Redigerer Slaget ved Marne (avsnitt)

==Bakgrunn==
Etter fiendtlighetens innledning den 3. august satte den tyske krigsmakten inn sitt hovedangrep i [[Belgia]] og nordre Frankrike i henhold til [[Schlieffenplanen]] gjennom [[slaget om grensene]]. Etter å ha [[Beleiringen av Liège|inntatt]] nøkkelposisjonen [[Liège]] forflyttet de tyske første, andre og tredje arméer seg gjennom Belgia inn i nordre Frankrike. Mot dem sto den belgiske arméen, som trakk seg tilbake til [[Antwerpen]], det [[British Expeditionary Force|britiske ekspedisjonskorpset]] og den franske 5. armé. Franskmennene og britene ble beseiret i slagene ved Sambrai og Mons 21.-24. august og tvunget til å gjøre retrett.

I mellomtiden hadde den franske offensiven øst i Elsass-Lothringen, som skulle følge [[Plan XVII]] mislyktes. Den franske øverstkommanderende, general [[Joseph Joffre]], hadde innsett faren i nord og forsøkte å dra ut forband i strid i øst for å transportere dem vestover for å stoppe tyskernes offensiv. Joffre forsøkte å samle de retretterende troppene til et slag for å stoppe tyskerne, men den raske tyske fremmarsjen gjorde at han hele tiden måtte trekke linjen bakover. Samtidig samlet [[Paris]]' militærguvernør, general [[Joseph Gallieni]] sammen forband for byens forsvar.

I [[slaget ved St Quentin]] 29. august lyktes den franske 5. arméen i å stoppe den tyske 2. arméens offensiv. Den behøvde å hvile seg en dag for å organisere seg. Samtidig så den tyske 1. arméens øverstkommanderende, general von Kluck, muligheten til å angripe den franske 5. arméen i flanken. Det hadde også oppstått en luke til 2. armé. Denne luken ble kun dekket av kavaleri. Kursendringen innebar at Schlieffenplanens idé om å gå vest for Paris ble gitt opp.