Redigerer Slaget ved Old Byland (avsnitt)

== Hærtokt og hevn ==
I begynnelsen av den skotske uavhengighetskrigen da England invaderte i [[1296]] var Skottland dårlig forberedt og dårlig stelt til å stå imot den dominerende engelske krigsmaskinen. Helt siden [[Robert Bruce]]s overveldende seier i slaget ved Bannockburn i [[1314]] hadde skottene tatt initiativet i krigen mot England, drev hærtokt dypt inn i de nordlige områdene av England gjentatte ganger og med tilsvarende letthet. Etter flere tiår med krig var skottene blitt våpenvante, mobile, effektive og nådeløse. Robert Bruce hadde med årene framstått som en eminent skotsk hærfører, kanskje den største i Skottland noensinne. Den engelske kongen [[Edvard II av England|Edvard II]] synes å være ut av stand til å hanske opp med det skotske problemet, distrahert som han ofte var av en politisk kamp med sine egne baroner. Tidlig i [[1322]] var situasjonen blitt kritisk da noen eldre adelsmenn, ledet av [[Thomas Plantagenet, 2. jarl av Lancaster|Thomas av Lancaster]], var forberedt på å gå inn i en allianse med skottene.

Det synes usannsynlig at Bruce hadde større tillit til Thomas av Lancaster som refererte til seg selv som «kong Arthur» i sine forhandlinger med skottene. Navnet var en kode i tilfelle korrespondansen skulle falle i fiendens hender. Bruce var derimot rask til å dra fordeler av ufreden og tendensen til borgerkrig i England. Ikke før hadde våpenhvilen av [[1319]] gått ut i januar [[1322]] dro [[Svarte Douglas]], [[Thomas Randolph, 1. jarl av Moray|Thomas Randolph, jarl av Moray]] og [[Walter Stewart, 6. High Steward av Skottland|Walter Stewart]] over grensen i et større angrep på det nordøstlige England. De tre kommandantene spredte seg over regionen: Douglas angrep [[Hartlepool]], Randolph angrep [[Darlington]] og Stewart angrep [[Richmond (Virginia)|Richmond]]. 

Thomas av Lancaster hadde sin hær i [[Pontefract]] og gjorde ingenting for å stoppe dem. Kong Edvard ignorerte det skotske angrepet og instruerte sin løytnant i nord, [[Andrew Harclay, 1. jarl av Carlisle|Andrew Harclay]], sheriff av [[Grevskapet Cumberland|Cumberland]], til å konsentrere sin innsats mot de opprørske engelske baronene i stedet og som han endelig beseiret i [[slaget ved Boroughbridge]]. I etterdønningene av de innbyrdes engelske krigene dro de skotske hærmennene med enkelhet tilbake over grensen uten motstand.

Andrew Harclay var for øvrig den eneste mann som noen gang greide å beseire Robert Bruce i en form for militært sammenstøt etter [[1308]] da han i [[1315]], som guvernøren av [[Carlisle]], slo tilbake alle angrep som Bruce gjorde mot byen.