Redigerer Slaget ved Lipariøyene (avsnitt)

==Slaget==

Etter landsuksessen ved [[Slaget ved Agrigentum|Agrigentum]] på [[Sicilia]], følte romerne seg sikre nok til å bygge en flåte som ga dem muligheten til kontroll over [[Middelhavet]]. Republikken klarte å bygge en flåte på omtrent 150 [[galei]]er og drille nødvendige mannskaper i løpet av to måneder. Patriseren og konsulen [[Gnaeus Cornelius Scipio]] fikk kommandoen over de 17 første skipene, og seilte til Messana for å forberede ankomsten av resten av flåten og seilasen til Sicilia.

Mens Scipio befant seg i sundet mottok han informasjon om at garnisonen ved Lipara var villig til å gå over på romernes side. Hendelsene som fulgte er vanligvis beskrevet som en forrædersk handling fra [[Karthago|karthagenerne]]s side, men kildene - som stort sett var pro-romerske - går ikke i detalj rundt omstendighetene. Scipio lot ikke muligheten til å erobre en viktig by uten kamp gå fra seg, og seilte mot Lipara. Da romerne ankom havnen, lå en avdeling av karthagenske skip i bakhold, anført av Hannibal Gisco (generalen som ble slått ved [[Slaget ved Agrigentum|Agrigentum]]) og Boodes. Romerne ble blokkert inne i havna og ga seg uten stor motstand. De uerfarne mannskapene fikk panikk og flyktet, og konsulen ble tatt til fange. Hans kløktighet ble belønnet med den nedsettende tilnavnet ''Asina'', som betyr [[esel]] på [[latin]].

Hendelsen ved Lipara førte ikke til en slutt på den første punerkrig, eller Scipio Asinas karriere. Kort tid etter fikk han sin hevn da juniorkonsulen, Gaius Duilius,  vant [[slaget ved Mylae]].