Redigerer Slaget ved Oriskany (avsnitt)

== Bakgrunn ==
En angrep fra tre kanter, kjent som Saratogafelttoget, ble satt i verk av britene under ledelse av generalmajor [[John Burgoyne]]. Burgoynes strategi var å avskjære [[New England]] fra de andre koloniene ved å ta kontroll over [[New York (stat)|New York]].

Under hans marsj ned [[Mohawkdalen]] fra [[Oswego (New York)|Oswego]] til [[Albany, New York|Albany]], la oberstløytnant [[Barry St. Leger]] [[Fort Stanwix]] under beleiring. Fort Stanwix var da under ledelsen til oberst [[Peter Gansevoort]]. St. Legers styrke av britiske regulære soldater i det kongelige artilleri, 8. og 34. regiment, lojalister og indianere fra seks nasjoner og syv nasjoner la fortet under beleiring.

Da generalmajor Nicholas Herkimer hørte om St. Legers fremrykning, samlet han militsen i [[Tryon County, New York|Tryon County]] ved [[Fort Dayton]] for å komme Gansevoort til unnsetning. [[4. august]] begynte Herkimer med 800 militsmenn, for det meste dårlig trente tysk–amerikanske bønder, og 40 [[oneida (folk)|oneida]]–indianere på den 60 km lange turen vestover fra Fort Dayton til Fort Stanwix.

Da St. Leger fikk føre at Herkimer og hans unnsetningsekspedisjon var på vei, sendte han [[Joseph Brant]], en Mohawkhøvding, med mer enn 400 indianere, og John Johnson med hans milits av lett infanteri for å avskjære dem. De braket sammen ved [[Oriskany Creek]].