Redigerer Slaget ved Mohrungen (avsnitt)

==Bakgrunn==

Etter slaget ved Czarnowo 23. desember 1806 og slagene ved Pułtusk og Gołymin den 26. desember gikk de stridende franske og russiske arméene i vinterkvarter.<ref>Smith, Digby. ''The Napoleonic Wars Data Book.'' London: Greenhill, 1998. ISBN 1-85367-276-9. s. 235-236</ref> [[Napoléon Bonaparte]] ønsket tid for å reorganisere Grande Armées [[logistikk|forsyningstjeneste]] etter det langvarige felttoget på høsten. Hans erfarne franske tropper hadde også uttrykt misnøye med å måtte kjempe under de harde forholdene ved vinter i Polen.<ref name=Petre117>Petre, F. Loraine. ''Napoleon's Campaign in Poland 1806-1807''. London: Lionel Leventhal Ltd., 1976 (1907). s. 117</ref>

Mot slutten av 1806 besto [[feltmarskalk]] Mikhail Kamenskijs russiske armé i Polen av to store fløyer under generalene Bennigsen og [[Fredrik Vilhelm von Buxhoevden]]. Under Bennigsens kommando var [[generalløytnant]] Aleksándr Ivánovitsj Ostermann-Tolstójs 2. divisjon, generalløytnant [[Fabian Gottlieb von der Osten-Sacken]]s 3. divisjon, generalløytnant Dmítrij Golítsyns 4. divisjon og generalløytnant Aleksándr Karlovitsj Sedmorátskijs 6. divisjon. Før kampene i desember var Bennigsens styrke på 49&nbsp;000 infanterister, 11&nbsp;000 regulært kavaleri, 4&nbsp;000 kossaker, 2&nbsp;700 artillerister, 900 pionerer og 276 kanoner. Av dette var mellom 55&nbsp;000 til 60&nbsp;000 tilgjengelige i felt.<ref name=Petre39>Petre, s. 38-39</ref>

Buxhoevden ledet generalløytnant [[Nikolaj Tutsjkov]]s 5. divisjon, generalløytnant Dmítrij Dokhturovs 7. divisjon, generalløytnant Peter Kiríllovitsj Essens 8. divisjon og generalløytnant Heinrich Reinhold von Anreps 14. divisjon. Buxhoevdens fire divisjoner hadde kjempet i [[slaget ved Austerlitz]] 2. desember 1805 og hadde ikke fått erstattet alle tap de led i slaget. Følgelig besto hans styrke av kun 29&nbsp;000 infanterister, 7&nbsp;000 kavalerister, 1&nbsp;200 artillerister og 216 kanoner i desember 1806. Når garnisoner ble holdt utenfor kunne prøysserne bidra med kun 6&nbsp;000 mann i felt den måneden.<ref name=Petre39/>

[[Fil:Bennigsen.jpg|mini|left|alt=Portrett av Bennigsen i uniform, han har hansker og holder et sverd|Levin August von Bennigsen {{byline|[[George Dawe]]|type = Malt av}}]]

Den russiske arméen besto i 1806 av 18 divisjoner. Hver divisjon hadde seks regimenter som igjen besto av 3 bataljoner, ti skvadroner tungt kavaleri, ti skvadroner lett kavaleri, to tunge artilleribatterier til fots, tre lette artilleribatterier til fots og ett artilleribatteri med hest. Da batteriene til fots hadde 14 kanoner og batteriene til hest 12 kanoner så hadde hver russisk divisjon 82 kanoner. De tunge batteriene var vanligvis oppsatt med åtte 12-punds kanoner, fire tunge [[haubits]]ere og to lette haubitsere. De lette batteriene hadde tilsvarende sammensetning, bortsett fra at de brukte 6-punds kanoner i stedet for 12-punds. Batteriene med hest brukte kun 6-punds kanoner.<ref>Petre, s. 37</ref>

«Gammel og utslitt i kropp og sinn»,<ref>Petre, s. 77</ref> den 75 år gamle feltmarskalk Kamenskij<ref>Chandler, David G. ''The Campaigns of Napoleon.'' New York: Macmillan, 1966. s. 519</ref> viste klare tegn på at han ikke lenger var egnet til å ha en kommando. På den tiden slaget ved Pułtusk ble utkjempet forlot Kamenskij fronten. Dagen etter viste han seg uten skjorte i gatene i [[Grodno]] og ba om en kirurg. Han pekte på sine mange sår og krevde at doktoren ga han en skriftlig erklæring at han ikke lenger var  tjenestedyktig.<ref>Petre, s. 89</ref> I løpet av desember begynte hans to nærmeste underordnede, hvor Buxhoevden hadde høyest ansiennitet, å kjempe seg mellom for å overta kommando etter han.<ref>Petre, s. 70-71</ref> Etter slagene ved Pułtusk og Gołymin forble 8. og 14. divisjon under Bennigsen, han var  ikke veldig opptatt av å returnere de til deres sjef. Den 1. januar 1807 var Bennigsens fløy av troppene forlagt ved Nowogród på sørsiden av den isbelagte elven Narew, mens Buxhoevdens fløy var 15&nbsp;km nordøst for den nordlige elvebredden.<ref name=Petre117/> Omtrent på denne tiden viste Kamenskij seg ved fronten, men hans ordre ble ignorert og han forlot felttoget permanent.<ref>Petre, s. 116</ref>

Napoléon utplasserte sine styrker i en vid bue på østsiden av elven [[Vistula]] for å dekke [[Warszawa]]. Han plasserte Bernadottes ! korps på den venstre flanken med hovedkvarter i [[Ostróda|Osterode]] (dagens Ostróda).<ref>Petre, s. 118</ref> I rekkefølge fra venstre til høyre kom marskalk [[Michel Ney]]s VI korps ved Mława, Nicolas Soults IV korps ved Gołymin, [[Louis Nicolas Davout]]s III korps ved Pułtusk og Jean Lannes ved Serock. Marskalk [[Pierre François Charles Augereau|Pierre Augereau]]s VII korps var reserve bak buen ved Płońsk. Marskalk [[Joachim Murat]]s kavalerireserve tok vinterkvarter i distrikter nær de bakre linjene, bortsett fra divisjonsgeneral (fransk: Général de division) Louis Michel Antoine Sahucs 4. dragondivisjon, som var underlagt Bernadotte, divisjonsgeneral Antoine Lasalles lette kavaleridivisjon som patrujerte Soults front.<ref>Petre, s. 119-120</ref>