523]] marsjerte en hær på {{formatnum:36000}} mann under admiral Bonnivet inn i [[Italia]] fra Frankrike, men dette var så sent på året at styrkene gikk i vinterkvarter. De hadde imidlertid liten tilgang på forsyninger. Den spanske kommandanten Colonna utvidet sin styrke fra {{formatnum:9000}} til {{formatnum:37000}} mann, og det var fare for en situasjon hvor to fremmede hærer sto i landet som begge var i desperat forsyningsmangel i en sjelden kald vinter. Da Colonna angrep de franske styrkene, trakk Bonnivet seg fra [[Pavia]] til [[Novara]]. Mangel på penger og forråd gjorde  at den styrke på {{formatnum:13000}} sveitsiske soldater reiste hjem, og franskmennene ble da tvunget til å evakuere Italia og overlate dette til den habsburgske keiseren. De keiserlige troppene utnyttet situasjonen til å invadere det sørlige Frankrike ved [[Provence]] med {{formatnum:11000}} mann den følgende sommeren. Etter kraftig motstand lyktes det innbyggerne i [[Marseille]] å stanse invasjonen fram til Frans I kom til unnsetning. De habsburgske troppene hadde lidd store tap under beleiringen og måtte trekke seg tilbake. Den franske kongen Frans I ønsket i denne situasjonen å redusere den overhengende trusselen fra de habsburgske styrkene i Italia, og rykket inn i det nordlige Italia med {{formatnum:37000}} mann i tre kolonner. Målsetningen var å fange de habsburgske hæren ved [[Piemonte]], men lykkes ikke i dette.
[[Fil:Pavia campaign (1524-25).png|250px|left|mini|Den franske framrykkingen inn i [[Lombardia]] og aksjonen mot Pavia 1524–25 i forkant av slaget. De franske bevegelsene i blått og keiserens i rødt]]
Da de habsburgske styrkene var drevet ut av Piemonte, kunne den franske kongen konsentrere seg om de habsburgske støttepunktene i [[Milano]], [[Alessandria]] og [[Pavia]]. Etter et sammenstøt ved Binasco den [[24. oktober]] [[1524]], hvor franskmennene uforvarende kommer over en spansk styrke, kunne de franske styrkene rykke mot byen og innta denne. Forbindelsen mellom den keiserlige, habsburgske hæren og [[Milano]] ble ved dette brutt. Dagen etterpå overgav innbyggerne i Milano seg til Frans I. og de habsburgske styrkene besto da av knappe {{formatnum:16000}} mann som trakk seg tilbake østover mot [[Lodi]].

Etter at Milano var sikret, var den neste franske målsetningen å erobre Pavia som lå så nær Milano at det var viktig å sikre seg kontroll over denne, da byen ville være viktig i et angrep på Milano. De franske styrkene beleiret [[31. oktober]] 1524 Pavia og denne beleiringen var så effektiv at de {{formatnum:9000}} soldater under De Leyva som sto i byen ikke våget å bryte ut. De Leyva konsentrerte seg i denne situasjonen på å styrke byens befestninger. Terrenget rundt byen viste seg også å være farefullt, da jordsmonnet ble fort vått under et styrtregn, og dette utløste en veldig flom som ødela en viktig bro i nærheten. 

Begge sider foretok ulike mislykkede taktiske manøvrer som tok sikte på å  tvinge motparten vekk fra deres respektive posisjoner. Det habsburgske hovedkvarter i Lodi forble intakt og bygget opp en ny hær som den [[24. januar]] [[1525]] var på rundt {{formatnum:40000}} mann. Etter å ta tatt festningen San Angelo som voktet overgangen over elven [[Lambro]] rykket denne hæren inn i landskapet mellom Pavia og elven Lambro, og hovedstyrken vende seg da mot nord i den hensikt å svinge mot sør mens en kolonne blir sendt til [[Belgiojoso]] ved elven [[Po]] for å sikret retretten tilbake til Lodi. De to hærer ble stilt opp mot hverandre, men franskmennene var plassert i gode posisjoner og var uangripelige. For den nye habsburgske hæren var det vanskelig å trekke seg tilbake, da dette måtte forutsette at franskmennene måtte hindres fra å ta opp forfølgelsen. Men et mindre angrep kunne åpne for å sende inn forsyninger til Pavia og skape uorden i franskmennenes rekker slik at det var mulig å trekke seg tilbake.